Innlegg tagget ‘poesi’

10-årsjubileum for Frikar

Publisert: torsdag 26 mars, 2020 av Tarald i Bransje, Frikar
Stikkord:, , , , ,

Frikar har 10-årsjubileum denne våren. Det er et bittersøtt jubileum. Jeg skulle ønske at den ikke ble min siste diktsamling. Den representerer en sorg over alt som ikke ble noe av, meninga med livet som forsvant. Men det er også fint å tenke på at jeg fikk oppfylt min store drøm om å bli forfatter, om enn kortvarig.

Når jeg i anledning jubileet deler samtlige dikt på instagram får jeg bekrefta at dikta fortsatt har et liv. Jeg får spørsmål om hvor man får tak i boka og oppdager til min store overraskelse at den fortsatt er i salg hos Haugen og Ark (som også har den 12 år gamle Framandkar!). Jeg blir reint rørt, selv om det sikkert mest skyldes tilfeldigheter og manglende avsetning.

Appen er ferdig!

Kjøp her
Sellfy-pris: 5,90€ (ca.50kr)

Framandkar handlar om identitet, kjønn og kropp. Dikta er korte og tilsynelatande enkle. Framandkar er Tarald Steins første diktsamling. Den trykte utgåva kom i 2008 på Tiden forlag, men er no endeleg tilgjengeleg som android-app. Dette er T.S. forlag si andre utgjeving, på under eit halvår.

I tillegg til alle dikta du finn i den trykte utgåva av Framandkar, finn du også 5 dikt frå Frikar og rabatt-link til Sprik.

Tarald Steins forlag
ISBN 978-82-999604-1-0

Appen er utvikla med tanke på telefon, men skal fungere på nettbrett og. For å få installere den må du kanskje godkjenne appar frå ukjende kjelder (du kan slå på sperra igjen så snart installasjonen er gjort).

Så langt har ikkje utviklinga av appen kosta anna enn tid og krefter. Dersom eg skal laste han opp til Google Play, kostar det ca 170kr/år. Kanskje eg gjer det når eg får litt ekstra pengar (noko som knapt skjer). Fjerning av annonsene vil koste 900kr/år, så det er dessverre ikkje noko eg tek meg råd til no. Det er lite sannsynleg at han vil verte tilgjengeleg for iPhone og iPad.

Veien til app

Samme dag som jeg feirer fullført skoleturné (mangler en skole, men usikker på om det blir noe av) lanserer Amnesty sin europeiske rapport og norske underskriftsaksjon. I løpet av skoleturneen har jeg mange ganger måttet forklare hvorfor jeg ble nektet behandling, om jeg er registrert som mann nå og en rekke andre spørsmål som direkte berører Norges menneskerettighetsbrudd mot transfolk. Etter hvert skal jeg legge ut flere av spørsmålene jeg har fått med utførlige svar. Men jeg trenger en pause.

Dette er det første av tre innlegg som oppsummerer skoleturneen. (Del2, Del3)

Lærerikt – for meg

Det har vært veldig interessant å få reise rundt til 9.klasser i Oslo. Jeg har vært innom 8 forskjellige skoler og 25 forskjellige klasser. Jeg har opplevd klasser som jeg måtte presse spørsmålene ut av, og klasser der spørsmålsrunden kunne vart i det uendelige. Turneen har gitt meg innblikk i hvor forskjellige 9.klassinger kan være – fra umodne og litt fordomsfulle til mer reflekterte og fordomsfrie enn de fleste voksne. Hvor mye de kan om lyrikk og kjønnsidentitet fra før ser dessverre ut til å samsvare med hvilken klassebakgrunn de fleste elevene har, men refleksjonsnivå og antall fordommer er ganske jevnt fordelt. Med forbehold om at ingen av skolene var utpregede vestkantskoler. Elevene på Sagene skole var desidert de mest reflekterte. Skøyenåsen hadde hatt besøk av Skeiv Ungdom og viste et spesielt høyt kunnskapsnivå.

Jeg har vært i nye skolebygninger (Oppsal), gamle skolebygninger (Bøler), små klasserom, store klasserom og et auditorium. Jeg har opplevd at en lærer har overlatt timen til en annen lærer fordi hun hadde problemer med temaet. En elev har besvimt (usikkert om det var på grunn av hva jeg sa, men en oppskakende opplevelse likevel). Mange elever har skrytt av humoren min, av at jeg er så åpen og til og med av diktene.  Sånt er ekstra godt å ha med i bagasjen når jeg sannsynligvis snart blir uføretrygda og offisielt ikke duger til noe!

