Skriveåret 2010

I mars lanseres min andre diktsamling, Frikar. Jeg gleder meg vilt! Det sies at den andre boka er vanskelig å skrive, og mange har bare ei bok i seg. Frikar beviser at jeg er forfatter på ordentlig. Så snart jeg innså at jeg ikke trengte å komme med noe revolusjonerende nytt, var den heller ikke så vanskelig å skrive. Jeg fortsatte på mange måter der jeg slapp i Framandkar. Det blir spennende å se hvordan den blir mottatt!

Jeg så aldri for meg at bok nummer to også skulle være en diktsamling, selv om jeg for lengst har innsett at jeg først og fremst er poet; det er poesi jeg har størst talent for og det jeg liker best. Lenge har jeg planlagt og skrevet på både krim, erotiske noveller og barnebøker. Siden jeg nå har fått meg en privat konsulent og medforfatter på kriminalromanen, ser jeg lyst på framtida for alle disse prosjektene. Likevel tør jeg ikke love at ikke tredje bok også blir en diktsamling.

I løpet av 2010 drar jeg til Thailand for å operere bort de delene av kroppen min som ikke hører til meg (bryst, livmor og eggstokker). Planen er at dette, i tillegg til høyere livskvalitet og bedre psykisk og fysisk helse, også skal resultere i dikt til diktsamling nummer tre.

Jeg opplever det å skrive dikt som et biprodukt av det å leve, mens prosa krever anstrengelser, planlegging og disiplin. Den litterære anstrengelsen i 2010 skal være å skrive krim. Jeg er spent på hvordan det blir å skrive sammen med noen, men jeg håper det skal gå bra. Foreløpig har det bare hatt positive effekter: Jeg har noen jeg kan diskutere plott, karakterer og stil med som i likhet med meg har noe å vinne på at prosjektet fullføres. I tillegg er det nå noen som etterlyser mer tekst hvis jeg ikke har skrevet noe på en stund.

I alle fall første halvåret av 2010 skal jeg ikke ha fast jobb. I stedet skal jeg leve litt på arv og litt på frilansprosjekter, blant annet for LLH.

Et annet prosjekt jeg gir meg ut på er skriveterapi. Jeg ønsker å lære bort teknikker jeg har brukt for å bearbeide de problemene jeg har hatt i forhold til å være transkjønna. Det er viktig å skille mellom skriving som terapi og skriving som litteratur, men for meg overlapper disse feltene hverandre, og jeg tror jeg har noe å lære bort. Jeg har derfor innleda et samarbeid med Stensveen om et prøveprosjekt med skriveterapi. I første omgang er tanken at en erfaren terapeut skal være tilgjengelig under helga verkstedet varer. Så snart dato og konkret opplegg er klart, vil det presenteres her.

Som nevnt er jeg slett ikke sikker på hvilken sjanger som vil utgjøre neste bok etter Frikar, men jeg håper uansett at den blir klar for utgivelse i 2011. Jeg er kommet såpass langt på alle prosjektene at det skal la seg gjøre, så lenge den økonomiske situasjonen ikke tvinger meg til å gjøre annet enn å skrive.

De siste to årene har jeg fått reisestipend fra Statens Kunstnerstipend. Jeg håper at de nå skjønner at jeg mener alvor og gir meg et arbeidsstipend, slik at den økonomiske situasjonen blir sikra også etter at mine egne penger er brukt opp i første halvdel av 2010. Jeg er, og har vel alltid vært, en amisiøs optimist. Det planlegger jeg å fortsette å være i 2010, uansett hva som hender.

Nyttårsforsett: Skrive mer, bruke mindre penger.