Vårrengjøring

I omtrent ti år har jeg tenkt på å fjerne døde linker og oppdatere informasjon. Omsider fikk jeg gjort det, og gitt bloggen nytt utseende i samme slengen. Litt generell opprydning ble det også. Borte er informasjon om kattene og linkene til venner og bekjente i sidemenyen (sorry).

Mens jeg rydda, sjekka jeg blant anna hvor man finner bøkene mine nå. Det er 13 år sia Framandkar kom ut, men den finnes faktisk fortsatt i en nettbutikk! Frikar finnes i et par andre. Hvis du vil ha et signert eksemplar, kan du sende meg en epost (jeg har restopplag). Sprik er fortsatt tilgjengelig på ebok.no (oppdatert lenke på boksida).

Så hvorfor denne plutselige handlekrafta? Jo, jeg har et par prosjekter på gang. Først ble jeg spurt om å skrive et essay i en antologi som kommer til høsten. Dette ga meg inspirasjon til å begynne å skrive på en kriminalroman. Igjen. Jeg har prøvd før uten å fullføre, men tenker at det gjelder å prøve helt til man får det til. Koronapandemien gjør at jeg føler meg mer som en del av samfunnet enn på lenge, så det har også hjulpet. Takka være essayantologien, fikk jeg også ordna nytt forfatterportrett.

Foto: Aina Hansson 2021

Gi meg gjerne beskjed hvis du finner døde lenker eller utdatert informasjon på informasjonssidene!

Boksalg under Europride 2014

Framandkar og Frikar selges til redusert pris i Pride Park (Rådhusplassen i Oslo, 25.-28.juni) på Skeive Kunstneres område «Queer art».  Der er også 8 av fotografiene mine utstilt til salg. Kortterminal tilgjengelig. Opplesninger annonseres separat.

Sprik selges med 10% rabatt via sellfy mens priden varer (20.-28.juni).

Esben Esther om Sprik

Esben Esther Pirelli Benestad har lest Sprik og skrevet en omtale jeg er svært takknemlig for å få publisere her i sin helhet:

”Sprik”

av Tarald Stein
Utgitt i 2014 på hans eget forlag.
143 sider, 19 fortellinger, mange er tidligere publisert i Cupido

En velskrevet bok både til å le, gråte, smile og bli kåt av

Dette er en bok eller mer presist: En novellesamling som, ifølge ham selv i forordet, speiler hans egen utvikling fra ”forsøksvis heterofil kvinne til gjenkjennelig homofil mann”. Novellene er selvstendige fortellinger åpenbart inspirert av et mangfoldig og seksualitetselskende liv.

La meg si det med en gang: Dette er mer enn hetero/homo, dette er mer en trans. Her brytes heteronormene på så mange forskjellige vis at boken i pornografisk forstand, samlet sett, må representere et systemskifte.

Tarald Stein skriver godt. Språket flyter lett på hver eneste side, hva enten det utfolder seg og bokmål, nynorsk eller engelsk. Setningene er korte, men gir alle de detaljene og beskrivelsene vi trenger for å kunne ”se” hva Tarald skriver om. Skiver han om ALT? – Nei, selvsagt ikke alt tenkelig, men langt mer enn vi vanligvis får fra en enkelt forfatter. Alle novellene, så nær som en, har en hovedperson som forteller i jeg-form.

Denne hovedpersonen eier erotikkens, sensualitetens og kåthetens nådegave, hva enten han/hun (eller hen?) beskriver seg i besittelse av en våt skjede eller en stivnende pikk.

En venn sa en gang til meg at god porno kan man bare lese i 7 minutter av gangen. Det er noe i det. Boken Sprik er en ”pageturner” i den forstand at en jages fram mot ett eller flere klimaks i hver fortelling (novelle), men det er ikke så lett å ta mer enn to av gangen.