Og jeg har lært hvor lite jeg tåler. Etter to intense uker måtte jeg kaste inn håndkledet. Selv om jeg så gjerne ville fullføre løpet, sa kroppen fra at jeg ikke tålte mer. Nederlaget var surt. Jeg stiller gjerne opp på skolebesøk igjen, men da må det være et mindre intensivt opplegg. Heldigvis fikk jeg mulighet til å fullføre nå på nyåret! En av klassene fikk et ganske så uinspirert besøk av en forfatter med søvnmangel, men selv de fikk forhåpentligvis noe utav det, og jeg lærte at jeg også kan fullføre ting på autopilot en gang i mellom. De fleste vil derimot huske besøket mitt som et friskt pust, tror jeg.

Til del2

Snegledikt

Publisert: torsdag 15 september, 2011 av Tarald i Framandkar, Snegler
Stikkord:, , ,

Jeg kom over noen haiku-dikt av den japanske haiku-mesteren Issa:

little snail
inch by inch, climb
Mount Fuji!

 

the spring breeze
whistles through…
pond snail shells

Snegleinteressen min har også resultert i noen dikt. Her er fire dikt fra Framandkar (Tiden, 2008):

Pennen over papiret
snirklar seg i snigelskrift
let etter seg
skinande
slim

 

Under tunge steinar
ord eg ikkje kunne lyfte
kryp snigelen fram
med skal så tynt
som luft
som meg
framfor deg

 

Eg har sniglar i hendene
mjuke kroppar med egg og sperm
i eitt skal
slik eg har to kjønn i kraniet
eitt for fortid
eitt for framtid

 

I ei verd der to kjønn
får plass i eitt sniglehus
krølla saman i spiral
kryp eg ut og vert hann

 

Dikt for sorg

Publisert: onsdag 27 juli, 2011 av Tarald i Politikk, Skriving
Stikkord:, , , , , , ,

Dikta nedenfor er ment å brukes. Jeg ber likevel om at copyright respekteres, slik at diktene ikke siteres uten forfatterens navn (Tarald Stein).

 

Var dette
alt
Lat meg sjå lika
Eg vil identifisere
dei døde som meg sjølv

 

Tida kjem ikkje
Blomane vert plast
samlar støv
Natt vert ikkje
skild frå dag
Dagane strekkjer seg
ut av kalenderen

 

Gå langsomt gjennom orda
Gå langs setningene
uten hastverk
Gå med bare føtter
over mjuke bokstaver
over disse broene
mellom oss

 

Jeg legger dette diktet
som kompress mot håndleddet ditt
legger det som plaster
på alle sårene som ikke syns

Her er et glass vann
legg orda mine på tunga
og svelg
så holder du ut litt til

Med pennen vil jeg tråkle huden din
og håpet ditt
sammen

Mainatt

Publisert: fredag 20 mai, 2011 av Tarald i Skriving
Stikkord:, , , , , , ,

Lyset er ei langsom elv
som pløyer Storgata og feier oss i hus
Nå fylles gatene av glupske fugler
skinnende, forgylt av sola
De hakker løs med kvasse nebb
på det som mørket ikke lenger verner om
alt ødelagt og skjørt
alt skadelig og mørkt
Langs gatene går dunkle skikkelser forbi
de bleike, svartkledde og rå
mens skarpe stråler gjennomborer dem
og farger alle ting oransje

Denne teksten skrev jeg mens jeg bodde i Tromsø og skildrer følelsen av å gå hjem fra byen i sol om natta. I 2003 stod den på trykk på plakater under de Nord-Norske festspilla i Harstad, et prosjekt i regi av Nordnorsk Forfatterlag.

(mer…)

Dette er ei av de aller beste diktsamlingene jeg har lest på lenge. Dette til tross for at jeg er tilhenger av diktsamlinger på under 100 sider, mens denne er på over 300! Jeg blir fort litt kritisk til bøker som så åpenbart baserer seg på en (god) ide (konsept), men her fungerer det svært godt. Her finnes gode enkeltdikt, men samlingen bør leses i sammenheng ettersom den forteller en historie. Jeg må innrømme at jeg ble inspirert av den. Innimellom flommer den over av futt og overskudd, og den var forfriskende annerledes å lese. Noen av diktene klarer dessuten å romme en urovekkende følelse, og sånt er jeg svak for.

Pax poeta

Publisert: søndag 20 mars, 2011 av Tarald i Politikk, Skriving
Stikkord:, , , , , , , , ,

I 2003 kom det ut en antologi med dette navnet. Anledningen var krigen i Irak.

