Bokmål? Nynorsk? SAMNORSK!

I arbeidet med Framandkar oversatte jeg alle dikta fra bokmål til nynorsk i et siste desperat forsøk på å få diktsamlinga utgitt. Og det funka.

Noen av dikta lar seg dessverre ikke oversette p.g.a. rim, rytme eller subtile betydningsforskjeller. Her kommer ett av dikta som skulle vært med i Framandkar:

Jeg drar til min fars hus
slepende
på en koffert

Ei datter uten latter
En sønn uten kjønn

“Diktsamlinger selger ikke”

Det var det den butikkansatte sa da jeg spurte om de hadde boka mi inne. Dette var under Litteraturfestivalen, der jeg var invitert til å lese. Jeg synes å huske at de pleide å ha bøker av alle forfatterne som deltok under festivalen da jeg var der første gang, i 2003.

Det er kanskje urettferdig å henge ut Norlis bokhandel på Lillehammer spesielt. Det kunne vært nesten hvilken som helst bokhandel i Norge. De tar inn ett eksemplar av hver diktsamling hvis de må. Hvis dette ene eksemplaret blir solgt, tar de ikke inn et nytt.

Jeg veit ikke om de tenker at de som vil ha akkurat den diktsamlinga får ta til takke med ei anna. Ei diktsamling er ei diktsamling, liksom.

Men jeg synes ikke det er særlig rart at diktsamlinger ikke selger, når de få som faktisk selger litt ikke er tilgjengelig i bokhandelen.

Opplesning på Litteraturfestivalen på Lillehammer

For første gang står jeg i år på festivalens offisielle program. Torsdag 28. mai er jeg en av debutantene (fjorårets) som leser i Parken under Debutantene kommer kl. 11.00. Årets tema er Sannhet, så det passer jo bra.

Opplesning 21.mai

Skjærtorsdag skal jeg lese fra Framandkar på Det grønne hjørnet i regi av SAFIR. SAFIR (Senter for Frivillig Innsats i Rusfeltet) er et samarbeid mellom Røde Kors og Kirkens Bymisjon Oslo.

Hvor: Platous gate 2

Når: kl. 19.00 (dørene åpner 18.00)

Oppdatering: Lydfil fra opplesninga, som inneholdt både tekster fra Framaandkar og nyskrevne dikt, kommer muligens seinere. En av dem som hørte på opplesninga var Isabelle, som hadde vært så snill å oversette noen av dikta mine til fransk. Du kan lese dem her.

Dikt til Nina Karin Monsen

Vin vert vatn

Eg utvatnar ekteskapet
fråtek born rett til far
eller mor
(ingen er vel heilt sikre)
Min eksistens
er eit overtramp mot Nina Karin
personleg
og hennar Gud som berre skapar
utsider
kropp, biologi
to uforanderlege kjønn
no og i all æve
Kjærleik er ein anakronisme
Sjela er ein mutasjon

Ja
eg har kome for å øydeleggje
din sjelefred
Eg talar om ein kjærleikens Gud
om Ordet som vart menneske
om verda som endrar seg
mellom Guds hender
framleis
Sjølv ikkje du
kan gjere ordet ufritt
Heller ikkje du kan hindre
kjærleiken

Diktet er skrevet som reaksjon på den siste tidens debatt om at hurpa får Fritt Ords pris. Ble lest av forfatteren under markeringen 5. mai kl. 18.00 på Christian Fredriks plass. Det kan selvsagt brukes når som helst av hvem som helst så lenge det framgår at det er jeg som har skrevet det.

Kino-opplevelse

Jeg har sett “Milk”. Fantastisk bra film! Og en veldig viktig film. Den handler om Harvey Milk og amerikansk homohistorie.

Filmen klarer på en glimrende og opprørende måte å få fram de personlige kostnadene ved rettighetskamp. Da tenker jeg ikke først og fremst på at han ble drept, men på hvordan engasjementet hans gikk ut over mennesker rundt ham.

Dikt av Øystein S. Ziener

Min favorittpoet og forbilde. Utdrag fra Mellom munnen: Mannen (1995) :

fotografisk

Alltid denne sårbarheten
i andletet ditt

spor
av eit anna
og skadeleg språk

[...]

400 000 kr i homofobi-belønning

Nina Karin Monsen, en gang feminist, nå ansett av de fleste som ravende gal, har fått Fritt Ords pris.

“Hun får prisen for sine gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt, opplyser stiftelsen Fritt Ord i en pressemelding.” Dagsavisen

Hvordan bidrar feilinformasjon og angrep på en sårbar gruppe mennesker til “en friere offentlig debatt”? Og har noen opplevd hennes nedsettende uttalelser om homofile og andre kjønnsoverskridere som “gjennomreflekterte”? Ikke på denne sida av årtusenskiftet i alle fall.