Det er lett å bli kåt av denne boken, og kåtheten kommer selv om Tarald vandrer fra homo, til hetero, til trans, trekant eller kikking. Tidvis er det som det han forteller ennå ikke har egnede ord, – vi forstår det likevel! Poenget er at han tar oss med. Han bruker landskapsbilder, underfundigheter, humor, saftighet og barsk romantikk iblandet skjøre og sterke følelser. Tarald Stein eier mangfoldighet også i erotikken.

Kanskje er det nettopp dette: Vennlig og kjærlig å bli tatt inn i livets, seksualitetens og erotikkens mangfoldige verden, som gjør denne boken så inderlig sexy? Her får man både le og gråte, her kan man bli stive og like fullt våte.

Mai 2014, Esben Esther Pirelli Benestad

Sprik på nynorsk, bokmål og litt engelsk

Da jeg prøvde å få utgitt Sprik på tradisjonelle forlag, var ei av hindringene at jeg ikke ville samordne målformene. Jeg skreiv novellene på den målforma jeg mente passa best, og jeg så ingen grunn til å forandre på det. Jeg mener at nynorsk og bokmål er verktøy, ikke fengselsceller. Systemet i Norge er en konsekvens av at altfor få skriver og leser nynorsk, og det å skrive på nynorsk kan derfor ha noen fordeler. Systemet er ikke laga for språkanarkister som meg, som gjerne vil blande målformene i ei og samme bok. Hvordan kategoriserer man ei sånn bok?

Så lenge jeg ikke melder boka på innkjøpsordninga (som er dyrt og ganske bortkasta for brukslitteratur) og gir den ut selv, er det absolutt mulig å blande målformene i samme bok. For å understreke poenget (eller fordi jeg tilfeldigvis hadde den liggende) har jeg inkludert ei novelle på engelsk også.

Jeg tror selve kategorien nynorsk avskrekker en del bokmålslesere, og at midlene som brukes for å holde liv i nynorsk av og til virker stikk motsatt. Jeg er overbevist om at mange bokmålslesere bare innbiller seg at nynorsk er vanskelig, og dermed skyr bøker merka nynorsk. Dermed tror jeg også at det kan hjelpe nynorsken å inkluderes i ei bok med bokmålstekster. Det spørs om min lille erotikk-bok kan bidra til de helt store forandringene på egenhånd, men ett sted må man begynne.

Forøvrig er jeg tilhenger av samnorsk.

Lansering: SPRIK

E-boka kan foreløpig kjøpes:

• Sellfy (Billigst og kanskje mest kronglete for deg – mest penger til meg. 10 Euro, krever PayPal-konto)
• Digitalbok.no (kr 119,-)
• Ebok.no (kr 119,-)

Foreløpig bare tilgjengelig i epub-format, men ta gjerne kontakt dersom du ønsker den i andre formater!

Sprik for menn

Selv om det er flest kvinner som leser erotikk, tror jeg at det finnes menn som også gjør det, eller ville gjort det dersom ikke erotikken hadde så tydelig kvinnestempel. Og spesielt tror jeg mange menn vil ha glede av å lese Sprik. De fleste hovedpersonene er menn, gjerne ganske vanlige menn som jeg tror det er lett å kjenne seg igjen i.

Novellene har en god del humor og leker med forventninger til sjangeren, samtidig som runkabiliteten er høy. I de fleste tilfellene handler sexen om penetrering. Sprik passer kanskje best for homofile eller bifile menn, men jeg tror også at heterofile menn vil ha glede av i alle fall noen av novellene.

Boka lanseres i morra og jeg er veldig spent!

Sprik for kvinner

Det er visstnok flere kvinner enn menn som leser erotikk. Den gangen jeg begynte å skrive erotiske noveller framstod jeg fortsatt som kvinne. Jeg la sjelden skjul på hva jeg skreiv, og når jeg fortalte at det var mest homoerotiske noveller var det overraskende mange kvinner som betrodde meg at de likte tanken på to menn som hadde sex med hverandre. Mens pornoen er full av «liksom lesbisk sex» for menn, er det mangel på homsesex for kvinner.