Pax Poeta, Samlaget 2003

Når Norge nå er i krig igjen (og fortsatt) blir jeg minna om denne boka, som jeg hadde med to dikt i:

 

Eg er i krig med
verda
krigar og eg med

 

 

Kyss
Er dette
okkupasjon eller
frigjøring
Blir jeg revet fra hverandre eller
føyd sammen
Er tunga di ei fremmed makt eller
del av meg selv
Var det du som begynte eller
er alt sammen min feil
Er det kosmos eller
kaos som skapes nå

 

Disse to dikta er kanskje ikke de mest slående anti-krigsdikta mellom de regnbuefarga permene. Likevel mener jeg at de har noe å si om å gå til krig for å gjøre verden bedre, om å være medskyldig og om de små krigene vi alle kjemper i.

Kjærlighetsdikt fra Frikar

Publisert: mandag 14 februar, 2011 av Tarald i Frikar, Sitater
Stikkord:, , , ,

I anledning valentinsdagen vil jeg dele noen dikt fra den siste diktsamlinga mi, Frikar. Som en del vil vite består hele den tredje delen av kjærlighetsdikt, så dette blir bare et utvalg. Bruk dem gjerne, men husk å nevne at de er skrevet av meg.

(mer…)

Jeg pleier å si at i skolesammenheng er jeg en sånn «ta to betal for en»-pakke. Det betyr at jeg både kan snakke om LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), med utgangspunkt som homse og transperson, og om litteratur og skriving.

I disse dager skriver jeg søknad om å delta i den kulturelle skolesekken for første gang. Lenge trodde jeg at oppdrag i skoleverket var noe som kom dalende ned fra en høyere instans uten søknadsfrist, skjemaer og andre mindre hyggelige ting. Sånn er det selvsagt ikke. For skoleåret 2011/2012 skriver jeg en søknad og så får jeg utvide etter hvert som jeg får taket på det. Det skal likevel være mulig å hyre meg inn med midler som disponeres av hver enkelt skole (såvidt jeg har skjønt), så ta gjerne kontakt! En del av tilbudene er sannsynligvis mer aktuelle i arbeidet med lærernes og elevenes arbeidsmiljø, samfunnsfag m.m. enn som del av den kulturelle skolesekken (DKS).

Hva har jeg å tilby? (mer…)

Skriveoppgaver

Publisert: søndag 12 desember, 2010 av Tarald i Skriving
Stikkord:, , , , ,

Skriveverksted består for det meste av skriveoppgaver. En skriveoppgave kan brukes for å komme i gang, som et avbrekk fra et skriveprosjekt som går tungt eller som en del av et større prosjekt. Spesielt kan de være nyttige når man bare sitter og stirrer på den blanke sida og ikke aner hva man skal skrive. Det er ikke vanskelig å lage sine egne oppgaver, men det finnes også gode ressurser på nettet. (mer…)

Ja, det illustrerer veldig godt bredden i oppmerksomheten jeg får (og fikk med Framandkar).

Cornelius Jakhelln skriver i Morgenbladet 11.06.2010:

«Tarald Stein skriver vakre dikt fra den transseksuelle erfaring. (…) Taral­d Stein makter å sette ord p­å kjønnsskiftet, sorgen, tap­et og håp­et som føl­ger med.»

Arne Hugo Stølan skriver i VG 03.05.2010:

«Stein skriver ydmykt, sårt og inderlig om det smertefulle ved å være født inn i en «feil» kropp. Her er mange gode og sterke dikt om hvordan den ytre verdens – og ikke minst psykiatriens – uforstand overfor dikterjegets livsverden er med og skaper en kronisk usikkerhet i forhold til egen kjønnsidentitet.»

(mer…)

Jeg lette etter noe helt annet da jeg kom over denne videoen fra desember 2008. Filmet av Jan Hagen.

Anledningen var Litteraturhusets debutantdager. Alle debutantene ble introdusert av en etablert forfatter.

«I Tarald Steins dikt er kroppen gitt et kroppsspråk, bokstavelig talt. Det er ikke kroppen som metafor, det er ikke kroppen som bilde; det er kroppen som kropp. En mer konkret poesi er knapt skrevet i Norge noen gang,» sier Sæterbakken.

Da Framandkar kom ut, skrev jeg omtaler av hver enkelt anmeldelse. Det hadde jeg planer om nå også, men det har ikke blitt gjort. Derfor lager jeg en oppsummering.

