Posts Tagged ‘trening’

«Vi ser det som vår oppgave å hindre transpersoner i å leve sunt. Det er viktig at den luksusen det er å få leve lange, sunne liv forbeholdes oss som har det bra med kroppen vår fra før,» uttaler daglig leder ved Stas Exclusia.

Stadig flere transpersoner tør nå å komme ut av skapet og også garderobeskapet. «Dette er en utvikling vi ser på med bekymring. Tenk om alle skulle tørre å være seg selv? Det ville bli kaos», uttaler lederen for Norges Svømmehallforbund. «Svømming er først og fremst en estetisk opplevelse som ikke må forkludres av forvirrende kropper. Dette trodde vi alle forstod.»

«Jeg liker å glo på andre damers kjønnsorgan i dusjen. Som lesbe er det en av de store fordelene jeg har. Mannlige kjønnsorgan er kjempeekle og skikkelig turn-off.» Lederen for Flatbankerforeningen er også bekymret for at transpersoner på sikt kan føre til flere lukkede dusjbåser. «Hvor er kosen med det, liksom? Og hva med badstua, skal de ta den også?»

På Riskhospitalet avventer de utviklinga. Etter flere år med press om å fjerne diagnoser, såkalt depatologisering, øyner de nå håp om å beholde jobbene sine. En anonym kilde kan fortelle at det knytter seg store forventninger til mulighetene for å repatologisere transfolk så snart garderobeforbudet får tid til å virke. «Alle vil jo etter hvert se at transfolk blir sykere enn resten av befolkninga. Kanskje kan vi også sette i gang med den tradisjonsrike aversjonsterapien om noen år,» spør hun forhåpningsfullt.

*Så langt ironi og fiksjon basert på denne saken. Les videre for bakgrunn og fakta. (mer…)

Advertisements

Garderobe-problematikken er velkjent for de fleste transfolk: Når skal du skifte hvor? Hva er kriteriene for å skifte i den ene eller andre garderoben? Og så videre. Jeg har brukt en del år for å komme meg dit jeg var i dag: I herregarderoben i en svømmehall. Veien har vært lang og kronglete.

(mer…)

  • fullføre ett prosa-manus
  • slappe av på diktskrivingsfronten
  • ikke involvere meg i mer enn jeg kan gjennomføre
  • ta vare på helsa mi
  • begynne forsiktig å trene (1 gang i januar, 2 ganger i februar, 3 i mars o.s.v.)
  • gjøre hva jeg kan for å bli kvitt livmor og eggstokker
  • følge opp oversettelse av Framandkar og Frikar
  • søke alle mulige stipender
  • sette opp fast skrivetid
  • bearbeide mine erotiske noveller og sende inn på nytt til div. forlag
  • blogge jevnlig
  • overleve

Stakkars mann

Posted: lørdag 6 september, 2008 by Tarald in humor, Trans
Tags: , , ,

I går var jeg på trening. Som vanlig skifta jeg i dusjen i gym-garderoben. Da jeg skulle dusje virka ikke dusjene. Etter å ha rapportert det til en pen fyr i resepsjonen, gikk jeg ned igjen for å skifte. Mens jeg stod der i bare boxer banka det på døra. I den tro at det var den ansatte som hadde funnet ut hvordan han skulle skru på dusjene, tulla jeg et håndkle rundt overkroppen og åpna.

(mer…)

I dag har jeg vært og trent. Det bør jeg gjøre oftere. Jeg er utrolig heldig som har møtt stor forståelse for at jeg ikke kan bruke noen av de to kjønnede garderobene. De har derfor vært så snille å ordne egen garderobe til meg.

Ei treningsøkt for meg består av 10-15 minutter oppvarming på elipsemaskinen og et sett av styrkeøvelser for overkroppen. Jeg passer godt på å ikke trene så hardt at jeg blir utslitt og går lei. Litt mer kunne jeg sikkert anstrengt meg, men litt er bedre enn ingenting.

Etter trening tar jeg meg noen rolige runder i svømmebasenget. Jeg har en egen binder/kompresjonsvest som er beregna på bading og en shorts som går ned til knærne. Vesten er så stram at det er vanskelig å puste, men den skjuler i alle fall det som skjules må. Og shortsen er så vid at ingen kan se hva som mangler inni den. Stoffet i shortsen klistrer seg og flagrer rundt beina, slett ikke i takt med svømmetaka mine, heller i strid med dem. Binderen strammer. Det er da det slår meg: Omtrent sånn må det være å svømme iført korsett og foldeskjørt.

Samtidig utgjør binderen og shortsen den rustningen som gjør at jeg tør å vise meg i svømmehallen. Så jeg ligger der og kaver og drømmer om å kunne gå i herregarderoben, vise meg i bar overkropp uten at noen tror at jeg er kvinne og kanskje til og med iføre meg en litt mindre flagrende shorts. Det er lov å drømme, ikke sant?

