Hva jeg lærte av skoleturneen

Samme dag som jeg feirer fullført skoleturné (mangler en skole, men usikker på om det blir noe av) lanserer Amnesty sin europeiske rapport og norske underskriftsaksjon. I løpet av skoleturneen har jeg mange ganger måttet forklare hvorfor jeg ble nektet behandling, om jeg er registrert som mann nå og en rekke andre spørsmål som direkte berører Norges menneskerettighetsbrudd mot transfolk. Etter hvert skal jeg legge ut flere av spørsmålene jeg har fått med utførlige svar. Men jeg trenger en pause.

Dette er det første av tre innlegg som oppsummerer skoleturneen. (Del2, Del3)

Lærerikt – for meg

Det har vært veldig interessant å få reise rundt til 9.klasser i Oslo. Jeg har vært innom 8 forskjellige skoler og 25 forskjellige klasser. Jeg har opplevd klasser som jeg måtte presse spørsmålene ut av, og klasser der spørsmålsrunden kunne vart i det uendelige. Turneen har gitt meg innblikk i hvor forskjellige 9.klassinger kan være – fra umodne og litt fordomsfulle til mer reflekterte og fordomsfrie enn de fleste voksne. Hvor mye de kan om lyrikk og kjønnsidentitet fra før ser dessverre ut til å samsvare med hvilken klassebakgrunn de fleste elevene har, men refleksjonsnivå og antall fordommer er ganske jevnt fordelt. Med forbehold om at ingen av skolene var utpregede vestkantskoler. Elevene på Sagene skole var desidert de mest reflekterte. Skøyenåsen hadde hatt besøk av Skeiv Ungdom og viste et spesielt høyt kunnskapsnivå.

Jeg har vært i nye skolebygninger (Oppsal), gamle skolebygninger (Bøler), små klasserom, store klasserom og et auditorium. Jeg har opplevd at en lærer har overlatt timen til en annen lærer fordi hun hadde problemer med temaet. En elev har besvimt (usikkert om det var på grunn av hva jeg sa, men en oppskakende opplevelse likevel). Mange elever har skrytt av humoren min, av at jeg er så åpen og til og med av diktene.  Sånt er ekstra godt å ha med i bagasjen når jeg sannsynligvis snart blir uføretrygda og offisielt ikke duger til noe!

Og jeg har lært hvor lite jeg tåler. Etter to intense uker måtte jeg kaste inn håndkledet. Selv om jeg så gjerne ville fullføre løpet, sa kroppen fra at jeg ikke tålte mer. Nederlaget var surt. Jeg stiller gjerne opp på skolebesøk igjen, men da må det være et mindre intensivt opplegg. Heldigvis fikk jeg mulighet til å fullføre nå på nyåret! En av klassene fikk et ganske så uinspirert besøk av en forfatter med søvnmangel, men selv de fikk forhåpentligvis noe utav det, og jeg lærte at jeg også kan fullføre ting på autopilot en gang i mellom. De fleste vil derimot huske besøket mitt som et friskt pust, tror jeg.

Til del2

Transgender Day of Remembrance i Oslo 20. november 2009

Om Transgender Day of Remembrance

Dagen ble opprettet for å minnes ofre for transfobisk hatkriminalitet. I Oslo markeres dagen for aller første gang i år. Vi ønsker å fokusere på de utfordringene som transpersoner møter her, men med et internasjonalt bakteppe.

Dagen har vært markert i USA siden 1998, da transkvinna Rita Hester ble myrdet i november. De seinere årene har markeringen spredt seg til Europa og andre deler av verden. På www.transgenderdor.org kan du lese mer om markeringen og hvem vi minnes i år.

