Mine slektsforskningsvalg

Posted: onsdag 17 juni, 2015 by Tarald in Slektsforskning
Tags: ,

Det følgende er både a) en veiledning til bruk av mitt slektstre og b) ideer til din egen slektsforskning.

Hva jeg forsker på

Direkte aner bakover og deres barn. Noen ganger finner jeg interessante historier som går litt utover det, som Petras uekte barnebarn eller henrettelsen på Voss i 1731. Ettersom jeg ikke tror genene styrer alt, kan jeg også komme til å utforske fosterforeldre til mine aner (men foreløpig har jeg ikke gjort det.

Personnavn

Kvinner registreres med pikenavn, altså det hun ble døpt. Andre navn bør legges inn i notater eller i egne felt (men det har jeg ikke vært flink til så langt).

Alle registreres med navnet på gården der de ble født, etter patronymet. D.v.s. at Peder sønn av Knut født på gården Grytting vil få etternavnet «Knutsen Grytting». (Man kan velge å føre patronymet som del av fornavnet, men jeg synes det ser rart ut.)

Jeg har valgt å modernisere mange fornavn. Her er det vanskelig å være konsekvent, så det ville kanskje vært enklere å bruke navnet slik presten (eller klokkeren) skrev det ved dåpen. Uansett er det blitt sånn at Knud blir til Knut her. Men jeg må innrømme at jeg er svak for enkelte arkaiske former som jeg bruker likevel. Egentlig tenker jeg at det spiller mindre rolle – de fleste navnebærerne i slekta var uansett analfabeter.

Derimot bruker jeg endelsene «-sen» og «-datter». Mange bygdebøker bruker «-son» men det føles ikke riktig for meg (det høres svensk ut). Et alternativ vil være å forkorte Nilsen til Nilss. og Nilsdatter til Nilsdtr. – da unngår man hele problemet.

De som har et etablert familienavn, som Colombo, Kofoed eller Hansen får selvsagt beholde det. I mange tilfeller tar jeg meg den friheten å legge til patronym hvis det er fare for forveksling (f.eks. heter ofte farfaren det samme som eldste sønnesønn, men den første får da patronymet Hansen, mens barnebarnet får Knutsen).

Generelt sett har jeg valgt å holde meg nær det som er mitt dagligspråk.

Gårds- og stedsnavn

Når jeg fører inn hvor de ble født og døde, bruker jeg gårdsnavnet slik det skrives i dag (unntaket er bygater, der forholder jeg meg til det originale). Jeg sjekker det på 1881, og da får jeg også en bedre forståelse av avstand, landskap og geografi.

Når jeg setter gårdsnavnet som etternavn fører jeg det slik det ble skrevet på den tiden. Det gjør jeg litt fordi jeg slurver mye med å notere alternative stavemåter, så det hender at jeg velger den som er mest forskjellig fra dagens, bare for å huske det. Det kan være nyttig når man skal søke det opp senere.

Jeg synes det er vanskelig med endrede kommunegrenser. Foreløpig har jeg ikke kommet fram til den ideelle måten å føre det på. Ei stund førte jeg bare slik det er i dag. Så la jeg til den gamle kommunen i tillegg til den nye. Men det kan fort skape forvirring. For eksempel finnes det et sted som heter Grytting både i Sortland og Hadsel. Tidligere tilhørte begge stedene Hadsel. Det motsatte er kanskje vanligere; at små enheter er slått sammen til større. Jeg forsøker å gjøre det så spesifikt som mulig, og vil legge inn koordinater etter hvert (1881 er et bra verktøy til å finne koordinater også).

Kilderegistrering

Jeg har valgt å legge alle kilder i notater. Fordelen er at de eksporteres enkelt til Geneanet, hvor jeg presenterer mitt slektstre online. Slik at linkene fungerer. De fleste av mine kilder er registrert med linker. Det er selvsagt et sårbart system, men for Norge hvor alle kirkebøker er gratis tilgjengelig på nett og stadig flere søkbare, vil det ikke være en katastrofe om linkene slutter å fungere. Jeg har vage planer om å samle bilder av alle originale kirkebøker på egen maskin, men det er ikke realisert så langt. Så lenge jeg noterer nøyaktig dato for dåp,fødsel, vielse, død og begravelse, bør det være ganske lett å finne dem igjen i et nytt system.

Min største unnlatelsessynd når det kommer til kilderegistrering er at jeg ikke har ført opp alle de fysiske bygdebøkene jeg har brukt. Generelt er derfor alle opplysninger som ikke er kildebelagt hentet fra bygdebøker. En del steder har jeg notert hvilken bok det er snakk om, men ikke overalt. Heldigvis gjøres stadig flere bygdebøker tilgjengelig gjennom Nasjonalbiblioteket og da legger jeg inn direkte linker dit.


Egentlig anser jeg meg ikke som særlig systematisk anlagt. Jeg tar ikke mål av meg om å produsere noen slektsbok. Det jeg samler inn og setter sammen kan derimot fint danne grunnlaget for evt. slektningers ønske om mer systematikk. Selv om jeg ikke har noen interesse av å komme i kontakt med nålevende 13menninger o.l., er det bare hyggelig om det jeg gjør kan brukes til det formålet av andre. Det hadde vært morsomt å finne ut at jeg er i slekt med mine nærmeste venner (jeg anser dem uansett som familie, så litt blodsbånd hadde ikke gjort vondt). Kanskje det blir et fremtidig prosjekt.

Denne posten er basert på Cathrine Apelseth-Aanensens bloggpost «Hva jeg skulle ønske at jeg visste før jeg begynte med slektsforskning«.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s