Innlegg tagget ‘poet’

Bruk en poet!

Publisert: mandag 15 desember, 2014 av Tarald i Bransje, Politikk
Stikkord:, , , , , , , , , , ,

Poeter ligner poteter. Da tenker jeg ikke først og fremst på kroppsfasong eller at orda bare skiller seg med en bokstav, men at vi kan brukes til det meste. Her følger noen forslag:

Navn

Etter hvert som antall hoteller vokser, samtidig som kjedene blir færre og større, blir hotellnavnene lenger og vanskeligere å skille fra hverandre. «First nordic comfort city royal continental Oslo», liksom. Alle har minst en engelsk komponent og ørten mellomnavn. Hvis en hotellkjede virkelig ønsker å skille seg ut, burde de ansette en poet. Gjerne en som har utgitt diktsamlinger med titler bestående av ett kort ord. For eksempel meg («Sprik» passer bedre på et bordell enn et hotell riktignok).

Da kunne man endt opp med følgende hotellnavn: Nut, Fjære, Li og Skog for hoteller som hadde spesiell beliggenhet. Og Borte, Rom og Fravær for hoteller ganske uten eget særpreg. I tillegg kunne hvert rom utstyres med et dikt av forfatteren, og ei bokhylle med diktsamlinger i resepsjonen.

Hvis noen snapper ideen vil jeg ha betalt. Og ber pent om at Framandkar og Frikar ikke blir hotellnavn (selv om de hadde passa ganske bra).

Dette er overførbart til de fleste områder i næringslivet som har behov for å lage egennavn/unike merkenavn. Eller hva med stilling som fast ansatt poet i reklamebyrå?

Byråkrati

Det burde være stort behov for folk som har årevis av trening i å kutte tekst, altså poeter. Dokumenter som bare skal leses av byråkrater må gjerne fortsette å være på hundrevis av sider på vanskelig tilgjengelig byråkratspråk. Rapporter som skal leses av politikere, entreprenører, lærere og andre som ikke har dette som sin hovedoppgave kunne derimot med fordel både språkvaskes og kuttes av poeter. Der det ikke var mulig å kutte, kunne poeten i alle fall lage korte oppsummeringer. Det er et faktum at altfor liten del av lange dokumenter leses av dem som burde lese dem. Her har rett og slett poeter en samfunnsoppgave.

De fleste poeter ville oppleve dette som et slit, så det bør betales deretter.

Man kan vel si at jeg har markert verdens poesidag på en svært passende måte. I dag var nemlig oppstarten for tiltaket jeg skal gå på fram til sommeren. NAV har nemlig et håp om at jeg skal skaffe meg en «ordentlig jobb». Det er nesten så man synes litt synd på dem (NAV altså). (mer…)

Dette er, tro det eller ei, den største delen av identiteten min. Jeg har hatt et uttrykt ønske om å bli forfatter sia jeg var i alle fall tolv år og skrevet dikt og noveller minst like lenge. Det er umulig for meg å leve uten å skrive. Å skrive er det jeg kan best.

Denne delen av identiteten påvirker også hvordan jeg uttrykker kjønnsidentiteten min. Forfattere er ikke vanlige mennesker. De er unormale, avvikende, rebeller. (mer…)

Sjelegransking og VG-lesere

Publisert: torsdag 27 januar, 2011 av Tarald i Blogging, Litteratur
Stikkord:, , , , , ,

Mens jeg satt fredelig og skreiv dagens 1786 nye ord på ungdomsromanen min og ante fred og ingen fare, blei bloggen invadert. Før dagen er omme har bloggen hatt like mange lesere som jeg produserte ungdomsromanord. (mer…)

Jeg pleier å si at i skolesammenheng er jeg en sånn «ta to betal for en»-pakke. Det betyr at jeg både kan snakke om LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), med utgangspunkt som homse og transperson, og om litteratur og skriving.