I Oslo er Transgender Day of Remembrance et samarbeid mellom:

LLH – landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Skeiv Ungdom

Oslo Kristelige Studentforbund

Åpen Kirkegruppe

Program
16.00   Demonstrasjon mot Rikshospitalets diagnosemonopol, Eidsvolls plass (foran       Stortinget)
Appeller ved Justus Eisfeld, Tarald Stein og Knut Hermstad
17.00   Seminar, Universitetsgata 20
«Transgender Rights and Human Rights» av Justus Eisfeld
«Avvist av Rikshospitalet – hva gjør jeg nå?» av Eva Michelson                             Lett servering
19.30   Gudstjeneste, Universitetsgata 20                                                                                                   Prest: Knut Hermstad

Om foredragsholdere og appellanter
Knut Hermstad er prest og sexolog, tidl. formann i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS), bosatt i Trondheim
Justus Eisfeld er internasjonal transaktivist, co-founder of GATE – Global Advocates for Trans Equality, bosatt i New York
Eva Michelson medlem av LLHs transnettverk, bosatt i Sandefjord
Tarald Stein er transansvarlig i LLH – landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og forfatter, bosatt i Oslo

Viktig underskriftskampanje

Er det rimelig at det i Norge avhenger av en person hvorvidt man får kjønnsbekreftende behandling?

LLH og Skeiv Ungdom synes ikke det. Vi har starta underskriftskampanjen «Opphev Rikshospitalets diagnosemonopol!«:

«Vi krever at Regjeringen opphever Rikshospitalets monopol på å bestemme hvem som skal få kjønnsbekreftende behandling (stille Gender Identity Disorder (GID) -diagnoser). Dette innebærer:
a) at fagpersoner utenfor Rikshospitalet tillates å stille GID-diagnoser.
b) at Rikshospitalet må behandle pasienter som har fått GID-diagnoser av fagpersoner utenfor Rikshospitalet.

Jobb og andre dagdriverier

Etter tre uker i Oslo begynner livet mitt å ligne på seg selv. Riktignok har jeg ikke funnet meg noen stamkafé, men jeg har ellers begynt å ta for meg av hovedstadens goder. Jeg deltar på alt jeg finner interessant på Litteraturhuset, hvor jeg har ordna meg skriveplass. Den siste uka har jeg også blitt kjent med Skeivt Forum – en veldig hyggelig gjeng med hovedsakelig studenter. Jeg har hatt en opptreden på Hamar og et journalistisk oppdrag for Cupido. Dessuten har jeg involvert meg i LLH og Skeiv Ungdoms trans-prosjekter i større grad enn det som var mulig fra Tromsø. Og i dag ble jeg medlem av styret i Oslo Kristelige Studentforbund.

Etter Jafnadr-foredraget

Fra mandag til torsdag var jeg altså på Skeiv Ungdoms sommerleir, Jafnadr eller Jaffis blant de innvidde. Onsdag holdt jeg foredrag om transseksualisme og andre former for trans, med vekt på hvordan det henger sammen med homokampen og homopolitikken. Som vanlig syntes jeg det var vanskelig å formulere meg i noe annet enn korthet, så det varte ikke så lenge som det burde. Heldigvis kom det masse interessante spørsmål, så det gikk veldig bra og jeg fikk mye positiv tilbakemelding i etterkant.

Etter at jeg kom hjem fikk jeg en skikkelig rørende melding på Gaysir med mye ros. Utdrag:

Jeg var på Jafnadhr i år og vil si at det foredraget som du holdt om trans var det mest geniale jeg opplevde under denne festivalen. Måten du vinklet ting på var så skjønnt at jeg ikke en gang har ord for det.

Jeg håper du blir invitert neste år igjen slik at jeg igjen kan le samtidig som jeg blir dynget fullt av viktig informasjon. Hadde bare lærerene i Norge undervist på den måten du holdt foredraget ditt på så hadde ikke skolen i Norge hatt noen problemmer med uduglige lærere.

PridePark torsdag 26.juni kl. 18.00

Bare en liten påminnelse om at jeg både kan sees og høres i morra i Oslo under Skeive Dager. Det skjer på Skeiv Ungdoms område på Rådhusplassen. Det blir også mulig å kjøpe Framandkar.

Se resten av sommerens planer her.

Jafnadr – Skeiv Ungdoms sommerleir

Jeg er invitert til å snakke om trans-ting på Jafnadr i sommer. Gleder meg! I fjor vurderte jeg å dra, siden det var siste året jeg fikk være med i SkU. Det ble ikke til at jeg dro. Men i år får jeg altså muligheten likevel.