Ettersom jeg er i konstant pengeknipe vurderer jeg å finne meg min egen svake gruppe å angripe offentlig, men de fleste er opptatt. Kanskje det er på tide at jeg lar alle mine fordommer, vrangforestillinger og stereotyper om eldre kvinner komme offentlig til uttrykk? Jeg kan fint begrunne det filosofisk også om nødvendig.

Men i motsetning til Monsen er jeg bare en fattig transhomse på arbeidspraksistiltak. Hva i all verden hun skal med 400 000 i tillegg til fast lønn som statsstipendiat overgår min forstand.

Kritikk fra André Oktay Dahl i Dagbladet

Mindre balansert dekning hos Aftenposten

Fildeling

De siste månedene har jeg vært på en del debatter om fildeling og litteratur. Omtrent alle i bransjen mener at litteraturen vil digitaliseres. Det er bare et spørsmål om tid. Nå har jeg også sett filmen “Urospredere”.

Forfatter-oppdatering

Framandkar solgte 1384 eksemplarer i fjor, hvorav 1000 gikk tiil innkjøpsordninga. Resultatet er 18 000 kr i royalties som kommer omtrent når skatten skal betales.

Jeg er tildelt et diversestipend på kr. 30 000 fra Statens Kunstnerstipend. Hurra!

Jeg har fått negative svar fra nesten alle forlaga jeg sendte barneboka til.

I anledning Cupidos 25-årsjubileum har de samla de beste novellene. Det blir bokbad på Litteraturhuset 22.april. Jeg deltar med novella “Mellom blokkene”.

Hvis noen har tips til hvordan jeg kan få ut barneboka mi eller mine samlede erotiske noveller er det bare å gi beskjed!

Ellers er jeg kanskje i gang med ny diktsamling.

Mangel på ord

Nei, det skal ikke handle om at vi trenger nye begreper, mer presise begreper, for å snakke om kjønn. Selv om vi absolutt trenger det.

Denne gangen handler det om å være lykkelig uten å våge å kalle det lykke. Det handler om at orda er oppbrukte, tømt for innhold. Jeg er verdens heldigste, men kvir meg for å uttrykke det slik av frykt for at det skal avsløres som usant eller kortvarig. Jeg vil skrive side opp og side ned om hvor fantastisk livet kan være, men orda kommer ikke.

Politikk og identitet

Hvilken identitet jeg har, formidles til omverdenen gjennom mine handlinger. Uten at jeg gjør noe, vil ikke min identitet få betydning for noen andre enn meg selv. Identiteten er privat.

En handling i denne sammenhengen kan være å kle meg på en måte som signaliserer en type identitet. De fleste mennesker vil ha behov for å bli sett på en måte som samsvarer med deres identitet. Dette er også privat.

Noen mennesker vil føle sterkt ubehag over at kroppen signaliserer en annen kjønnsidentitet enn det de oppfatter som sin. Dette sterke ubehaget kan kureres gjennom hormonbehandling og kirurgi. Forutsatt at ubehaget ikke har andre årsaker, vil personen oppleve økt trivsel og bedre psykisk helse.

Samfunnet er tjent med at sykdom behandles og funksjonshemmede får hjelpemidler, slik at størst mulig andel av befolkningen kan bidra i arbeidslivet eller på andre måter. Med et sosialt system som det norske, er det altså et statlig ansvar at befolkninga har tilgang til helsetjenester.

Legg merke til at jeg så langt ikke har nevnt mann eller kvinne. Etter mitt syn er det totalt irrelevant hvorvidt en person oppfattes eller oppfatter seg selv som mann, kvinne, tredjekjønna, mellomkjønn, tokjønna o.s.v. Retten til kjønnsbekreftende behandling bør være lik for alle, enten man befinner seg innenfor eller utenfor to-kjønnssystemet.

Samtidig vil det være idioti å kreve at alle gjennomgår samme behandling. Alle personer med behov for kjønnsbekreftende behandling (uansett kjønn) bør selv få avgjøre hvilken behandlingsform hin trenger for å fungere optimalt. Det er altså styrken og omfanget av ubehaget ved den kjønna kroppen som bør legges til grunn for evt. behandling, ikke identiteten.

Dette er bare uttrykk for min personlige mening, som jeg gjerne vil diskutere med andre

Guttejenter

Hvis noen ville hatt fordeler av å identifisere seg som guttejente, er det meg. Hvis jeg hadde holdt meg til den tradisjonelle guttejente-fortellinga under utredninga på GID-klinikken, ville jeg kanskje fått riktig diagnose og dermed også behandling.

Men jeg nekta.

Tips til regnskap for forfattere

Det begynner å nærme seg tid for selvangivelsen. Grøss og gru! Spesielt siden regnskapet mitt for 2008 ble stjålet sammen med alt det andre jeg hadde i sekken og på datamaskinen. Jeg kunne selvsagt vært så naiv at jeg regna med at tyven ville føre selvangivelsen for meg, men det er jeg ikke.