Under en måned etter utgivelse har boka blitt anmeldt i Bergens Tidende, Klassekampen, Adresseavisen og Nordlys. Ingen av anmeldelsene ligger på nett. Her følger utdrag:

Hadle Oftedal Andersen skriver om Frikar i Klassekampen 10.04.2010:
Tarald Stein opnar dører, men er først og fremst eit stort poetisk talent
Nokre er så heldige at det ikkje kjem ei einaste formulering ut av dei som ikkje er boren oppe av ein tydeleg, og samstundes naturleg diksjon. Tarald Stein er ein slik forfattar. Alle dikta sit, rett og slett. Kvart einaste eitt av dei 61 korte dikta i «Frikar» er som eit lite smykke av presist handverk og kontrollert utbygging av det poetiske resonnementet.
Jeg rødmer og bukker.
Sindre Ekrheim skriver om Frikar i Bergens Tidende 29.03.2010:
Kjønnsskifte som språkleg og poetisk ressurs
I «Framandkar» (2008) tematiserte Tarald Stein det transseksuelle tilveret. Hans andre diktbok, «Frikar», er eit framhald av den kjønnsvekslande skrifta. Dette er ein type kroppsmodernisme som fokuserer på kroppserfaringa og erkjenninga, men først av alt problematiserer dikta kjønnskroppen. (…) Det krysseksuelle feltet synest å levere eit rikt stoff. Det er krevjande å meddele fordi språkstrukturane våre, grammatikken, er låst i kjønna kategoriar. Dikta eig tydeleg kvaliteten til ei poetisk undersøking, her er ei varsam språkleg forming.
Interessant å se at boka kan leses på flere måter, og gi stort utbytte uansett.

Linda Kaspersen skriver om Frikar i Nordlys 13.04.2010:

Med Framandkar og Frikar har Stein lagt anslaget til det som har potensial til å bli et spennende forfatterskap, både lyrisk og litteraturhistorisk.
Stein gir stemme og rydder rom for erfaringer som faller utenfor den binære mann/kvinne-tekningen. Kombinasjonen av Steins erfaringer, hins evne til å identifisere ørsmå bevegelser både i og utenfor seg selv, og hins poetiske erfaringshorisont, gjør Stein til en forfatter som er med på å utvide og vri vår måte å tenke kjønn og identitet på – både i og utenfor litteraturen.

Nå foretrekker jeg å omtales med pronomenet «han», men ofrer det gjerne for god omtale av boka og større utbredelse av pronomenet «hin».

Fartein Horgar skriver om Frikar i Adressaevisen 12.04.2010:

Kjærlighetsdiktet som følger er også et av de vakreste erotiske diktene skrevet etter 1970 her til lands, uansett seksuell orientering: «Dette er det vakraste: / Vi opphevar kvarandre / Dei ukjønna kroppane våre / inni kvarandre sine kjønn // Vi flyt saman / kvinnemann / mannekvinne / fyller ut kvarandre / sine holer / tettar sprekkane / med kyss.

Da kan jeg leve med at resten av anmeldelsen er rimelig negativ. Det er jo foreløpig den eneste som ikke lovpriser boka.

Lanseringsfesten  for Frikar finner sted på Sofies mat-, øl- og vinhus (Sofiesgate 15) 25. mars kl. 19.00.

Det blir opplesning fra den ferske boka, i tillegg til at alle skrivende oppmuntres til å lese en kort tekst hver. Her spiller det ingen rolle om du er publisert eller upublisert. Vis folket hva du er god for!

Velkommen!

I mars lanseres min andre diktsamling, Frikar. Jeg gleder meg vilt! Det sies at den andre boka er vanskelig å skrive, og mange har bare ei bok i seg. Frikar beviser at jeg er forfatter på ordentlig. Så snart jeg innså at jeg ikke trengte å komme med noe revolusjonerende nytt, var den heller ikke så vanskelig å skrive. Jeg fortsatte på mange måter der jeg slapp i Framandkar. Det blir spennende å se hvordan den blir mottatt!

Jeg så aldri for meg at bok nummer to også skulle være en diktsamling, selv om jeg for lengst har innsett at jeg først og fremst er poet; det er poesi jeg har størst talent for og det jeg liker best. Lenge har jeg planlagt og skrevet på både krim, erotiske noveller og barnebøker. Siden jeg nå har fått meg en privat konsulent og medforfatter på kriminalromanen, ser jeg lyst på framtida for alle disse prosjektene. Likevel tør jeg ikke love at ikke tredje bok også blir en diktsamling.

