Lansering: Framandkar app

Appen er ferdig!

Kjøp her
Sellfy-pris: 5,90€ (ca.50kr)

Framandkar handlar om identitet, kjønn og kropp. Dikta er korte og tilsynelatande enkle. Framandkar er Tarald Steins første diktsamling. Den trykte utgåva kom i 2008 på Tiden forlag, men er no endeleg tilgjengeleg som android-app. Dette er T.S. forlag si andre utgjeving, på under eit halvår.

I tillegg til alle dikta du finn i den trykte utgåva av Framandkar, finn du også 5 dikt frå Frikar og rabatt-link til Sprik.

Tarald Steins forlag
ISBN 978-82-999604-1-0

Appen er utvikla med tanke på telefon, men skal fungere på nettbrett og. For å få installere den må du kanskje godkjenne appar frå ukjende kjelder (du kan slå på sperra igjen så snart installasjonen er gjort).

Så langt har ikkje utviklinga av appen kosta anna enn tid og krefter. Dersom eg skal laste han opp til Google Play, kostar det ca 170kr/år. Kanskje eg gjer det når eg får litt ekstra pengar (noko som knapt skjer). Fjerning av annonsene vil koste 900kr/år, så det er dessverre ikkje noko eg tek meg råd til no. Det er lite sannsynleg at han vil verte tilgjengeleg for iPhone og iPad.

Veien til app

Veien til app

De siste dagene har jeg jobba med å utforme min første diktsamling, Framandkar, som mobil-app. Jeg oppdaga ganske tilfeldig at det finnes en rekke steder på nett hvor man kan lage sin egen app, og noen av dem er til og med gratis. Etter å ha vært innom flere og silt ut dem som har begrensninger på antall sider (jeg ville ha hvert av de 78 dikta på egne sider), koster penger, er kompliserte eller har stygt utseende, endte jeg opp hos Mobincube.com.

Jeg har alltid tenkt at dikta mine passer fint i lommeformat, og jeg har unngått tradisjonelle ebokformater for å kunne ha mest mulig kontroll over linjeskift og mellomrom. Målet er ikke nødvendigvis å tjene mye penger (det ville vært urealistisk), men å gjøre dikta mine tilgjengelig for flere.

Så langt har jeg bare funnet to ulemper ved Mobincube; a) at den er reklamefinansiert og dermed vil besudles av et annonsebanner, og b) at det er umulig å oppgi norsk som språk. Begge disse ulempene tror jeg at jeg kan leve med.

I appen ligger hvert dikt som et eget bilde:

01-aJeg storkoser meg med å lære noe nytt og lage noe jeg har drømt om lenge, men aldri ville hatt råd til å betale noen andre for å lage. Nå funderer jeg på hvilke ekstrafunksjoner jeg kan legge inn i appen for å gjøre den mer fristende, også for dem som allerede har den trykte boka.

Å fjerne annonsene vil koste ca 80kr i måneden og er ikke noe jeg vil prioritere med det første. Kommende prosjekter: app av Frikar og lydbøker av begge.

Tarald Steins forlag

Det var egentlig ikke helt sånn jeg hadde forestilt meg mitt eget forlag. Opp gjennom åra har jeg hatt mange ideer til forlagsvirksomhet, men alle har stranda på alle ressursene som må brukes på et skikkelig forlag og som jeg heller vil bruke på skriving. Jeg hadde også forestilt meg at forlaget skulle ha et genialt navn som sa alt. Vel… I det øyeblikket jeg fylte ut skjemaet for nyregistrering av forlag stod det ganske stille i hjernen min. Jeg tviler også på om det er mulig å finne et forlagsnavn som sier alt.

Forlagets første bok blir Sprik, men det stopper neppe der. Framandkar og Frikar finnes så langt bare som papirbøker fordi jeg ikke liker tekniske kopisperrer og den lave prosentsatsen til forfatteren i normalkontrakten. Jeg har ikke særlig tro på at de skal selge noe særlig som ebøker, men synes det er rett og rimelig at de blir tilgjengelige. Det samme gjelder fremtidige bøker som i første omgang utgis av etablerte forlag. Dessuten er det mulig jeg får til epublisering for flere formater enn epub etter hvert. Lydbøker av disse har jeg også planer om, så snart den tekniske kunnskapen er på plass. Jeg liker å gjøre ting selv og lære meg nye ting, men innser at jeg da må sette prisen lavere fordi kvaliteten blir lavere enn om jeg hadde leid inn profesjonell hjelp. Samtidig tror jeg det vil gi bøkene en liten ekstra sjarm.

I tillegg drømmer jeg om å utgi sånt som svært få kan tenkes å kjøpe; bøker om snegler, kunstbøker med egenproduserte bilder, barnebøker som forlagene mener er for pedagogiske, praktbøker med dikt og bilder o.s.v. Det er bokstavelig talt bare fantasien (samt tid, økonomi, skamfølelse og litt til) som setter grenser.