Det er uansett på tide å tipse alle mine kollegaer om Regnskapsprogram for billedkunstnere (gratis). Det er et Exel-basert opplegg som veldig lett lar seg tilpasse forfatteres økonomi.

Sjekking og sånt

De gangene jeg har lyktes i denne sporten, har jeg opptrådt selvsikkert og tilsynelatende uten tvil. Det skemmende aspektet er når det er noe(n) man virkelig vil ha. Da blir det plutselig mer enn en lek – blodig alvor. Så lenge det bare er en lek, er jeg full av selvironi og humor. Når det ligger mer bak, blir jeg stum og sjenert og mindre beleven.

Ny PC – nye muligheter

Først vil jeg si at Gjensidige er et bra forsikringsselskap. Det tok under ei uke fra tyveriet av sekken  min ble meldt til jeg fikk erstatning. Det  var en stor lettelse å kjøpe seg ny datamaskin! Endelig kan jeg skrive igjen!

Mitt nye vidunder heter Asus EeePC og er en sånn søt liten sak. Det eneste jeg savner hittil er CD-rom, men siden den var 1000 kr billigere enn alternativet, får jeg nok snart råd til skjerm til den gamle stasjonære og kan bruke den til sånt. I går posta jeg min første video på YouTube (engelsk). Jeg tror ikke akkurat at det blir noen vane, ettersom jeg ikke liker å se eller høre meg selv. Det er mye jeg ennå ikke har satt meg inn i, men det ser ut til at Skype kan funke på denne, så da er det flere jeg kjenner som blir glade.

Sett transmenn på kartet!

Ideen bak “Transmen Mapping”-prosjektet er å synliggjøre transmenn. Målet er å vise at vi finnes og at vi er mange flere enn de fleste tror. Man legger inn seg selv med sted og evt. bilde.

Forfatter frastjålet PC på biblioteket

Jeg hadde vært på litteraturhuset for å skrive. På veien ut møtte jeg Kristine Tofte. Vi ble stående å prate om det å bære rundt på ting; nyttig og unyttig.

I stedet for å gå de få hundre metrene hjem med min bærbare PC, gikk jeg rett til biblioteket. Der satte jeg fra meg den tunge sekken ved krim-hylla og snudde meg for å finne noe jeg ikke allerede hadde lest. Det var mindre enn en meter mellom meg og sekken. Likevel klarte noen å snappe den med seg ut at jeg la merke til det.

Ikke før jeg var ferdig med å studere krimtitlene, gikk det opp for meg at sekken var borte. Den alltid nærværende sekken med stiftemaskin, egenandelskort, cola, minnepinne og PC var som sunket i jorda.

Forsikringspapirer og anmeldelse er levert. Det tar nok ei stund før jeg kan si at jeg igjen blogger fra egen PC. Hvis noen mot formodning skulle finne sekken, PC eller bare minnepinnen, kan de levere det på Litteraturhuset i Oslo. Men jeg har mine tvil om det var de litterære utgytelsene mine som frista tyven.

Barnebok sendt

I dag sendte jeg barnebok-manuset til fire forlag. Jeg er veldig glad i Tiden, forlaget som ga ut diktsamlinga mi, men de utgir ikke barnebøker. Det føles litt som å begynne på begynnelsen igjen. Det skal sies at jeg  sikkert kunne bedt om mer hjelp fra dem, men jeg trives med å ha mest mulig kontroll selv.

Håpet er at ett av de fire forlagene skal se potensialet og koble meg med en illustratør jeg kan samarbeide med videre. Jeg føler meg nemlig langt fra ferdig med Pappa Pernille og Paul.

Hvis ingen av de fire vil ha den, får jeg se på evt. tilbakemeldinger, kanskje skrive om og sende tilbake, eller sende til andre aktuelle forlag. Jeg har det jo heldigvis med å ikke gi meg så lett.

Det irriterer meg

Oslo er byen der snøen ligner finkorna sand. Centimeterdyp ligger den på fortauene og feies (sic!)vekk fra gatene, som om det faktisk dreide seg om sand. Hadde det enda vært sand, ville man i alle fall fått feste mot blankholka som ligger nederst…

Nå har det snødd i flere uker, men det ser ikke ut som om noen har tenkt på å finne fra skikkelgie brøytebiler eller lastebiler for å kjøre vekk snøen. Kanskje de tror at snøens konsistens og dybde beskytter byens innbyggere mot lårhalsbrudd når de faller? I såfall synes jeg de ansvarlige burde utrede om det faktisk stemmer. Jeg vil faktisk tro at det ikke har noen betydning. Det har derimot kombinasjonen fem cm snø over blankpolert is…