Uheldig, mindre intelligent eller løs på tråden?

Posted: torsdag 2 april, 2015 by Tarald in Slektsforskning
Stikkord: , , , , , , , ,

Det er ikke ofte jeg har kommet over kvinner som har barn med tre ulike fedre og bare var gift med en av dem.

Ingeborg Einersdatter blir født på slutten av 1600-tallet. I februar 1719 døper hun sin datter Johanna i Bergen. Johannas far er «nu salig» Jon Olsen som døde et halvt år tidligere. Ingeborg og Jon var forlova, men rakk åpenbart aldri å gifte seg.

I 1723 ser lykken ut til å snu for Ingeborg når hun gifter seg med Johannes Torstensen. Det kan til og med se ut til at hun har lært noe siden sist: Datteren Bodil blir født over et år senere. Og så skulle man tro at livet gikk sin vante gang, men nei.

Sønnen Jon(as) Paulsen blir født i 1727, og Ingeborgs ektemann er ikke faren. Derimot oppgis han å være båtsmann Paul Christensen som er «forreist til Holland». Han dukker ikke en gang opp for å dø i Bergen, så om han fantes er et åpent spørsmål. Vanligvis ville barn av gifte mødre automatisk føres opp med ektemannen som far. Hvorfor skjedde ikke det her? Var Johannes bortreist i den aktuelle perioden? Eller hadde han sett seg lei på at kona lå med andre? Dessverre kommer vi neppe til å få svar på det.

Johannes Torstensen dør i 1743 (jeg tror det må være ham). De får ikke flere barn. Ingeborg dør i 1752. Fødselsåret oppgis da å være 1689, men jeg finner bare en født 1696. Det ville egentlig ikke forundre meg om hun så 7år eldre ut enn hun var, så det kan være henne.

Jonas vokser opp og gifter seg to ganger. Ingen av de fire døtrene kalles opp etter Ingeborg. (Det fikk meg til å tvile på om koblinga til henne var riktig, men jeg finner ingen bedre alternativer.) Derimot finner vi døtre oppkalt etter hans søster Johanna, faren og Jonas’ første kone. Jonas er min 5. tippoldefar.

Jeg vil tro at Ingeborg ble straffet i alle fall for den siste fødselen, men kildene mangler. Sex utenfor ekteskapet når en av partene var gift, ble kalt hor og til dels straffet ganske hardt. Dersom ingen av dem var gift, het det leiermål. Det fikk man bøter for, men ved tredje gjentakelse var straffen hardere. Det verste var likevel blodskam – sex med noen i slekta. Slektskap inkluderte inngiftede. Derfor finnes det flere saker fra denne tida hvor stefar og -datter dømmes til døden.

Det skjedde for eksempel med Guri Torleivsen og hennes stefar Odd Johannesen Brekke på Voss. I 1713 fikk Guri et barn uten å være gift. Først fikk Jon på Slen skylda for dette, men i 1731 kom saken opp og stefaren ble avslørt som barnets far. Dermed ble de begge henrettet. Jeg skulle gjerne visst om Guris mor fortsatt var i live da, hvor gammel Guri var og hva som skjedde med barnet (visstnok døpt Randvei), men også her mangler kilder.

Reklamer
Kommentarer
  1. […] ganger finner jeg interessante historier som går litt utover det, som Petras uekte barnebarn eller henrettelsen på Voss i 1731. Ettersom jeg ikke tror genene styrer alt, kan jeg også komme til å utforske fosterforeldre til […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s