Gratulerer med framtida, Immanuel!

Immanuel (som på grunn av den forstokka svenske navneloven ikke får lov til å hete Immanuel ennå) har fått framtida si innvilga: Han har fått diagnosen transseksualisme etter et halvt års utredning. Jeg er veldig glad på hans vegne! Det er godt å vite at vennen min har ei framtid. Jeg unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort; å gå to år til diagnostisering og få avslag. Les videre

Å komme hjem fra EuroPride

Det var utrolig deilig å være ti dager på EuroPride i Stockholm! Å tilbringe tid med transseksuelle som ikke er fulle av skam og skyld, mennesker som ikke forsøker å presse meg inn i en liten boks så jeg skal passe i deres verdensbilde – fantastisk! Jeg møtte mennesker med andre erfaringer enn meg som jeg likevel kunne føre en samtale med. Folk kom bort til meg og sa at de likte foredraget og/eller dikta mine.

Og så kommer man hjem. Heldigvis hadde jeg vett til å møte en kompis på kafe før jeg dro hjem og ga etter for internett-abstinensene. To kommentarer venta på godkjenning. Les videre

Klar for Stockholm Pride

I morra tidlig drar jeg til Stockholm. Jeg er kjempespent og gleder meg vilt! Skal prøve å skrive en utførlig rapport når jeg kommer hjem, men det kommer til å skje så mye. Det er så mange foredrag, seminarer, workshops, utstillinger og happenings jeg vil få med meg! Håper å komme hjem med ideer til Homsø og nye noveller bl.a.
Dessuten er jeg veldig spent på om svenskene er sånn som jeg tror. Det virker som om de er mer åpne for nye ting, men også at det finnes klarere konfliktlinjer der. Bare se på feministene og anti-feministene. Her i Norge har man knapt noen av delene. Nordmenn er så opptatte av å være enige, være moderate, aldri mene noe eller være noe unikt. Jeg begynner å bli lei av det. Det blir nok hardt å komme hjem igjen. Samtidig trives jeg jo med å være en eksentrisk anarkist blant normale nordmenn. Hvordan skal det gå med meg som en del av mengden i Sverige? Nei, jeg får avholde meg fra å emigrere, i alle fall noen år.