Forståelse, aksept, toleranse

Matt Kailey har et glimrende innlegg (som vanlig) om forskjellen mellom disse tre konseptene. Bakgrunnen er et spørsmål om hvor langt man skal gå for å prøve å få folk til å forstå hva transseksualisme innebærer og hvorfor behandling (for noen) er nødvendig.

Når jeg får sånne spørsmål forklarer jeg ofte at jeg ikke forstår at noen ønsker å være kvinner, uansett opprinnelig fysisk kjønn. Jeg kan ikke sette meg inn i den situasjonen. Det at jeg ikke forstår det, betyr ikke at jeg ikke aksepterer det. Selvsagt skal folk få identifisere seg som kvinner selv om jeg ikke skjønner greia.

Mange har fortalt meg at de har fått en bedre forståelse av transspørsmål etter å ha lest dikta mine. Jeg tror ikke jeg kan forklare trans-opplevelsen med et ikke-poetisk språk. Det eneste jeg kan er å skrive dikt om det, fordi dikt ikke trenger å følge noen plotstruktur. Ett dikt er ikke en logisk konsekvens av det forrige. Derfor oppfatter jeg poesi som den beste muligheten jeg har til å uttrykke min transkjønna erfaring.

Toleranse er derimot et idiotisk uttrykk. Som Jon Reidar Øyan, tidligere leder i LLH sa; «jeg vil ikke bli tålt, men akseptert» (fritt etter hukommelsen). Toleranse sier mer om den personen som utøver det enn dem det blir utøvd for. Toleranse er en slags tapperhetsmedalje for fordomsfulle folk. Det er bare grupper man har negative holdninger til som trenger å tolereres.

KrFere for eksempel. De tolererer homofile på sine egne premisser, ikke våre egne. Vi kan tåles hvis vi oppfører oss slik de mener vi bør (d.v.s. lever triste og sexfrie liv). Toleranse utøves ofte av en majoritet som ønsker å lage reglene for hvor avvikende en minoritet får være.

Aksept er mye bedre. Aksept handler om å leve i verden slik den er uten å sette seg som dommer over andre menneskers liv. Man aksepterer at mennesker er forskjellige og at det ikke er alle mennesker man kan forstå. Det er et nøytralt ord.

Respekt er enda bedre, men etter mitt syn noe man må gjøre seg fortjent til. Respekt trenger heller ikke å innebære at man forstår, men forståelse for en vanskelig situasjon kan øke respekten. For eksempel har jeg stor respekt for transkvinner, for jeg tror at noen av erfaringene våre ligner og jeg vet at det ikke er lett å stole mer på seg selv enn kroppen sin.

Jeg aksepterer at folk har ulike meninger. Jeg tolererer at noen stemmer FrP, om enn ganske motvillig. Jeg respekterer mennesker som har gjort vanskelige valg eller kjempa seg ut av vanskelige situasjoner. Det er ingen mennesker jeg forstår fullt ut, muligens med unntak av meg selv.

Jeg tror mye hadde blitt lettere for mange dersom vi innså at vi ikke forstår andre mennesker og i stedet konsentrerte oss om å akseptere og respektere hverandre.