Takk til Tiden og Mattis!

Det er endelig litt fred å få. Og det slår meg at Tiden forlag har gjort en veldig bra jobb med diktsamlinga mi, både reint redaksjonelt og ellers. Mattis Øybø har vært redaktøren min og har gjort en kjempejobb med motivasjon og konstruktiv tilbakemelding. Og det har vært veldig kjekt å jobbe med noen som har tro på det jeg skriver. Dessuten er han en hyggelig fyr.

De andre har også gjort en super jobb. Jeg er veldig glad for at de sa ja til å ha «Morning Glory» av Marit Victoria Wulff Andreassen på forsida. (Se hva jeg skrev for ca ett år sia.) Det gjør at boka stikker seg ut i mengden på en unik måte. Bare utrolig synd at det ikke kom med på kolofon-sida. Det var rett og slett en tabbe fra forlaget og noe jeg er rimelig sikker på at ikke vil skje flere ganger.

Jeg syns også at markedsføringa har vært bra. De har gjort en god jobb med å kontakte media og styre det hele litt. Sjøl om jeg har fått en del skryt for å være lett å intervjue, både i papirformat og på TV og radio, er jeg tross alt en nybegynner. Så det har vært godt å ha mer erfarne folk i ryggen. Takk til Ragna som stilte som «støttekontakt» på TV2!

Jeg gleder meg til å jobbe med dem igjen, sjøl om sjansen for at det jeg skriver neste gang ligger utenfor deres område. Det har føltes veldig trygt å være på et lite forlag med relativt få mennesker å forholde seg til, og alle er veldig greie.

Opplesning

Min gode venninne Mette fortjener en stor takk for å ha fått meg til å bruke skype. Suksessen skyldes ikke minst at hun ga meg et headset med mikrofon.

Dermed kunne jeg gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge, nemlig lese inn noen av dikta mine og legge dem ut på hjemmesida mi. Du finner dem her. Nummerne tilsvarer sidetall i den kommende boka.

Jeg håper jeg får mange anledninger til å delta på opplesninger og andre forfatter-arrangementer når boka kommer. Jeg trives med å lese opp og får ofte gode tilbakemeldinger. Det er også interessant å se hvordan diktene forandrer seg når de blir lest opp, at det er andre dikt som gjør mest inntrykk enn når man leser dem.

Det jeg oppdaga var at det å lese dem inn på datamaskinen på en måte er enda et annerledes medium, en mellomting mellom opplesning fra scene og lest tekst. Lest inn på data og lagt ut på hjemmesida har folk anledning til å høre dem om igjen hvis de ikke får det med seg og settinga er gjerne mer intim; mottakeren sitter kanskje hjemme hos seg selv. Dette syntes jeg ga plass for en del mer lavmælte dikt som jeg vanligvis ikke leser opp fra en scene.

Alt dette er altså på sett og vis Mettes fortjeneste. Så Mette: Tusen takk for headsettet!