«Har du penis?»

Jeg lova etter vinterens skoleturné at jeg skulle blogge om spørsmåla jeg fikk. Det begynner å bli noen måneder siden, men her kommer endelig første spørsmål, og kanskje det spørsmålet jeg fikk oftest: «Har du penis?»

En klitoris er omtrent det samme som en penis, men mesteparten av den befinner seg inni kroppen slik at bare tuppen stikker ut. Når en person med klitoris får testosteron, vokser klitoris. Så er spørsmålet hvor mange cm den må være før man kaller den en penis. Personlig synes jeg at min kvalifiserer. Dersom man trenger litt mer, for eksempel for å ha penetrerende sex, finnes det mange gode erstatninger (dildoer) som fungerer fint. En klitoris har ikke noe urinrør, så den kan ikke brukes til å tisse med uansett hvor stor den blir. Da må det operasjoner til.

Konklusjon: Ja, jeg har minst en penis.

(Dette svaret ble en del tørrere og mindre humoristisk enn det ble gitt til elevene, men poengene er de samme. Elevene ble også innprenta at dette spørsmålet er uhøflig i andre sammenhenger. Man har ikke noe med andre folks kjønnsorganer med mindre man ønsker å ha sex med dem. Jeg svarer fordi jeg mener det er viktig med opplysning og ærlige svar på ærlige spørsmål.)

Lansering: SPRIK

E-boka kan foreløpig kjøpes:

• Sellfy (Billigst og kanskje mest kronglete for deg – mest penger til meg. 10 Euro, krever PayPal-konto)
• Digitalbok.no (kr 119,-)
• Ebok.no (kr 119,-)

Foreløpig bare tilgjengelig i epub-format, men ta gjerne kontakt dersom du ønsker den i andre formater!

En erotisk forfatter blir til

Skoleåret 96/97 gikk jeg på folkehøyskole med forfatterlinje. Der hadde vi mange norske forfattere som gjestelærere. En av dem var Bente Pedersen, som snakka varmt om å tjene penger på skrivinga si ved å skrive for ukeblader. Jeg fant fort ut at jeg synes ukebladnoveller («husmorporno») er kjedelige, både å lese og skrive. Men jeg gjorde et ærlig forsøk på å skrive en erotisk novelle. Den inneholdt svært få (ingen?) ord for kjønnsorganer og hadde et påtrengende feministisk-moralistisk budskap. Det burde ikke kommet som noen overraskelse at ViMenn ikke ville ha den. Etter det ga jeg opp sjangeren.

Inntil jeg en gang tidlig på 2000-tallet var på årsmøte i Nordnorsk Forfatterlag og ba Morten Wintervold lese noen av dikta mine. Hans kommentar var «Hvorfor skriver du ikke porno?» Jeg funderte litt over det. Moralismen var et tilbakelagt stadium og jeg lot meg ikke lenger skremme av tabuord og kjønnsorganer. Tida var inne. Jeg gjorde grundig research blant norske pornografiske/erotiske blader på Narvesen. Cupido ble det selvsagte valget. De andre bladene betalte for dårlig og kvaliteten var for lav.

Terskelen for å få noveller på trykk i Cupido viste seg å være akkurat passe. To ganger oppnådde jeg plassering i konkurransen, noen noveller kom aldri på trykk fordi de var for dårlige, og mange ble solgt og publisert. Det var Cupidos redaktør (den gangen Terje Gammelsrud) som opprinnelig foreslo at novellene skulle bli bok og hjalp meg med å sette dem sammen, før det ble klart at Cupido likevel ikke kunne stå for utgivelsen.

De første novellene ble trykt med pseudonymet Paradox, men jeg gikk ganske raskt over til mitt eget navn, den gangen Katarina Stein. I den perioden brukte jeg novellene til å undersøke min egen identitet og seksualitet, og de ble en viktig del av den prosessen som førte til at jeg innså at jeg er mann. Litt paradoksalt er det at jeg i den perioden stilte opp i Dagbladets magasin som et eksempel på kvinner som skrev porno. Noe som resulterte i den eneste slibrige telefonen jeg noen gang har fått.

