Jeg lurer på hvor mange årsverk norske forfattere bruker på å skrive søknader? Det ville ikke overraska meg om det tilsvarer antall årsverk som brukes på å drive en norsk bykommune. Og betalinga er høyst usikker. Noen av søknadene er dessuten søknader om å få jobbe ræva av seg for knapper og glansbilder, altså prosjektsøknader til f.eks. den kulturelle skolesekken (DKS).De viktigste søknadene er selvsagt om stipender, f.eks. statens kunstnerstipend. Forfatterorganisasjonene har også stipender. Felles for alle disse er at vi kan være så heldige å få lov til å gjøre det vi kan; å skrive. I alle fall 50% av tida. Et sånt stipend er på 186 000 pr. år. Hvis man er så heldig å bli tildelt et sånt, må man enten ha jobb ved siden av, rik ektefelle eller gi ut bok hvert år.

Søknad om arbeidsstipend er den vanskeligste typen søknad. Veiledninga er veldig vag og kan kokes ned til at man vurderes ut fra «kunstnerisk aktivitet og kvalitet». Aktivitet handler for det meste om utgivelse, men kvalitet er vanskelig å forholde seg til. Man skal også skrive noe om hvorfor man trenger stipendet og helst at det har betydning for den kunstneriske utviklinga. Hvordan de nå måler det… Det holder neppe med «gi meg penger ellers sulter jeg ihjel». Det finnes dessuten ingen konkrete råd å få. De som har løst koden (hvis det finnes noen slik) vil ikke gi den fra seg, men de fleste er enige om at koden ikke finnes. Kanskje handler det litt om flaks? Kanskje om hvem som kjenner hvem? Eller kanskje noe helt annet. Hvem vet.

Prosjektsøknadene blir stadig viktigere. Problemet med disse er at du skal tilby det noen ønsker, men ingen forteller deg rett ut hva de vil ha. Jeg liker å tilpasse alle foredrag og opplesninger til hvem jeg har som tilhørere. Og når jeg nå prøver å leve av å være forfatter, er jeg veldig fleksibel. Men søknadsskjemaene har ingen rubrikk for sånt. Her skal det være spesifiserte datoer og budsjetter og målgruppe og antall gjennomføringer per dag og fanden og hans oldemor.

«Er ikke du kreativ, da,» spør du kanskje. Joda, men den kreativiteten bukker snart under for søknadshelvetet. Hvor mange søknader skal jeg skrive for å få skrevet to små dikt?

Kan ikke bare en eller annen lærer sende meg en mail og spørre om jeg vil besøke skolen oppi gokk en bestemt dato og oppgi et beløp som er satt av til sånt? Da skal du nok se at vi blir enige, uten søknadshelveter og annen ufruktbar galskap. Eventuelt kan jeg sette meg ned og faktisk skrive ei bok.

Kommentarer
  1. […] også gjerne mine tidligere innlegg om “søknadshelvete” og “poesi på tiltak”. “Verdt å nevne” kan også leses i sammenheng med […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s