Eg er i innspurten med ny diktsamling og treng hjelp til å bestemme meg for ein tittel. Difor spør eg deg: Kva skal den nye diktsamlinga mi heite? Eg kan ikkje love å følgje fleirtalet, men håpar på nye forslag og argument for og imot dei alternativa eg allereie har. Du kan stemme på to tittelforslag.
Tematisk er dikta ei vidareføring av Framandkar, men del to fokuserer på foreldre-erfaringar og del tre på kjærleiken.
Det har nå gått to og et halvt år siden jeg ble meldt til barnevernet , og ett og et halvt siden saken ble avslutta. Siden januar har faren hatt den daglige omsorgen. Jeg føler meg derfor ikke lenger like sårbar og tror tida er moden for å fortelle åpent om mine erfaringer. Jeg vil også prøve å sette mine erfaringer inn i en større sammenheng.
Hver dag tar jeg trikken til og fra jobb. Der henger en plakat for Redd Barnas “Vennligst forstyrr”-kampanje. Den provoserer meg. Ikke fordi jeg ikke tror det finnes barn som har det bedre andre steder enn hos sine foreldre. Barn er både foreldrene og samfunnets ansvar. Kampanjen provoserer meg fordi jeg vet litt om det å være den som blir forstyrra. Les mer »
“Vi krever at Regjeringen opphever Rikshospitalets monopol på å bestemme hvem som skal få kjønnsbekreftende behandling (stille Gender Identity Disorder (GID) -diagnoser). Dette innebærer:
a) at fagpersoner utenfor Rikshospitalet tillates å stille GID-diagnoser.
b) at Rikshospitalet må behandle pasienter som har fått GID-diagnoser av fagpersoner utenfor Rikshospitalet. Les mer »
Det er ganske nøyaktig ett og et halvt år sia Framandkar kom ut. Mange debutanter klager over at vi blir behandla som ferskvare (og det er de av oss som får noen oppmerksomhet i det hele tatt). Men vi leses fortsatt. Det er blogger og forfatter Ida Jacksons bloggpost bevis på. Slik skriver hun om Framandkar:
“Diktene er likevel mye større enn tematikken. Hvert enkelt er rett og slett en oppvisning i godt, poetisk håndtverk, og fremmedgjøringen, fortvilelsen og møtene med psykiatrien som Tarald beskriver er noe mange flere kan kjenne seg igjen i. Selv om Framandkarens historie er fremmed for de fleste av oss, er følelsen av å være fremmed noe allment.”
Jeg er nå i gang med andre gjennomgang av det som ser ut til å bli mi andre diktsamling. Mye av jobben består i å skille ut de dikta som ikke har noe der å gjøre. Jeg legger noen av dem ut her.
Jeg tror det er lov å håpe nå. Manuset har vært innom forlaget en gang og er nå sendt inn for andre gang. Ingen har lovd meg noe og jeg veit at det tar tid før den eventuelt blir klar for utgivelse. Men det er et manus og jeg har gjort det en gang før.
Kriminalromanen er lagt på hylla til jeg en vakker dag får arbeidsstipend. Barneboka lider samme skjebne, men må kanskje vente lenger.
Derimot lysner det for de erotiske novellene som ingen forlag vil ha. Jeg har bestemt meg for å utgi dem selv og leiter etter folk som vil lese korrektur. På et tidspunkt må jeg også finne en forsideillustrasjon og tittel som passer. Det sistnevnte bør jeg klare å fikse selv, men utstyrt med minimal visuelle evner trenger jeg hjelp til forsida. Så hvis du har visuelle evner og ser deg tjent med å jobbe for hederlig omtale, knapper, glansbilder og så mange eksemplarer av den ferdige boka du vil ha – ta kontakt!
Nei, dette er ikke avslutningen på blogg-eventyret, bare en midlertidig tenkepause. Det er altfor lenge sia forrige innlegg. Det skyldes ikke at jeg ikke har noe å blogge om, for det har jeg. i bøtter og spann. Men hodet mitt har de siste månedene vært fullt av en ting: Kjæresten min. Les mer »
I arbeidet med Framandkar oversatte jeg alle dikta fra bokmål til nynorsk i et siste desperat forsøk på å få diktsamlinga utgitt. Og det funka.
Noen av dikta lar seg dessverre ikke oversette p.g.a. rim, rytme eller subtile betydningsforskjeller. Her kommer ett av dikta som skulle vært med i Framandkar:
Det var det den butikkansatte sa da jeg spurte om de hadde boka mi inne. Dette var under Litteraturfestivalen, der jeg var invitert til å lese. Jeg synes å huske at de pleide å ha bøker av alle forfatterne som deltok under festivalen da jeg var der første gang, i 2003.
Det er kanskje urettferdig å henge ut Norlis bokhandel på Lillehammer spesielt. Det kunne vært nesten hvilken som helst bokhandel i Norge. De tar inn ett eksemplar av hver diktsamling hvis de må. Hvis dette ene eksemplaret blir solgt, tar de ikke inn et nytt.
Jeg veit ikke om de tenker at de som vil ha akkurat den diktsamlinga får ta til takke med ei anna. Ei diktsamling er ei diktsamling, liksom.