I 2006 skiftet jeg navn til Tarald, og novellene ble etter det publisert med dette navnet. De erotiske novellene har bidratt til litt ekstra inntekter, gitt meg selvinnsikt og gjort meg flinkere til å skrive prosa. Selv om de er brukslitteratur, er jeg like stolt av dem som av dikta mine.

Mini-skriveverksted 18. juni, transfolk om sex 19.juni

I tillegg til PridePark på Rådhusplassen, inneholder Skeive Dager i Oslo i år også et PrideHouse. Det er Reaktorskolen i Dælengengata 26 som har åpna seg for oss. Blant arrangementene har jeg særlig ansvar for to:

Lørdag 18. juni blir det mini-skriveverksted kl. 17.00-18.30.
Alle skrivelystne kan delta. Verkstedet vil hovedsakelig inneholde korte oppgaver innen flere sjangre og målet er at deltakerne skal bli inspirert til å fortsette hjemme. Ingen påmelding. 20,-kr pr. deltaker. Ta med papir og blyant.

Søndag 19. juni kl. 18.00-19.30 har jeg og Cristina Barbo ansvar for en samtale om sex for transfolk og andre interesserte. Det vil handle om seksuell praksis, tenningsmønster, hormoneffekter, sikrere sex med mer.

Jeg håper at mange har mulighet og lyst til å delta på ett eller begge arrangementene. Sjekk også ut resten av programmet for Skeive Dager. Vi har klart å få til flere arrangementer med transtema i år enn tidligere.

Paraden går lørdag 25. juni, og også i år går vi under parolen «Kjønnsmangfold». Velkommen!

I Oslo? Gå ikke glipp av Kjønn, bibel og sex

Helga 6. og 7. mai kommer Peterson Toscano til Oslo. Toscano er kveker, skuespiller, komiker og ex-ex-gay. Han holder to supre forestillinger mens han er her:

I can see Sarah Palin from my window
6. mai kl. 19.00 i Universitetsgata 20 (Norges Kristelige Studentforbunds lokaler)

Transfigurations
7. mai kl. 18.00 i Universitetsgata 20 (Norges Kristelige Studentforbunds lokaler)

Begge forestillingene anbefales på det sterkeste!

I tillegg inviterer Oslo Kristelige Studentforbund og Skeiv Ungdom i samarbeid til

Seminar om Bibel, kjønn og seksualitet 7. mai

Påmeldingsfrist 5. mai til post@forbundet.no

«Bibelen har ofte blitt brukt og tolket undertrykkende når det kommer i møte med kvinner og seksualitet, dette er dessverre noe som ikke tilhører en middelaldersk tilnærming, men snarere noe som vi møter på ofte i dagens samfunn. Stemmer det at de såkalte Carissmi-prestene har lest og tolket teksten rett eller finnes det andre løsninger på bibelens “opplagte” sannheter?»

Seminarholdere vil være Stine Kiil-Saga og Anders Martinsen samt Peterson Toscano.

Kiil-Saga og Martinsen er begge teologer og har skrevet boken Tekster til forandring et opplegg for kontekstuell bibellesning hvor man tar på alvor den virkelighet som vi som mennesker lever i, med våre kjønn og seksualiteter.

Om å skrive porno

Jeg tror ikke på skillet mellom porno og erotikk. Derimot mener jeg at det er stor forskjell på god og dårlig porno. I dag fikk jeg spørsmål på Facebook om erotiske noveller. Her følger svaret mitt, i omarbeida form.

Født i feil kropp?

Begrepet gir meg en vond smak i munnen, men det har hendt at jeg har brukt det selv. Det beskriver langt på vei erfaringen av å ha en kropp som lyver om deg. Det er lett å ty til når man skal forklare transerfaring for ikke-transpersoner. Likevel er ideen om å bli født i feil kropp problematisk.