Sprik inneholder mye homsesex for kvinner. Mange av karakterene er menn som har sex med menn. Sjokkerende mange er også homofile menn som har sex med kvinner som et resultat av tilfeldigheter og kvinner som vet hva de vil. I tillegg er det flere av karakterene som befinner seg mellom kjønn, enten midlertidig som i «I forkledning» eller som et steg i en kjønnsbekreftende prosess.  En person i samlinga er med vilje ikke kjønnsbestemt og to hovedpersoner er transmenn. Dessuten finnes det flere karakterer som i utgangspunktet anser seg som heterofile, men som likevel har sex med en annen mann. Bare ei av novellene har bare heterofile karakterer, og bare ei novelle innholder to kvinner som har sex med hverandre.

Novellesamlinga spriker altså i alle seksualitetens himmelretninger. Det var også en av grunnene til at ingen av de etablerte forlagene ville gi den ut. De mente det ville bli vanskelig å markedsføre en samling noveller som de mente ikke ville apellere til kvinner, i en sjanger okkupert av kvinner. Jeg tror de tar feil i at kvinner ikke tenner på menn som har sex med hverandre, men det er tabubelagt. Mange av de kvinnene som betrodde meg at de tente på homsesex hadde aldri fortalt det til noen andre før.

Tross tabuet håper jeg mange vil kjøpe boka. Fordelen med e-bøker er at ingen andre trenger å vite at du leser den. Men de som tør å snakke om den kan kanskje bidra til å gi et mer nyansert bilde av hva kvinner kan tenne på.

En erotisk forfatter blir til

Skoleåret 96/97 gikk jeg på folkehøyskole med forfatterlinje. Der hadde vi mange norske forfattere som gjestelærere. En av dem var Bente Pedersen, som snakka varmt om å tjene penger på skrivinga si ved å skrive for ukeblader. Jeg fant fort ut at jeg synes ukebladnoveller («husmorporno») er kjedelige, både å lese og skrive. Men jeg gjorde et ærlig forsøk på å skrive en erotisk novelle. Den inneholdt svært få (ingen?) ord for kjønnsorganer og hadde et påtrengende feministisk-moralistisk budskap. Det burde ikke kommet som noen overraskelse at ViMenn ikke ville ha den. Etter det ga jeg opp sjangeren.

Inntil jeg en gang tidlig på 2000-tallet var på årsmøte i Nordnorsk Forfatterlag og ba Morten Wintervold lese noen av dikta mine. Hans kommentar var «Hvorfor skriver du ikke porno?» Jeg funderte litt over det. Moralismen var et tilbakelagt stadium og jeg lot meg ikke lenger skremme av tabuord og kjønnsorganer. Tida var inne. Jeg gjorde grundig research blant norske pornografiske/erotiske blader på Narvesen. Cupido ble det selvsagte valget. De andre bladene betalte for dårlig og kvaliteten var for lav.

Terskelen for å få noveller på trykk i Cupido viste seg å være akkurat passe. To ganger oppnådde jeg plassering i konkurransen, noen noveller kom aldri på trykk fordi de var for dårlige, og mange ble solgt og publisert. Det var Cupidos redaktør (den gangen Terje Gammelsrud) som opprinnelig foreslo at novellene skulle bli bok og hjalp meg med å sette dem sammen, før det ble klart at Cupido likevel ikke kunne stå for utgivelsen.

De første novellene ble trykt med pseudonymet Paradox, men jeg gikk ganske raskt over til mitt eget navn, den gangen Katarina Stein. I den perioden brukte jeg novellene til å undersøke min egen identitet og seksualitet, og de ble en viktig del av den prosessen som førte til at jeg innså at jeg er mann. Litt paradoksalt er det at jeg i den perioden stilte opp i Dagbladets magasin som et eksempel på kvinner som skrev porno. Noe som resulterte i den eneste slibrige telefonen jeg noen gang har fått.