Oppgjør med gym-doktrinene og ettårs treningsjubileum

Posted: tirsdag 27 mars, 2007 by Tarald in frigjøring, Trans
Tags: , ,

Vi lærte mye rart i gymtimene på skolen. Selv fikk jeg bl.a. forsterka min opposisjonstrang og mitt distanserte forhold til kroppen. Jeg lærte at alt som var gøy eller godt var usunt (unntatt sex, for det snakka man ikke om i gymtimene) og at kroppen var min verste fiende. Jeg gikk ut fra videregående med et forsett om aldri å bedrive noen form for idrett eller mosjon med mindre jeg hadde lyst. Og det tok lang tid før jeg fikk lyst. Erfaring tilsa at sport var noe av det farligste som fantes, siden det åpenbart fantes en negativ sammenheng mellom sport og intellekt. I teoriboka stod det at man ble glad av gym, noe jeg anså som et mindre intelligent forsøk på hjernevasking.

I tillegg lærte vi at det ikke nytta å trene en gang i uka. Dette ser ut til å være vedtatt som sant. Jeg har nå trent en gang i uka siden forrige påske, altså ca ett år. Man kan knapt nok si at jeg har overanstrengt meg. Jeg har trent så mye jeg har hatt lyst til, så hardt jeg har følt for. Fortsatt er jeg blant klodens mindre sporty. Jeg tar bussen til treningssenteret fordi jeg ikke gidder å gå oppoverbakke i max 15 min. Når jeg kommer sulten hjem fra trening setter jeg til livs en halv frossenpizza uten spesielt dårlig samvittighet. Jeg har altså ikke forandra livsstil eller kosthold i løpet av det siste året. Så veier jeg da også ganske nøyaktig det samme.

Men musklene vokser. De syns! Ved meget moderat trening en gang i uka i et år har en god del av kroppsfettet blitt omdanna til muskler. Det er like før jeg begynner å frykte at magen skal forsvinne før puppene (slanke menn har IKKE pupper!). Det er nok et stykke igjen, men med to års ventetid på puppefjerning vet man aldri. Med testosteron i blodet får man dessuten bedre effekt av trening. På toppen av det hele har jeg nå lyst til å trene mer! Ikke rart de er i tvil om jeg er gal nede på Rikshospitalet…

Dagens moral er altså: Tren så mye du har lyst på den måten du foretrekker og undere kan skje. Jeg ante ikke at jeg hadde så mange muskler (selv om de prøvde å lære oss det også i gymtimene).

Er man narsissist fordi man vil se ut som seg selv? Er mannen i gata narsissist fordi han tar på seg rene klær hver morgen når han skal på jobb? Er det narsissistisk å ikke ville bli tatt for å være uteligger? Når bestekompisen eller eksen min ikke går i kjole og ville ta det som en fornærmelse å bli kalt dame, er det å være overdrevent opptatt av hvordan man ser ut? Jeg mener det er helt normalt. Det er å ville fungere på sine egne prinsipper i et samfunn som baserer seg på at utseendet sier noe om hvem vi er. For de aller fleste vil det være ubehagelig å bli tatt for å være noe annet enn det man er.
Å bli sett som den man er er ganske grunnleggende for alle mennesker. For noen av oss krever det litt mer arbeid enn for de fleste andre. Så lenge man må forholde seg til andre mennesker er det noe man tilpasser seg. At man ikke skal bry seg om hva andre mener er en floskel. For å fungere sammen med andre mennesker ønsker alle et visst samsvar mellom ytre og indre, ellers blir samhandling vanskelig og til tider farlig. Det er selvsagt grader av hvor mye man tenker på det og hvor mye det betyr.
Mange bruker ungdomstida til å forhandle seg fram til noe både de selv og omgivelsene kan takle. Dessverre er kjønn såpass grunnleggende i vårt samfunn at jeg må ta igjen en del nå. Mange hevder at kjønnsrollene ofte blir drevet til det ekstreme i puberteten. Sånn sett har jeg allerede begynt min andre pubertet. I likhet med en del 14-årige gutter vil jeg gjerne bli sett som mer mann enn det utseendet skulle tilsi. Er det så galt? Nei, jeg tror det er en nødvendig fase. Derfor er jeg kanskje ekstra på vakt mot min egen femininitet akkurat nå.
Når kroppen min blir mer mannlig vil jeg bli mer avslappa i forhold til det. Jeg har ikke tenkt å bli kvitt mine feminine sider fordi om jeg vil være mann. Jeg vil være en mann som har kontakt både med sine feminine og maskuline sider. Da har jeg også en del å ta igjen når det gjelder maskulinitet. Akkurat nå trives jeg veldig bra med et maskulint uttrykk og har aldri hatt det så bra som jeg har det nå.
Trening inngår også i det. I løpet av ett år har jeg fått synlige muskler, enda jeg bare trener en gang i uka, og det gir et aldri så lite kick. Dessuten kan man få ut utrolig mye aggresjon (f.eks. over teite kommentarer i bloggen) ved å trene. Jeg tror jeg har omdanna mye fett til muskler i løpet av dette året. Så håper jeg at jeg kanskje kan øke treningsfrekvensen litt i året som kommer. Med testosteron innabords risikerer jeg kanskje å bli rene muskelbunten? Nei, jeg blir ingen bodybuilder – til det er jeg for lat. Riktignok sies det at bodybuildere ofte har komplekser for liten penis og derfor tar det igjen ved å gjøre kroppen størst mulig, og i det perspektivet ligger jeg jo meget godt an. Fra å være en innbitt treningsmotstander, gleder jeg meg nå til å dra på trening.