Sex og bøker

Jeg har oppdaga at det finnes skremmende likhetstrekk på disse to feltene. For å holde dette innlegget på passende distansert nivå, skal jeg her utdype den problematiske siden av mitt forhold til bøker.

Monogami? – nei takk

De aller fleste innbiller seg at de er monogame. Det må de ha lov til, og noen er sikkert det. Samfunnet forteller oss at lykken er en lukka tosomhet. Man får ikke gifte seg med flere, og barn får bare ha to juridiske foreldre.Virkeligheten er ofte en annen. Svært mange er i praksis seriemonogame og barn har ofte både en og to ekstraforeldre i praksis.

Ubevegelige kjønnsorganer

Man skal ikke svare på intime spørsmål eller dele ting som svært få trenger å vite. Det er konvensjonen. Siden jeg er kroniske ukonvensjonell, kommer her en kraftig dose TMI om valg av kjønnsorganer. Ganske hypotetisk, ettersom jeg blei nekta å få bestemme over min egen kropp. Med forbehold om at det er lov å ombestemme seg.

Hvorfor har man pikk?

Jeg har prøvd å ikke bry meg om det Thore Langfelt sa i går; om transmenn som ikke ønsker å endre utseendet på kjønnsorganene. Kanskje er det litt dårlig gjort å skrive det her og ikke direkte til ham, men han er slett ikke den eneste som tror at uvilje mot slike operasjoner beror på manglende mannlighet.

De aller fleste transmenn ville juble og hoppe i taket dersom du tilbød dem en normal, fungerende penis uten stor helserisiko. En del av oss ville begynne å gråte av glede.

Det er nemlig ikke mulig pr. i dag. Kirurgien har to alternativer for sånne som meg:

1. En penis laga av hud fra et annet område av kroppen. Denne kan bli seende helt normal ut hvis man er heldig. Men den kan ikke brukes til noe. Man kan ikke tisse med den. Man kan få satt inn silikonstaver som gjør det mulig å bruke den til knulling, men dette anbefales bare for vaginal sex. En del stygge historier tilsier at den ikke tåler den ekstra friksjonen som oppstår ved analt samleie. Den vil dessuten ikke ha flere nerveceller enn det stedet man transplanterte huden fra. Og det er faktisk forskjell på følsomheten man har i f.eks. låret og den man ønsker å ha i en penis.
2. En penis laga av den eksisterende klitoris. Testosteron gjør at klitoris vokser. Man kan så kirurgisk løsne noen bånd (ligamenter) under overflata og dermed gjøre den lengre. Ettersom en hvilken som helst klitoris kan bli erigert, vil det også gjelde den forstørra utgaven. Dette resulterer i en penis på størrelse med det en nyfødt gutt har. Det er også mulig å forlenge urinrøret slik at man kan tisse med den. Ulempen er faren for komplikasjoner. Under operasjonen kan kirurgen komme til å kutte nerver som gjør at du uansett ikke får følelse i den. Det forlenga urinrøret har en tendens til å gro og åpne seg på uforutsigbare steder. Man kan ende opp med noe som ligner mer på en vannspreder enn et tisseredskap.

Er det virkelig så merkelig at en del ikke synes dette er godt nok? Hva skal man med en penis hvis man verken kan knulle eller tisse med den? Hva ville du valgt? Og synes du det er et rettferdig valg å gjøre? Kanskje ville du også velge å vente og se hva kirurgisk forskning kan tilby om 5-10 år? Eller resignere og prøve å leve med det du har?

Det er spørsmål jeg gjerne ville stilt Thore. Jeg kommer nok til å gjøre det en dag. I mellomtiden håper jeg mange cis-menn (ikke-trans-menn) svarer på spørsmålene, som for dem heldigvis er helt hypotetiske.

