Skrivelivet – skryteliste

Det går framover. Jeg er godt i gang med min tredje diktsamling, jobber med å få oversatt Framandkar og Frikar, er invitert til flere litterære arrangementer i høst og blir representert i undervisningssammenheng.

  • Tekster fra Frikar er valgt ut til årets «rein tekst»-antologi, som er en del av leselystaksjonen for videregående skole, arrangert av foreningen !les. Jeg er kjempestolt!
  • Jeg er invitert til Ulvik poesifestival
  • Tekster fra Frikar blir å finne på pensum for kurset i kjærlighetslitteratur ved Universitetet i Bergen. I den forbindelse kommer jeg dit for å snakke om tekstene og skrivinga mi.
  • Sammen med Peterson Toscano jobber jeg med å oversette Framandkar og Frikar til engelsk.

Jeg er i tillegg medansvarlig for at Ellen Einan har blitt tildelt Havmannprisen for sin trettende diktsamling. Det var på tide, og jeg er stolt av å ha sittet i juryen for prisen.

Under Stockholm Pride skal jeg lese fra Frikar, i tillegg til å delta i en paneldebatt. Jeg skal holde foredrag og workshops under minst et par-tre seminarer og konferanser om LHBT, der jeg har ansvar for transbiten.

Man kan vel trygt konkludere med at mitt offentlige/profesjonelle liv går så det suser. Jeg er veldig takknemlig for alle som har hjulpet meg hit!

Transrevolution?

The week or so before I told my best friend about my transition, we discussed the film Transamerica. This was back in the spring of 2006, when it was released. He said that he thought that the next fight for human rights in the western world would be about gender and transpeople.

Yesterday, the swedish newspaper SvD published an article about public awareness of trans-issues. It lists a growing number of public performances by transgender and transsexual people. Thanks to Trollhare, who directed me to it!

–Transfrågor och kulturen syns mer i medierna nu för tiden för att det är sensationellt och en av de sista gränserna som finns kvar att bryta, säger amerikanska transförfattaren T Cooper som skrivit boken Lipshitz six, or two angry blondes och var gästredaktör för Outs historiska transnummer.

Jens Rydström, center for gender-studies at the University of Lund, Sweden, offer several explanations to why transpeople are more visible in the media: The internet allowing people to play with gander in new ways, the end of the cold war and it’s segregation of the world in several domains, and most important; the vacuum left by the women’s movement and gay movement of the 1970s. Rydström goes on to underline the positive aspects of transpeople being more visible in media and hopes it is a sign of increasing equality and diversity for everyone:

–Om det är någon minoritet som fortfarande utsätts för diskriminering och trakasserier så är det transpersoner. Det här kan hjälpa till att avdramatisera könstillhörighet och jag hoppas det är ett tecken på ökad jämställdhet, mångfald och likvärdighet för alla.

Jonah Nylund, photo Lars Pehrson

Today I’m pleased to see an interview with Jonah Nylund, who I met at the conference in Poland earlier this year, titled  «Pride general with a capital T» (my translation). Jonah is the new major of Stockholm Pride, Europride this year. He openly identifies as transgender (transsexual FTM) and gay.

It makes me wonder if it’s possible to have a transsexual as the head of anything GLBT in Norway. It would cause a big fight with the «national asociation of transsexuals» (LFTS). They actually recent labelling themselves as anything other than men or women and have previously tried to impose a great divide between «trangsender» and «transsexual». At the moment, the National Asociation of Lesbian and Gay Liberation (LLH) tries to respect LFTS, but it’s getting harder as the awareness of trans-issues rises within LLH.

At the moment there would only be room for a transsexual as head of anything this big LGBT-wise if the person consequently refused to talk about being transsexual. I hope to attend Europride in Stockholm to talk about my book and how it’s been to meet the media as a open transsexual, and to arrange a course in creative autobiographical writing for transpeople (in cooperation with KIM).

I participated last year and loved it, so I hope I’ll be able to do it this year too. The parade was the largest in Stockholm ever, and will probably be even larger this year!

Klar for Stockholm Pride

I morra tidlig drar jeg til Stockholm. Jeg er kjempespent og gleder meg vilt! Skal prøve å skrive en utførlig rapport når jeg kommer hjem, men det kommer til å skje så mye. Det er så mange foredrag, seminarer, workshops, utstillinger og happenings jeg vil få med meg! Håper å komme hjem med ideer til Homsø og nye noveller bl.a.
Dessuten er jeg veldig spent på om svenskene er sånn som jeg tror. Det virker som om de er mer åpne for nye ting, men også at det finnes klarere konfliktlinjer der. Bare se på feministene og anti-feministene. Her i Norge har man knapt noen av delene. Nordmenn er så opptatte av å være enige, være moderate, aldri mene noe eller være noe unikt. Jeg begynner å bli lei av det. Det blir nok hardt å komme hjem igjen. Samtidig trives jeg jo med å være en eksentrisk anarkist blant normale nordmenn. Hvordan skal det gå med meg som en del av mengden i Sverige? Nei, jeg får avholde meg fra å emigrere, i alle fall noen år.