Festivalutvalget jobber på spreng for å gjøre alt klart til påmeldingen, som starter mandag 12. mai. Spennende gjester som forskeren Agnes Bolsø og poeten Tarald Stein kommer, filmen «Gender me» blir vist.

sier nyvalgt leder i Skeiv Ungdom Stian Antonsen til Blikk.

Gratulerer med valget, Stian!

Homo Politicus

Jepp, jeg driver og engasjerer meg og er i ferd med å bli et både sosialt og engasjert menneske. Fantastisk! På tirsdag skal jeg på årsmøte i Skeiv Ungdom i Troms og seinere på Landsmøte. Det tror jeg blir gøy!

Etter diskusjoner med et par venner av meg har jeg tenkt litt på hvorfor jeg engasjerer meg så lett i organisasjoner og syns det er helt naturlig, mens andre sitter på sidelinja og sikkert opplever det som like naturlig. Det er det jeg vil kalle positiv egoisme: Jeg involverer meg i organisasjoner fordi jeg får gjort mye av det jeg har lyst til på den måten. Det jeg har lyst til er ofte det samme som en del andre har lyst til, viser det seg gjerne. Jeg bidrar med engasjement og positiv sjarm og andre blir opplyst, underholdt o.s.v. En egoisme fra min side som mange andre drar nytte av. I tillegg liker jeg selvsagt oppmerksomhet.

For eksempel engasjerer jeg meg i SkU fordi jeg vil vise at jeg fins og at mangfold i kjønnsuttrykk og identiteter ikke bare er noe vagt i vedtektene. Jeg vil vise at jeg fins og antar at det fins andre som meg som jeg på den måten kanskje får møte. I tillegg får jeg være med å bestemme (det har jeg jo alltid likt) og turer både til Oslo og Bergen.

Et annet eksempel er HomoPolaris, hvor jeg ivrer for faglige seminarer der man kan få innblikk i hva som drives av skeiv forskning her i Tromsø, og selvsagt ønsker å holde foredrag om det jeg driver med. Kanskje kan jeg også få innspill fra andre som vil være nyttig i hovedfagsoppgaven?

Imidlertid har det slått meg at døgnet har altfor få timer til å skrive, jobbe, være mamma, studere, trene, engasjere seg, være sosial og lese. Ja, og så skal man visstnok sove og spise også…

Et nytt liv

Ja, jeg har definitivt tatt skrittet inn i en ny del av livet mitt. Gamle tanker, venner, følelser og overbevisninger forsvinner og nye kommer til.
Møtte en fyr på kafe i dag som jeg har møtt på Gaysir. Han var kjempehyggelig og pusha meg litt på at jeg må komme ut av skapet. Joda, jeg skal bare finne ut hvilket skap det er, så skal jeg nok komme ut av det med brask og bram, kjenner jeg meg selv rett.
Han snakka om sin egen komme-ut-prosesss som homofil og om venninna som er transkjønna. Hun skal snart opereres, så jeg får ikke møtt henne før etterpå en gang, men planen er å møtes alle tre.
Han skjønte veldig godt at jeg trenger støtte i prosessen og virka innstilt på å hjelpe meg inn i et skeivt miljø. Det virker foreløpig litt skummelt på meg, men det er bare et tidsspørsmål, for det frister også.
Jeg merker at jeg virkelig trenger nye venner. Jeg trenger noen som forstår. Noen som vil akseptere det når jeg forteller det har jeg allerede et par av, men jeg trenger virkelig støtten i å ha noen som vet hva jeg snakker om, som jeg ikke må forklare i det uendelige for. Jeg med mitt svartsyn hadde virkelig godt av å møte en så positiv person!
I det siste har jeg hørt veldig mye godt om Skeiv Ungdom. Bare synd at jeg har litt over et år til jeg er over aldersgrensen deres. Kanskje jeg burde melde meg inn mens jeg kan? Kanskje kanskje…

Og det gjorde jeg, blei med i styret for Skeiv Arktisk Ungdom i Troms (SKAUT) og var engasjert med liv og sjel til jeg gikk av med pensjon. Kom ut med brask og bram av riktig skap gjorde jeg i 2006. Jeg fikk definitivt et nytt liv da jeg kom ut – og et mye bedre liv. Tusen takk, Behrooz!

Redigert september 2008