Slekt

Jeg begynte med slektsforskning i 2015. Egentlig var det bare et innfall, jeg ville se hvor langt bakover en amatør kunne komme. Ganske uventa ble jeg hekta. Det tiltaler nerden i meg, og ofte er det lettere å forholde seg til døde enn levende. Det hender jeg blogger om det jeg finner og slekt generelt.

Slektstreet har jeg lagt ut på Geneanet Bloggposten Mine slektsforskningsvalg kan leses som en bruksanvisning. Jeg jobber også med å plotte inn slekta på kartet:

Morfars slekt
Mormors slekt
Farfars slekt 
Farmors slekt

Jeg bruker Legacy til å holde styr på slekta.

Oftest brukt

• Digitalarkivet – Her kan du bl.a. søke i kirkebøker og folketellinger. Stadig flere kilder transkriberes og legges inn her.
• Skanna kirkebøker – tidkrevende men nødvendig når man er ute etter informasjon som ikke finnes transkribert (lettlest) i databaser. Det er også lurt å sjekke om det finnes flere opplysninger som ikke er transkribert, og om det som er transkribert er riktig. Du må vite hvor og når hendelsen skjedde.
• Bygdebøker. Noen er digitalisert, resten kan oftest lånes på biblioteket. De nyeste er ofte ikke digitalisert, lettere å finne fram i og inneholder sikrere informasjon (fra etter digitalisering av kildene), men det er en god regel å alltid sjekke originalkildene. Takka være bygdebøkene er det mye lettere å skaffe seg oversikt over dem som bodde på landet enn i byene.

Lokalisering

Ei av utfordringene kan ofte være å finne ut hvor en gård/sted ligger i et område du ikke er kjent.

• 1881 har det beste kartet jeg har funnet hittil (bedre enn google maps), med mange lokale stedsnavn, søkbart.
• Norway’s Parishes forholder seg til soknegrensene anno 1979. Sjekk gjerne soknehistorikk i tillegg.
• Gårdsregister for Hordaland og Sogn og Fjordane, med linker til bygdebøkene på biblioteket.
• Bergenskart (kommunen). Biblioteket har derimot brukt Google maps, men uten noen søkefunksjon – lettere å navigere, men mindre nyttig.
• Kartverket har lagt ut flere historiske kart. Ikke alltid så nyttige, men veldig vakre (kan f.eks. brukes i presentasjon av slekta). Gamle kart kan også gi deg hjelp til å visualisere både tid og sted.

Slektsforskninga har gitt meg en bedre forståelse både av lokal og nasjonal historie. Spesielt er sånt nyttig for å forstå tida det er snakk om. Det finnes ganske mye lokalhistorisk informasjon på nett. Søk etter området du er interessert i. Også billedsøk kan være nyttig.

Tyding

• De eldste kirkebøkene oppgir datoer på latin og etter kirkeåret. Da er trinitatis.no et nyttig verktøy.
• Det trykte gotiske alfabetet kan være vanskeligere å forstå enn tydelig håndskrift.
• Arkivverket har laget en egen app for gotisk håndskrift. Man kan også bruke nettsida til å øve seg opp i å lese gotisk.

Hjelp å få

Når jeg står fast er det som oftest hjelp å få i ulike fora for slektsforskere på nett.

• Slektshjørnet er ei av gruppene på Facebook der folk er veldig hjelpsomme.
• Digitalarkivet har egne diskusjonsfora der du kan be andre slektsforskere om hjelp eller stille spørsmål direkte til de ulike statsarkivene.

Du skal ikke holde på lenge med slektsforskning før du støter på mormonere. For dem er slektsforskninga en del av religionen. Jeg er mildt sagt skeptisk til den sekta, men bruker noen av hjelpemidlene de har utvikla. Jeg legger imidlertid alltid inn en fotnote om at jeg reserverer meg mot å døpes etter min død, eller at noen av mine data skal brukes til det formålet. Jeg vet ikke om det nytter, men det er vel verdt et forsøk.