Men jeg synes ikke det er særlig rart at diktsamlinger ikke selger, når de få som faktisk selger litt ikke er tilgjengelig i bokhandelen.
For første gang står jeg i år på festivalens offisielle program. Torsdag 28. mai er jeg en av debutantene (fjorårets) som leser i Parken under Debutantene kommer kl. 11.00. Årets tema er Sannhet, så det passer jo bra.
Skjærtorsdag skal jeg lese fra Framandkar på Det grønne hjørnet i regi av SAFIR. SAFIR (Senter for Frivillig Innsats i Rusfeltet) er et samarbeid mellom Røde Kors og Kirkens Bymisjon Oslo.
Hvor: Platous gate 2
Når: kl. 19.00 (dørene åpner 18.00)
Oppdatering: Lydfil fra opplesninga, som inneholdt både tekster fra Framaandkar og nyskrevne dikt, kommer muligens seinere. En av dem som hørte på opplesninga var Isabelle, som hadde vært så snill å oversette noen av dikta mine til fransk. Du kan lese dem her.
Eg utvatnar ekteskapet
fråtek born rett til far
eller mor
(ingen er vel heilt sikre)
Min eksistens
er eit overtramp mot Nina Karin
personleg
og hennar Gud som berre skapar
utsider
kropp, biologi
to uforanderlege kjønn
no og i all æve
Kjærleik er ein anakronisme
Sjela er ein mutasjon
Ja
eg har kome for å øydeleggje
din sjelefred
Eg talar om ein kjærleikens Gud
om Ordet som vart menneske
om verda som endrar seg
mellom Guds hender
framleis
Sjølv ikkje du
kan gjere ordet ufritt
Heller ikkje du kan hindre
kjærleiken
Diktet er skrevet som reaksjon på den siste tidens debatt om at hurpa får Fritt Ords pris. Ble lest av forfatteren under markeringen 5. mai kl. 18.00 på Christian Fredriks plass. Det kan selvsagt brukes når som helst av hvem som helst så lenge det framgår at det er jeg som har skrevet det.
Jeg har sett “Milk”. Fantastisk bra film! Og en veldig viktig film. Den handler om Harvey Milk og amerikansk homohistorie.
Filmen klarer på en glimrende og opprørende måte å få fram de personlige kostnadene ved rettighetskamp. Da tenker jeg ikke først og fremst på at han ble drept, men på hvordan engasjementet hans gikk ut over mennesker rundt ham.
Nina Karin Monsen, en gang feminist, nå ansett av de fleste som ravende gal, har fått Fritt Ords pris.
“Hun får prisen for sine gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt, opplyser stiftelsen Fritt Ord i en pressemelding.” Dagsavisen
Hvordan bidrar feilinformasjon og angrep på en sårbar gruppe mennesker til “en friere offentlig debatt”? Og har noen opplevd hennes nedsettende uttalelser om homofile og andre kjønnsoverskridere som “gjennomreflekterte”? Ikke på denne sida av årtusenskiftet i alle fall.
Ettersom jeg er i konstant pengeknipe vurderer jeg å finne meg min egen svake gruppe å angripe offentlig, men de fleste er opptatt. Kanskje det er på tide at jeg lar alle mine fordommer, vrangforestillinger og stereotyper om eldre kvinner komme offentlig til uttrykk? Jeg kan fint begrunne det filosofisk også om nødvendig.
Men i motsetning til Monsen er jeg bare en fattig transhomse på arbeidspraksistiltak. Hva i all verden hun skal med 400 000 i tillegg til fast lønn som statsstipendiat overgår min forstand.
De siste månedene har jeg vært på en del debatter om fildeling og litteratur. Omtrent alle i bransjen mener at litteraturen vil digitaliseres. Det er bare et spørsmål om tid. Nå har jeg også sett filmen “Urospredere”.
Framandkar solgte 1384 eksemplarer i fjor, hvorav 1000 gikk tiil innkjøpsordninga. Resultatet er 18 000 kr i royalties som kommer omtrent når skatten skal betales.
Jeg er tildelt et diversestipend på kr. 30 000 fra Statens Kunstnerstipend. Hurra!
Jeg har fått negative svar fra nesten alle forlaga jeg sendte barneboka til.
I anledning Cupidos 25-årsjubileum har de samla de beste novellene. Det blir bokbad på Litteraturhuset 22.april. Jeg deltar med novella “Mellom blokkene”.
Hvis noen har tips til hvordan jeg kan få ut barneboka mi eller mine samlede erotiske noveller er det bare å gi beskjed!
Nei, det skal ikke handle om at vi trenger nye begreper, mer presise begreper, for å snakke om kjønn. Selv om vi absolutt trenger det.
Denne gangen handler det om å være lykkelig uten å våge å kalle det lykke. Det handler om at orda er oppbrukte, tømt for innhold. Jeg er verdens heldigste, men kvir meg for å uttrykke det slik av frykt for at det skal avsløres som usant eller kortvarig. Jeg vil skrive side opp og side ned om hvor fantastisk livet kan være, men orda kommer ikke. Les mer »