I 2006 skiftet jeg navn til Tarald, og novellene ble etter det publisert med dette navnet. De erotiske novellene har bidratt til litt ekstra inntekter, gitt meg selvinnsikt og gjort meg flinkere til å skrive prosa. Selv om de er brukslitteratur, er jeg like stolt av dem som av dikta mine.

Forsida er ferdig

Etter en bratt læringskurve i bokdesign og god hjelp fra facebook-venner erklærer jeg nå forsida for ferdig. Slik blir Sprik seende ut:

Bokdesign

Det anbefales ikke å designe forsida på sin egen bok selv. Jeg er pent nødt til det hvis jeg vil ha ut boka, og derfor tråla jeg nettet etter innføringer i emnet. Heldigvis elsker jeg å lære nye ting, så jeg har kost meg (innimellom frustrasjonene) og fått mye hjelp underveis av venner på facebook. Hvis du i det hele tatt vurderer å gjøre det samme, har jeg satt sammen en liten leseliste av lenker. Dette bør du lese før du begynner:

• Cover Design Primer – enkelt forklart, men forfatteren illustrerer (selv med de forbedrede forsidene) hvorfor man ikke bør gjøre det selv.
• Judging a Book by Its Cover (del 1, 2 og 3) og Typefaces and Cover Design Horror Stories av Dave Bricker
• Principles of Layout Design – illustrert som bokforsider

Hvordan den ferdige forsida til Sprik blir seende ut? Vent og se! (Etter planen skal den være klar før helga)

Tarald Steins forlag

Det var egentlig ikke helt sånn jeg hadde forestilt meg mitt eget forlag. Opp gjennom åra har jeg hatt mange ideer til forlagsvirksomhet, men alle har stranda på alle ressursene som må brukes på et skikkelig forlag og som jeg heller vil bruke på skriving. Jeg hadde også forestilt meg at forlaget skulle ha et genialt navn som sa alt. Vel… I det øyeblikket jeg fylte ut skjemaet for nyregistrering av forlag stod det ganske stille i hjernen min. Jeg tviler også på om det er mulig å finne et forlagsnavn som sier alt.

Forlagets første bok blir Sprik, men det stopper neppe der. Framandkar og Frikar finnes så langt bare som papirbøker fordi jeg ikke liker tekniske kopisperrer og den lave prosentsatsen til forfatteren i normalkontrakten. Jeg har ikke særlig tro på at de skal selge noe særlig som ebøker, men synes det er rett og rimelig at de blir tilgjengelige. Det samme gjelder fremtidige bøker som i første omgang utgis av etablerte forlag. Dessuten er det mulig jeg får til epublisering for flere formater enn epub etter hvert. Lydbøker av disse har jeg også planer om, så snart den tekniske kunnskapen er på plass. Jeg liker å gjøre ting selv og lære meg nye ting, men innser at jeg da må sette prisen lavere fordi kvaliteten blir lavere enn om jeg hadde leid inn profesjonell hjelp. Samtidig tror jeg det vil gi bøkene en liten ekstra sjarm.

I tillegg drømmer jeg om å utgi sånt som svært få kan tenkes å kjøpe; bøker om snegler, kunstbøker med egenproduserte bilder, barnebøker som forlagene mener er for pedagogiske, praktbøker med dikt og bilder o.s.v. Det er bokstavelig talt bare fantasien (samt tid, økonomi, skamfølelse og litt til) som setter grenser.