I disse dager skriver jeg søknad om å delta i den kulturelle skolesekken for første gang. Lenge trodde jeg at oppdrag i skoleverket var noe som kom dalende ned fra en høyere instans uten søknadsfrist, skjemaer og andre mindre hyggelige ting. Sånn er det selvsagt ikke. For skoleåret 2011/2012 skriver jeg en søknad og så får jeg utvide etter hvert som jeg får taket på det. Det skal likevel være mulig å hyre meg inn med midler som disponeres av hver enkelt skole (såvidt jeg har skjønt), så ta gjerne kontakt! En del av tilbudene er sannsynligvis mer aktuelle i arbeidet med lærernes og elevenes arbeidsmiljø, samfunnsfag m.m. enn som del av den kulturelle skolesekken (DKS).

Hva har jeg å tilby? (mer…)

Det er for lengst blitt januar. Det nye året ligger helt ubeskrevet foran meg. Det vil si; ikke en eneste avtale om opplesning, foredrag eller skriveverksted foreløpig. Når jeg tenker meg om, er det slik det pleier å være.

Kanskje i motsetning til de fleste poeter liker jeg å møte lesere, litteraturinteresserte eller bare generelt nysgjerrige mennesker. Høsten er den årstida da det foregår flest litteraturarrangementer. Mine bøker har så langt kommet ut på våren, og høstarrangementene har sannsynligvis bidratt til lenger levetid for bøkene mine i en del menneskers bevissthet. Noe jeg syns er supert enten folk kjøper dem, låner dem eller bare tenker på dem.

I høst hadde jeg foredrag om transhelse, opplesningsoppvarming for Esben Esther og Elsas «Kjønnsbegeistring» for SAIH, opplesning på poesifestivalen i Ulvik og forfatterkveld på Universitetet i Bergen. Jeg liker å snakke om skrivinga og transspørsmål.

Media liker å fokusere på enkeltpersoner og det hender at jeg blir litt lei av det. På forfatterkvelder ligger fokuset derimot på tekstene og på de erfaringene som ligger bak. Sånne kvelder gir rom til å reflektere litt mer rundt det som er viktig for meg, og å formidle det til publikum. Så selv om jeg er ganske personlig og veldig åpen i alt jeg gjør, liker jeg at det fokuseres på det jeg gjør mer enn på hvem jeg er. Tilbakemeldingene er veldig gode. Det sies at jeg har bra sceneopptreden, med alvor og selvironisk humor. En del kjøper bei av bøkene mine i ettertid, en del har med bøker for signering, men boksalg er ikke målet.  Jeg liker rett og slett å stå på scena og fortelle og lese opp dikt jeg er stolt av, for folk som er glad i litteratur (eller mer tilfeldig stakk innom).

Transforedragene handler om å gjøre livet lettere for transfolk som kommer etter meg, for alle dem som ikke er så synlige eller åpne som meg og for alle andre som påvirkes av folks holdninger til kjønn (d.v.s. de fleste mennesker). Jeg tilpasser alltid foredragene etter hvem jeg snakker med og legger vekt på innspill fra tilhørerne.

Med et sånt utgangspunkt er det synd at ikke flere benytter seg av muligheten til å hyre meg inn. Derfor vil jeg prøve å skrive en serie tekster som henvender seg til ulike grupper som kan ha bruk for meg.

I mars lanseres min andre diktsamling, Frikar. Jeg gleder meg vilt! Det sies at den andre boka er vanskelig å skrive, og mange har bare ei bok i seg. Frikar beviser at jeg er forfatter på ordentlig. Så snart jeg innså at jeg ikke trengte å komme med noe revolusjonerende nytt, var den heller ikke så vanskelig å skrive. Jeg fortsatte på mange måter der jeg slapp i Framandkar. Det blir spennende å se hvordan den blir mottatt!

Jeg så aldri for meg at bok nummer to også skulle være en diktsamling, selv om jeg for lengst har innsett at jeg først og fremst er poet; det er poesi jeg har størst talent for og det jeg liker best. Lenge har jeg planlagt og skrevet på både krim, erotiske noveller og barnebøker. Siden jeg nå har fått meg en privat konsulent og medforfatter på kriminalromanen, ser jeg lyst på framtida for alle disse prosjektene. Likevel tør jeg ikke love at ikke tredje bok også blir en diktsamling.

(mer…)