Kommer jeg til å savne skilta med «fare for takras», de som virker så malplasserte i juli, men som i januar får deg til å gå lengst mulig fra husveggen? Eller lastebilene fulle av snø på vei ned til sjøen? At buss er byens eneste kollektivtransport?
Nei.
Men jeg tror jeg kommer til å savne Tromsøs ypperste tegn på sivilisasjon – varmekablene under fortaua i sentrum. Jeg vil savne fjella som holder himmelen på plass og gjør det lettere å orientere seg. Haren utafor stuevinduet. Kaféene der jeg føler meg hjemme.
Jeg er glad i Tromsø, selv om jeg flytter herfra. Dette er det stedet jeg har bodd lengst i hele mitt liv. Tromsø er byen der jeg ble voksen. Tromsø er en gammel bamse som det er på tide å legge i ei eske på loftet. På tide å dra videre.
Tarald Stein 