Selvpublisering – fordeler og ulemper

Fordeler:

• Større andel av salgsinntekter
• Større fleksibilitet, mindre byråkratisk
• Fullstendig råderett over innhold, også når det er kontroversielt eller smalt
• Større mulighet til målrettet markedsføring av smal litteratur
• Fullstendig råderett over utforming – fra skrifttype til omslag
• Lære mer om bokbransjen, design, markedsføring og regnskap («learning by doing» – jeg har stor tro på det)

Ulemper:

• Må organisere korrekturlesing selv
• Mister forlagsredaktørenes innspill som kunne gjort boka bedre
• Økonomisk risiko (reduseres av ebok i stedet for papirbok)
• Får ikke normalforskudd
• Mange flere regler å sette seg inn i (Mva, skatt o.s.v)
• Må gjøre all markedsføring selv
• Vanskelig å bli tatt alvorlig, vanskeligere å nå ut til lesere
• Kvalifiserer ikke til organisasjonsmedlemsskap eller støtteordninger

Disse listene forutsetter jo at man har et valg. Det er det slett ikke alltid man har. Forlagene ser kanskje ikke de mulighetene du ser for boka, de tror ikke den vil selge, den passer ikke i deres profil eller mener den er for dårlig. Eller alt på en gang.

Jeg er glad i forlaget som utga diktsamlingene mine og synes det er synd at de ikke vil utgi Sprik. Samtidig ser jeg muligheter til å tjene mer ved å utgi den selv. Det føles likevel trygt at nettopp denne boka blir min første selvpubliserte:

• Jeg er ganske sikker på at innholdet holder mål, siden de fleste har stått på trykk i Cupido, en av dem kom på andreplass i konkurransen (2004), en på tredjeplass (2011). I tillegg har jeg i flere perioder jobba med å forbedre dem.
• Jeg har allerede utgitt to seriøse bøker. Sprik er ikke høyverdig litteratur, men brukslitteratur og trenger ikke å bli tatt seriøst.
• Novellene slipper å oversettes til én målform, men kan publiseres i den språkdrakten som kler hver enkelt best.
• Sprik har større mulighet for å selge godt enn det meste annet jeg kan finne på.

Samlede erotiske verk – Sprik

I 2004, det andre året jeg sendte inn noveller til Cupidos novellkonkurranse, fikk jeg en telefon fra daværende redaktør Terje Gammelsrud: Om jeg kunne tenke meg å gi ut en erotisk novellesamling? Da hadde jeg til sammen skrevet ca 8 noveller. De kommende åra skreiv jeg flere noveller som kom på trykk i bladet og ei stund jobba jeg og Terje målretta mot en utgivelse.

Etter hvert ble det klart at Cupido ikke kunne stå for utgivelse, men tanken på å samle dem i bokform har ligget i bakhodet siden. For noen år siden sendte jeg novellene til flere etablerte forlag, men ingen ville utgi dem. Delvis skyldtes det spriket i språk og målgruppe, delvis det faktum at erotiske noveller ansees som mindre stuerene enn erotiske romaner.

Ebøkenes inntog så jeg som en mulighet til å redusere produksjonskostnadene ved selvpublisering, i tillegg til at det skamfulle ved å lese runke-litteratur kunne reduseres. Hittil har moms-bestemmelsene hindra meg. Som forfatter er jeg ellers unntatt moms, og jeg skjønner ærlig talt ikke bæret av reglene. Men nå hopper jeg i det uansett. Jeg regner ikke med å bli rik, men håper på litt småpenger innimellom.

Dette har jeg gjort så langt:

• lagt tekstene inn i InDesign, laga innholdsfortegnelse
• skaffa ISBN-nummer, og dermed fått meg forlagsnummer
• begynt jakten på forsidefoto. Har funnet en kandidat og er i forhandlinger med fotografen.
• forsikra meg om at både digitalbok.no og ebok.no tillater erotiske noveller

Må gjøres:

• en grundig siste korrektur
• formatering til epub (fort gjort i InDesign)
• sette lanseringsdato (i løpet av våren)
• lage en markedsføringsplan
• markedsføre
• laste opp ferdig fil til nettstedene
• laste opp plikteksemplar til Nasjonalbiblioteket