Og så må jeg også nevne en annen ting. Leger er generelt rare dyr. Fastlegen min spurte meg her en dag hvorfor jeg evt. ville ønske alternativ 2, ettersom mange av hans pasienter er cis-menn som synes de har for liten pikk og at det er problematisk for dem. Jeg svarte enkelt at ingen foreslår å kutte av dem det lille de har. Litt er betydelig bedre enn ingenting etter min mening.

Nå er jeg slett ikke sikker på om jeg tør å gjennomgå en operasjon som i verste fall kan gjøre underlivet ganske følelsesløst. Det er noe jeg fortsatt tenker på og overveier. Selvsagt skulle jeg gjerne hatt en penis (en som blir gjenkjent av andre som penis-lignende i det minste). Det hender stadig at jeg våkner og blir skuffa over at den penisen jeg hadde i drømme er borte. Men det måtte være for min egen del at jeg fikk en, ikke for at andre skulle tro jeg var såkalt normal, eller for at legene skulle kunne erklære meg som det jeg vet jeg er; en mann.

Hva er det viktigste for deg ved å ha pikk? Er det å vise den fram, bruke den til sex eller tisse med den?

Sex i barnebok

Rune Belsviks nye bok Tjuven skaper debatt. Noen kaller det pornografi for barn, andre mener den burde vært utstyrt med varseltrekant, men de fleste oppegående mennesker er positive til utgivelsen. Av de sitatene som presenteres blir jeg faktisk imponert over Rune Belsvik. Det trengs ei sånn barnebok.

Rune Belsvik er ikke snau. Han går enda lenger. Hva skal de småguttene gjøre som ikke har en liten «horete» nabojente som legger seg på rygg for hvem som helst? Belsvik vet råd. «Det går fint med to gutar, seier Bob. Vi gnir berre tissen mot rumpa. (…) Det er mange som gjer det. Du kan stikke tissen inn i rumpeholet også.»

skriver Cathrine Krøger i Dagbladet. Her ser vi et tydelig eksempel på hvordan det går når voksne tramper inn i barns seksualitet. Tolkningen av Eline som «horete» er en typisk forelda, voksen tolkning. Er det noen som burde vært utstyrt med varseltrekant så er det godeste Krøger.

Johnny om trans-sex

Johnny Scharonne har gjort det igjen; skrevet et innlegg på bloggen sin som jeg synes burde spres til den allmenne befolkninga. Jeg gjør derfor mitt og siterer et lite utdrag:

Som transsexuell har jag fått erfara cismänniskor som försöker få mig att vara nöjd med min kropp. De förstår inte vad transsexuell innebär. Jag har hört många felaktiga påståenden om mig själv och andra transpersoner.

I mangel av egen blogging

Jeg reiser mye denne sommeren, og mest til steder der jeg ikke har tilgang til internett eller tid til blogging. Nå er jeg en tur hjemmom, så det er mulig at det blir noen innlegg den kommende uka.

I den foreløpige mangelen på egen blogging vil jeg dra oppmerksomheten mot Johnny Scharonne, som innimellom en del tull har skikkelig dyptloddende og grundige innlegg om ting som interesserer meg. F.eks. hans transtanker:

När det gäller kroppen och sexualiteten skulle nog ganska många människor säga att den spelar roll. De flesta människor tycker nog att utseendet är viktigt och att sex är en viktig del i deras liv (ja, jag är medveten om att det finns asexuella människor också). Folk som är nöjda med de könsorganen de är födda med skulle nog må dåligt om de en dag blev av med dessa könsorgan. Tänk dig att inte kunna njuta av sex. Tänk dig situationen att förklara för folk du träffar på och blir intresserad av att du inte har några könsorgan – att du inte kan ha sex på det sättet de vill ha sex med dig på. Eller tänk dig att du ser ut som en man men har kvinnliga könsorgan och att du får förklara varje gång någon stöter på dig att du inte ser ut som de förväntar sig där nere.

Det er bra at noen andre kan formulere det jeg tenker og gjøre det mer forståelig, både for meg selv og andre. Det ovenstående sitatet forklarer for meg hvorfor jeg alltid har syntes det var vanskelig å godta at transseksualisme ikke har noe med sex å gjøre, slik LFTS elsker å hevde.

