Ny katt!

Nå tør jeg å slippe jubelen løs her. Replica kommer fra Harstad til Oslo på torsdag. Jeg håper inderlig at hun og Sissy blir gode venner!

Repica er en renraset vilfarget somali-katt som er litt sky.

Hun er snart 1år gammel og kommer rett fra oppdretterfamilien.

Jeg har fått disse bildene fra nåværende eier og har allerede forelska meg skikkelig.

Jeg har hatt en hemmelig drøm om å eie en somali-katt siden jeg så rasen første gang. Men som den fattiglusa jeg er hadde jeg slått det fra meg som urealistisk. Så dukka denne muligheten opp i forrige uke og da kunne jeg ikke annet enn å si ja.

Livet med to katter i stedet for en er både mer komplisert (reise o.l.) og morsommere. Og det vil lette samvittigheten min at Sissy får katteselskap.

Jeg er veldig spent på hvordan de to vil gå sammen (selv om jeg tror det skal gå bra) og hvordan det blir å ha en rasekatt. I en del tilfeller mistenker jeg at det er rent snobberi som gjør at folk velger rasekatter. Ofte finnes det minst like vakre og sjarmerende huskatter.

Kanskje er det et snev av snobberi i meg også. I alle fall setter jeg stor pris på vakre dyr, det estetiske. Jeg får ofte spørsmål om Sissy er en norsk skogskatt, men han er bare en heldig blanding. Når jeg nå får en katt nummer to føles det litt tryggere å vite om bakgrunn og gemytt, spesielt siden Sissy åpenbart ikke kommer overens med alle katter. Nå er det bare å krysse fingrene!

Overfladisk: Hår

Ettersom jeg av åpenbare årsaker ikke har råd til å ha stil, kommer jeg neppe til å legge ut bilder av meg selv for å vise dagens klær. Det finnes mange mennesker som er mer opptatt av mote enn meg, og en del av disse blogger om det. Jeg har ikke tenkt å gå dem i næringa.

Derimot har jeg min personlige smak, og siden jeg ikke har penger til å sette den ut i livet, skal jeg blogge om den i stedet.

Ubevegelige kjønnsorganer

Man skal ikke svare på intime spørsmål eller dele ting som svært få trenger å vite. Det er konvensjonen. Siden jeg er kroniske ukonvensjonell, kommer her en kraftig dose TMI om valg av kjønnsorganer. Ganske hypotetisk, ettersom jeg blei nekta å få bestemme over min egen kropp. Med forbehold om at det er lov å ombestemme seg.

Narsissisme

Er man narsissist fordi man vil se ut som seg selv? Er mannen i gata narsissist fordi han tar på seg rene klær hver morgen når han skal på jobb? Er det narsissistisk å ikke ville bli tatt for å være uteligger? Når bestekompisen eller eksen min ikke går i kjole og ville ta det som en fornærmelse å bli kalt dame, er det å være overdrevent opptatt av hvordan man ser ut? Jeg mener det er helt normalt. Det er å ville fungere på sine egne prinsipper i et samfunn som baserer seg på at utseendet sier noe om hvem vi er. For de aller fleste vil det være ubehagelig å bli tatt for å være noe annet enn det man er.
Å bli sett som den man er er ganske grunnleggende for alle mennesker. For noen av oss krever det litt mer arbeid enn for de fleste andre. Så lenge man må forholde seg til andre mennesker er det noe man tilpasser seg. At man ikke skal bry seg om hva andre mener er en floskel. For å fungere sammen med andre mennesker ønsker alle et visst samsvar mellom ytre og indre, ellers blir samhandling vanskelig og til tider farlig. Det er selvsagt grader av hvor mye man tenker på det og hvor mye det betyr.
Mange bruker ungdomstida til å forhandle seg fram til noe både de selv og omgivelsene kan takle. Dessverre er kjønn såpass grunnleggende i vårt samfunn at jeg må ta igjen en del nå. Mange hevder at kjønnsrollene ofte blir drevet til det ekstreme i puberteten. Sånn sett har jeg allerede begynt min andre pubertet. I likhet med en del 14-årige gutter vil jeg gjerne bli sett som mer mann enn det utseendet skulle tilsi. Er det så galt? Nei, jeg tror det er en nødvendig fase. Derfor er jeg kanskje ekstra på vakt mot min egen femininitet akkurat nå.
Når kroppen min blir mer mannlig vil jeg bli mer avslappa i forhold til det. Jeg har ikke tenkt å bli kvitt mine feminine sider fordi om jeg vil være mann. Jeg vil være en mann som har kontakt både med sine feminine og maskuline sider. Da har jeg også en del å ta igjen når det gjelder maskulinitet. Akkurat nå trives jeg veldig bra med et maskulint uttrykk og har aldri hatt det så bra som jeg har det nå.
Trening inngår også i det. I løpet av ett år har jeg fått synlige muskler, enda jeg bare trener en gang i uka, og det gir et aldri så lite kick. Dessuten kan man få ut utrolig mye aggresjon (f.eks. over teite kommentarer i bloggen) ved å trene. Jeg tror jeg har omdanna mye fett til muskler i løpet av dette året. Så håper jeg at jeg kanskje kan øke treningsfrekvensen litt i året som kommer. Med testosteron innabords risikerer jeg kanskje å bli rene muskelbunten? Nei, jeg blir ingen bodybuilder – til det er jeg for lat. Riktignok sies det at bodybuildere ofte har komplekser for liten penis og derfor tar det igjen ved å gjøre kroppen størst mulig, og i det perspektivet ligger jeg jo meget godt an. Fra å være en innbitt treningsmotstander, gleder jeg meg nå til å dra på trening.