Opplesning

Min gode venninne Mette fortjener en stor takk for å ha fått meg til å bruke skype. Suksessen skyldes ikke minst at hun ga meg et headset med mikrofon.

Dermed kunne jeg gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge, nemlig lese inn noen av dikta mine og legge dem ut på hjemmesida mi. Du finner dem her. Nummerne tilsvarer sidetall i den kommende boka.

Jeg håper jeg får mange anledninger til å delta på opplesninger og andre forfatter-arrangementer når boka kommer. Jeg trives med å lese opp og får ofte gode tilbakemeldinger. Det er også interessant å se hvordan diktene forandrer seg når de blir lest opp, at det er andre dikt som gjør mest inntrykk enn når man leser dem.

Det jeg oppdaga var at det å lese dem inn på datamaskinen på en måte er enda et annerledes medium, en mellomting mellom opplesning fra scene og lest tekst. Lest inn på data og lagt ut på hjemmesida har folk anledning til å høre dem om igjen hvis de ikke får det med seg og settinga er gjerne mer intim; mottakeren sitter kanskje hjemme hos seg selv. Dette syntes jeg ga plass for en del mer lavmælte dikt som jeg vanligvis ikke leser opp fra en scene.

Alt dette er altså på sett og vis Mettes fortjeneste. Så Mette: Tusen takk for headsettet!

Positive tilbakemeldinger siste tid

I rettferdighetens navn kan jeg ikke la det forrige innlegget stå uimotsagt. Selvsagt er det ikke så svart, men det er ikke GID-klinikkens fortjeneste. I dag fikk jeg spørsmål fra sidemannen om jeg var «pressemann» da jeg satt og leste Klassekampen. Riktignok før jeg hadde ytra et ord. Og tidligere denne uka ble jeg faktisk bedt om leg da jeg skulle kjøpe røyk. Det har vel knapt skjedd det siste tiåret og er et sikkert tegn på at jeg blir sett som gutt i alle fall. Dessuten hadde jeg et møte med en meget hyggelig logoped forrige uke. Jeg fikk se mine egne stemmebånd i bevegelse (riktignok på bekostning av en bedøvet hals og brekninger) og fikk konstatert at mitt naturlige toneleie er lavere enn mannsgjennomsnittet. Bare synd at bassen ikke er på plass ennå. Denne gangen var jeg dessuten ikke lenger ms. Tarald på flybilletten, men mr. Til tross for at jeg bestilte pr. telefon. Kanskje det er håp for meg også?
Ja, man klamrer seg til halmstrå og smuler og forbanner GID-klinikken som reduserer ens verdighet til dette. Derfor forrige innlegg.