När det kommer till problemen man har med samhället så handlar det om så många saker. Främst att vi är så besatta vid att dela upp saker i två kön och två kön endast. Om man hamnar någonstans emellan dessa kön så blir det väldigt svårt. Och dessa två kön står inte endast för kroppen heller hur mycket man än önskade det. Nej, MAN betyder manlig och macho man med kuk, kort hår och kostym. Och KVINNA betyder visst kvinnlig och feminin kvinna med fitta och bröst, långt hår och kjol. Sen följer ju mytiska personligheter med orden också. Mjuk, omtänksam, känslosam… Hård, teknisk, händig…. Allt baserat på extrema motsatser. De extrema motsatserna är de ultimata könen, sen finns det ju “undantag” – dvs 80% av världens befolkning, men hur mycket de än sticker ut och hamnar emellan så tvingas de ändå att kalla sig antingen man eller kvinna. De får ställas där bredvid praktexemplaren så att praktexemplaren framstår som ännu bättre. Om man påstår att man inte har något gemensamt med dem så hänvisar de till könsorganen. Könsorganen får definiera hela personen. Om det står två människor bredvid varandra så konstaterar man deras könsliga skillnader långt innan man definierar andra skillnader som hudfärg, hårfärg, längd, bredd, ålder, klass osv. Första frågan vid förlossningen tycks vara “blev det en pojke eller en flicka?” snarare än “är mitt barn friskt?”

Johnny gir meg tro på menneskeheten og får meg til å føle meg mindre alene.

Jag skulle inte vilja bli botad från min transdel på så sätt att jag blev nöjd med min kvinnliga kropp och anpassade mig in i ledet. Jag ser det som att mina transtankar får den här världen att tänka till lite om kön och kanske om typ en miljard år har folk fattat att inte könet säger det mesta om ens personlighet. Många låtsas som att inte påverkan finns och att om män är på ett visst sätt så måste de vara födda till det. Jag tror på en viss skillnad mellan könen, men jag tror att undantagen är för många och stora för att det ska ha en riktig betydelse.

Johnny om sex

Som enkelte kanskje har lagt merke til, skriver jeg svært lite om sex. Det skyldes ikke at jeg ikke har lyst, men heller at jeg legger bånd på meg for familie og venners skyld. Sånt reserverer jeg for de erotiske novellene mine.

Johnny ser derimot ikke ut til å ha sperrer på dette feltet, heldigvis, og har nå skrevet årets mest geniale bloggpost. Jeg skulle kunne skrive under på det aller meste der, men har heller ikke nå tenkt å gå i detaljer. Les og bli klok (eller bare forvirra)!

Det nedenforstående sitatet er min favoritt fra teksten:

Ibland tänker jag dock den helt befängt heteronormativa tanken: Jag kanske egentligen bara tänder på tjejer – mitt pojkvänsideal är typ ett flickvänsideal. Men vad är egentligen så motsägelsefullt med att gilla ett “kvinnligt” beteende på någon som har kuk? Ursäkta för mitt ovårdade språk, men jag tycker faktiskt kukar är otroligt sexiga. Och kombinationen kuk+ett androgynt ansikte är ännumer sexigt. I alla fall om de ser sig själva som män trots att de kanske ses som lite fjolliga.

Johnny Scharonne

Writing erotica

I’ve written enough erotic short stories to fill a book and I’m now searching for a publisher. Writing erotica seems to be a habit that goes in periods. I’ll write story after story for several months, and then suddenly I can’t do it any more.

It’s been some time since my last erotic period and I think it’ll soon be time for it. This post could be a way to renew my interest in the genre. I’ll explain how I write my stories and what I like about it.

Erotic short stories are what I call literature with a purpose. It’s supposed to turn people on. I think that’s the reason why the composition is quite strict and kind of classic. You have to raise the tension according to people’s arousal.

