Skriveliv i august: krim, ungdomsbok og fest

Denne uka har jeg to forlagsmøter. Det mest spennende er første møte med en redaktør på CappelenDamm om ungdomsbok-manuset mitt. I morra! Jeg er full av forventning og uro. Det er noen måneder sia jeg fullførte manuset, og jeg har ikke lest det etterpå. Jeg gleder meg til å komme et skritt videre mot utgivelse, for jeg tror det er den veien det går ganske uavhengig av morgendagens møte. Jeg gleder meg til å få vite hvordan teksten min kan forbedres.

Før møtet bør jeg ha teksten litt ferskere i minnet, vite hva jeg er villig til å kutte ut og hva jeg mener må være med. Det er skummelt å ta fram en tekst som har fått ligge litt. Tenk om jeg plutselig ser at den er helt bedritent dårlig? Tenk om jeg finner hundrevis av skrivefeil og inkonsekvenser som får meg til å angre på at jeg noen gang har sendt den fra meg? Tenk om hele handlinga egentlig er skikkelig teit og lite troverdig? Og jeg kjenner jo ikke redaktøren. Tenk om det er fullstendig kræsj? Så jeg trekker pusten dypt ned i magen og utsetter gjennomlesinga noen timer til.

Det andre møtet er på Tiden, med min faste redaktør der, og det er det andre møtet om krim-manuset. I løpet av sommeren skreiv jeg meg gjennom mesteparten av handlinga. Jeg vet hvor jeg skal, hva som skal skje, men har ikke skrevet alle scenene ennå. Likevel er det litt skummelt. Noe av det jeg har skrevet sjokkerte meg selv og jeg vet at jeg ikke kommer til å like å snakke om den delen. Og selv om redaktøren var positiv forrige gang, kan det jo være at jeg har spora helt av i skrivinga. Det hjelper mye at jeg kjenner ham fra før. Han har sett tekster som kanskje aldri burde sett dagens lys, uten at det har ødelagt hans tro på at jeg kan skrive noe bra. Les videre

Luna av Julia Anne Peters

Nydelig bok! Det er lenge siden jeg har lest en roman med så vakkert språk. Den er så morsom at jeg måtte le høyt, så spennende at jeg leste den ut på noen timer; leste mens jeg ventet på bussen og hele veien hjem. Og innimellom ganske trist.
Den handler om Luna som er født med guttekropp og går siste året på high school når hun begynner prosessen, men mest handler den om søsteren og hvordan hun takler det. Jeg er ganske ambivalent på en måte, fordi jeg ikke kunne identifisere meg med Luna og heller ikke med søsteren. Samtidig var det en del veldig gjenkjennbart i begynnelsen.
Boka fikk meg til å innse at noen må skrive om det å være FTM og jeg tror kanskje at det må bli meg. Hvis jeg klarer å skrive en roman. Det får i såfall bli neste prosjekt, etter diktsamlingen jeg holder på med.
Når det gjelder Luna må det nevnes at den har et veldig svakt punkt, spesielt kapittel 24. Der går det for fort og virker ikke helt troverdig. Det er synd når resten er så bra som det er.
Dette er egentlig en ungdomsroman og den fikk meg til å tenke på den ungdomsromanen (uten om Elin Brodins bøker) som gjorde sterkest inntrykk på meg da jeg var yngre; Svart cayal av Per Knutsen, om en homofil gutt. Tror jeg må lese den på nytt.