Vi er heldige som bor i Norge. Vi har noen av verdens beste sosiale ordninger – et system som andre misunner oss og kommer for å lære av. Dette systemet har imidlertid et stort problem: For å få hjelp er du nødt til å fokusere på de sidene ved deg som ikke fungerer. Dette gjelder til en viss grad helsevesenet og i stor grad NAV. Et slikt fokus vanskeliggjør positive forandringer og kan i verste fall føre til ytterligere nedsatt funksjon. Les videre
Her om dagen leste jeg på facebook at bitterhet ble sammenligna med å drikke gift i håp om å forgifte noen andre. Det er ganske godt sagt. Bitterhet er usympatisk og det motsatte av å tenke positivt.
Av og til kan det likevel være lurt og stoppe litt opp. Kanskje spørre seg selv hvorfor en person er bitter. Det er nemlig ikke sånn at alle liv er like enkle. Livet er faktisk ikke rettferdig. Og når man møter urettferdighet, opplever å være maktesløs (ja, for tenk, livet består ikke bare av ting som enkeltindividet kan forandre), gjerne gang på gang, da er det lett å bli bitter.
Hvis folk som slengte ut av seg visdomsord om bitterhetens idioti samtidig kunne tilby en kur mot uønsket bitterhet, skulle jeg ikke sagt noe. Men etter å ha lest en god del psykologi og populærpsykologi har jeg ennå ikke sett noen troverdig oppskrift på å bli kvitt bitterhet.
Jeg tror det er flere enn meg som daglig kjemper hardt for å ikke bli bitre. Vi vet at bitterhet ikke hjelper, men det er det ingenting annet som gjør heller.
Tarald Stein 