(mer…)

Vin vert vatn

Eg utvatnar ekteskapet
fråtek born rett til far
eller mor
(ingen er vel heilt sikre)
Min eksistens
er eit overtramp mot Nina Karin
personleg
og hennar Gud som berre skapar
utsider
kropp, biologi
to uforanderlege kjønn
no og i all æve
Kjærleik er ein anakronisme
Sjela er ein mutasjon

Ja
eg har kome for å øydeleggje
din sjelefred
Eg talar om ein kjærleikens Gud
om Ordet som vart menneske
om verda som endrar seg
mellom Guds hender
framleis
Sjølv ikkje du
kan gjere ordet ufritt
Heller ikkje du kan hindre
kjærleiken

Diktet er skrevet som reaksjon på den siste tidens debatt om at hurpa får Fritt Ords pris. Ble lest av forfatteren under markeringen 5. mai kl. 18.00 på Christian Fredriks plass. Det kan selvsagt brukes når som helst av hvem som helst så lenge det framgår at det er jeg som har skrevet det.

(mer…)

Eksil av Finn Øglænd

Publisert: mandag 9 februar, 2009 av Tarald i Bokomtaler, Litteratur, Sitater, Skriving, Trans
Stikkord:, , , , ,

Er ei diktsamling jeg nettopp har lest og likt. Det var kanskje på tide at jeg fikk øynene opp for denne forfatteren. I alle fall skal jeg lese mer av ham. Jeg er nemlig inne i nok en periode med «inspirasjon på boks», altså rask lesning av tilfeldige diktsamlinger i håp om å få inspirasjon til egne dikt. Og det fungerer. Mesteparten av Framandkar ble til på den måten. Kanskje burde jeg som Øglend skrive ned hvilke dikt, i alle fall hvilke forfattere, som har inspirert de ulike dikta, men jeg var aldri særlig flink med kildehenvisninger.

Greia med Eksil er at den kommuniserer med meg. Det oppstår en dialog der jeg ønsker å føye til og trekke fra fordi diktet kommer så tett på mine egen erfaringer og opplevelser:

(mer…)

Jeg er veldig glad for å ha blitt invitert av Skeiv Ungdom Innlandet til å opptre på «Uttrykk». Det er navnet på en skeiv kulturkveld på Hamar 31. januar. Jeg har vel såvidt vært innom Hamar en gang eller to for lenge siden, så det blir spennende å tilbringe litt mer tid der, møte folk, lese dikt og prate. Jeg tør vel også si at arrangementsansvarlig Sindre Morkemo er en av mine største fans (med unntak av vennene mine).

Jeg oppfordrer derfor alle bloggens lesere til å dukke opp på Hamar Gamle Rådhus på lørdag kl. 18.00!

Jeg er også veldig glad for at Stjerneskuddprisen deles ut samme kveld til ei gammel venninne av meg; Gyrid Gunnes.

Forhåndsomtale på Gaysir og Hamar Dagblad.

Jeg så på TV i dag. Det er ganske sjelden jeg gjør det, så det er forsåvidt en nyhet i seg selv. Etter krimmen kom en reprise av «Sarahs fornemmelse for kultur» som handla om suksess og fiasko. Hun nevnte der at en diktsamling kan være en suksess med 200 solgte eksemplarer, og det beit jeg meg selvsagt merke i.

Etterpå forsøkte jeg å finne ut hvor mye en gjennomsnittlig diktsamling selger, men det var slett ikke lett. Til slutt fant jeg svaret i Torgrim Eggens bok Internett for tvilere:

Jeg har en fetter som er lyriker (hvem har ikke det?), og som påstår at han vet hvem hver eneste av leserne hans er. De er nemlig ikke så mange. En gjennomsnittlig norsk diktsamling selger i rundt 150 eksemplarer. Årsaken til dette, vil den jevne lyriker hevde, er for det første at forlaget ikke løfter en finger for å markedsføre dem, og for det andre at avisene ikke er interessert i å omtale eller publisere lyrikk. Det siste er ihvertfall sant.

Dette ble riktignok skrevet i 1996, men det er liten grunn til å tro at lyrikksalget har tatt seg opp etter årtusenskiftet. Jeg tror at det han skriver om forlagene og avisene fortsatt er sant for de fleste lyrikere. Jeg er definitivt blant de heldige og følte at jeg fikk både markedsføring av forlaget og avisoppslag. Riktignok dreide en del av oppmerksomheten seg mer om meg enn om boka, men det var bevisst fra min side. (mer…)