Maybe what I write would be considered porn, and I usually use that term for it, mainly because it seems more honest and fair. I’ve never understood the difference really.

In the magazine where I’ve gotten my stories published, they want stories of a higher literary level. They’re supposed to be both pornographic and literary at the same time. Now, that’s a challenge: How to write about sex without clishés? How to write a story with the purpose of turning people on, but make it a good story too? I love challenges!

Ususally I start off with the main character feeling really bad. His wife, girlfriend or boyfriend has left him, he’s lost his job or he’s experienced some ther kind of loss or defeat. Then he meets this man, often someone he knows, who he sees in a new way, and gets attracted to. Yes, my stories are usually gay, but some are also transgendered.

I need to use my own sexual fantasies, and that made me feel vulnerable in the beginning. That was back in 2004, when some friends asked why I didn’t write erotica, since a lot of my writings were about sex. So I started and really liked it. Now I don’t feel so vulnerable anymore. I’ve realized that my fantasies aren’t just mine, that other people have similar fantasies and that my stories can help them come to terms with their sexuality.

I’ve tried to write plain staright stories too, but they never work. There must be some gender bending involved, or at least some uncertainness around how the persons define themselves and their sexuality.

I’ve also tried to explore BDSM, but have given up. Some light bonding is ok, but everything else in that category is more of a turn off than a turn on. And then it is impossible for me to write sexy about it. The same goesfor fetishes. So my stories are kind of vanilla actually.

When I tell people that I write this kind of stories, they’ll often ask if I get inspiration from my own sex-life. I always disappoint them. I write about the sex that I can’t have or don’t get. And it works for me.

Want to see my secrets?

I’ve made a blog of taboos and secrets. The access is very limited because I don’t want anyone I know to read it (Fredrik is an exception, as usual). But if you have a wordpress-blog yourself and are absolutely sure you don’t know me or are getting to know me for at least the next decennium, then you could leave your user name in a comment and I’ll give you access.

The T.S.blog is where i write about sex and people I know, people I love and people I hate and about troubles that I otherwise don’t share with anyone.

I think it is good to get feedback from others on my most secret thoughts, and people who don’t know me are more likely toprovide a fresh view on things.

Reasons I once had not to transition (warning: sexist etc.)

1. A woman is a woman is a woman. The notion that your sex is your destiny. Biology is everything.

2. All women want to be men. Feminism is just a way to cover this up. Those who transition is just weak. All female femininity is just an act. We all have penis-envy.

Of course, this was true for me, but not everyone else – far from it.

3. A femalebodied person who wants to be a man and have issues with her body is just a victim of the patriarchy and the beauty industry. Feminism will teach her how to achieve inner peace.

4. Transsexual men are all heterosexual (as in attracted to women). That means I’m not transsexual. They are also very macho and into cars and beer. I’m an intellectual with a taste for white wine and books.

5. Transsexuals don’t have kids. Transmen would never be penetrated by another man, and certainly not in their vagina. I’ve no problems with that, and got a child that way. So I couldn’t possibly be trans.

6. Transsexuals verify gender roles and sterotypes. Of course, that was not my cup of tea.

7. A gay transman would be of no interest sexually to other gay men because he lacks a penis.

Happily this is not the case. Especially bi-sexual men seem to be more open and able to percieve you as you do youself. And even some gay men won’tbe discouraged by your lack of penis, or later; the size of the one you have.

8. The first words of a transsexual boy is «I’m a boy, not a girl. And I don’t like to wear dresses».

That last one still bothers me a bit, mostly because it seems to bother my therapists…

The rest of the reasons turned out to be misperceptions and bullshit. I really want to be out in every setting possible to prevent anyone from believing those half-truths, like I did for many years. I was misinformed, also by other transpeople, and it caused me a great deal of pain. It takes some effort not to be bitter about this. I really try.

I’ve discovered that the only thing of importance is that I percieve myself as a man and wants to be one. Transmen come in a great variety.