Lykkelig som liten

Etter å ha lest rapportene fra Gyldendal-festen og sett videoen på Dagbladet er jeg enda mer glad for å være på et lite forlag. Det er ingen som tar seg bryet med å filme på Tidens fest. Jeg ville føle meg veldig utilpass hvis jeg skulle bli filma i noe annet enn edru tilstand.

Jeg er glad ingen ber meg om å si noe om ting jeg ikke har peiling på foran et kamera. Jeg er glad for at jeg er for sosialt inkompetent til å føle ubehag over å bli oversett. Jeg er glad for at ingen forventer at jeg skal spille rollen som «den kjente forfatteren». Og hvis slike forventninger finnes (kanskje her i lille Tromsø?) så er jeg for sosialt inkompetent til å merke det.

Jeg eier ikke skuespiller-talent og er glad for at ingen krever at jeg skal ha det. På den andre sida gjør det meg heller ingenting å selge boka og sjela mi. Det hjelper nok å ha vært gjennom ei kjønnsutredning; måtte fortelle detaljert om sexlivet ditt til folk du overhodet ikke stoler på og som vil bruke alt du sier mot deg.

Les videre

Takk til Tiden og Mattis!

Det er endelig litt fred å få. Og det slår meg at Tiden forlag har gjort en veldig bra jobb med diktsamlinga mi, både reint redaksjonelt og ellers. Mattis Øybø har vært redaktøren min og har gjort en kjempejobb med motivasjon og konstruktiv tilbakemelding. Og det har vært veldig kjekt å jobbe med noen som har tro på det jeg skriver. Dessuten er han en hyggelig fyr.

De andre har også gjort en super jobb. Jeg er veldig glad for at de sa ja til å ha «Morning Glory» av Marit Victoria Wulff Andreassen på forsida. (Se hva jeg skrev for ca ett år sia.) Det gjør at boka stikker seg ut i mengden på en unik måte. Bare utrolig synd at det ikke kom med på kolofon-sida. Det var rett og slett en tabbe fra forlaget og noe jeg er rimelig sikker på at ikke vil skje flere ganger.

Jeg syns også at markedsføringa har vært bra. De har gjort en god jobb med å kontakte media og styre det hele litt. Sjøl om jeg har fått en del skryt for å være lett å intervjue, både i papirformat og på TV og radio, er jeg tross alt en nybegynner. Så det har vært godt å ha mer erfarne folk i ryggen. Takk til Ragna som stilte som «støttekontakt» på TV2!

Jeg gleder meg til å jobbe med dem igjen, sjøl om sjansen for at det jeg skriver neste gang ligger utenfor deres område. Det har føltes veldig trygt å være på et lite forlag med relativt få mennesker å forholde seg til, og alle er veldig greie.