Innlegg tagget ‘samnorsk’

Da jeg prøvde å få utgitt Sprik på tradisjonelle forlag, var ei av hindringene at jeg ikke ville samordne målformene. Jeg skreiv novellene på den målforma jeg mente passa best, og jeg så ingen grunn til å forandre på det. Jeg mener at nynorsk og bokmål er verktøy, ikke fengselsceller. Systemet i Norge er en konsekvens av at altfor få skriver og leser nynorsk, og det å skrive på nynorsk kan derfor ha noen fordeler. Systemet er ikke laga for språkanarkister som meg, som gjerne vil blande målformene i ei og samme bok. Hvordan kategoriserer man ei sånn bok?

Så lenge jeg ikke melder boka på innkjøpsordninga (som er dyrt og ganske bortkasta for brukslitteratur) og gir den ut selv, er det absolutt mulig å blande målformene i samme bok. For å understreke poenget (eller fordi jeg tilfeldigvis hadde den liggende) har jeg inkludert ei novelle på engelsk også.

Jeg tror selve kategorien nynorsk avskrekker en del bokmålslesere, og at midlene som brukes for å holde liv i nynorsk av og til virker stikk motsatt. Jeg er overbevist om at mange bokmålslesere bare innbiller seg at nynorsk er vanskelig, og dermed skyr bøker merka nynorsk. Dermed tror jeg også at det kan hjelpe nynorsken å inkluderes i ei bok med bokmålstekster. Det spørs om min lille erotikk-bok kan bidra til de helt store forandringene på egenhånd, men ett sted må man begynne.

Forøvrig er jeg tilhenger av samnorsk.

Følgende innlegg er skrevet til bladet Språklig samling:

Mye av stoffet i bladet Språklig samling dreier seg om grammatikk. Her vil eg dele litt av min erfaring som profesjonell språkbruker.

Bakgrunnen min er ei usalig vestnorsk blanding av konservativt bokmål og konservativt nynorsk. Ettersom eg kobla nynorsk til eit miljø eg ikkje følte meg hjemme i, la eg det vekk da eg blei voksen. På universitetet i Tromsø forsøkte eg meg først på nordisk, men ga opp i møtet med det konserverende synet på dialekter. Eg meiner det er på tide at det moderne norske flyttemønsteret blir tatt på alvor. Mange har ingen gjenkjennelig dialekt, og eg syns ikkje det skal være grunn til å skamme seg. (mer…)

Bokmål? Nynorsk? SAMNORSK!

Publisert: søndag 31 mai, 2009 av Tarald i Litteratur, Politikk, Skriving
Stikkord:, , , ,

I arbeidet med Framandkar oversatte jeg alle dikta fra bokmål til nynorsk i et siste desperat forsøk på å få diktsamlinga utgitt. Og det funka.

Noen av dikta lar seg dessverre ikke oversette p.g.a. rim, rytme eller subtile betydningsforskjeller. Her kommer ett av dikta som skulle vært med i Framandkar:

Jeg drar til min fars hus
slepende
på en koffert

Ei datter uten latter
En sønn uten kjønn

(mer…)

I løpet av den siste tida har jeg blitt intervjua av to ulike magasiner. Ingen av dem er utprega litterære og i alle fall det ene har neppe hatt noe intervju med en dikt-debutant før, sannsynligvis ikke med noen poet i det hele tatt.

Selv om jeg setter stor pris på litteratur og litterære arrangementer o.s.v., er jeg svært glad for å nå ut over den lille delen av befolkninga som vanligvis leser dikt. At jeg bruker meg selv, mine erfaringer og prøver å formulere meg mindre teoretisk for å oppnå det, ser jeg som ganske selvsagt når målet er at dikta blir lest, boka kjøpt og holdninger endra.

Jeg håper blant anna at boka kan bidra til å øke forståelsen for mangfold på flere felt:

  • Samfunnets inndeling i menn og kvinner, kjønnsroller og stereotypier, hva det vil si å være transkjønna o.s.v.
  • Språklig i forhold til nynorsk. Jeg mener at flere burde beherske begge målformer (i alle fall så lenge vi ikke har samnorsk) og at målformen ikke har/burde ha konsekvenser for salg og popularitet.
  • Litterært i forhold til poesi. Flere burde få øynene opp for at dikt kan være bra lesestoff også for dem som avskyr diktanalyse og tåkeprat.

Hva slags publikasjoner som har intervjua meg skal forbli en hemmelighet noen dager til.

Det er ikkje til å kome bort frå. Eg har i lengre tid freista å tru vel om i alle fall den litterære delen av menneskeheita. Eg har ikkje villa tru at eit fleirtal av danna menneske meiner at nynorsk er meir poetisk enn bokmål, trass i at eg ofte har høyrt denne falske påstanden.

No ser eg meg nøydd til å slå retrett. Etter at diktsamlinga mi vart blankt refusert fra så godt som samtlege norske forlag i bokmåls-skrud, oversette eg henne til nynorsk og sende henne inn på ny, utan det heilt store håpet. Så langt har eg ikkje fått ein einaste blank refusjon, men tre ganske grundige konsulentfråsegner. Rett nok vurderer ingen samlinga som verd å utgje slik den er, men to oppfordrar til å sende nye utkast, den eine sterkare enn den andre.

Eg gler meg over å få konsulentfråsegner! Det er utruleg interessant å sjå kor ulikt røynde lesarar kan vurdere eit enkelt dikt, for ikkje å snakke om ei helt diktsamling. Det er også svært nyttig å få ulike syn på kva som kan gjerast betre, og i kva samanhang lesarane set henne.

Likevel tykkjer eg det er trist at nynorsk vert sedd som ei meir poetisk målform. Alle fråsegnene og breva frå redaktørane er skrivne på bokmål. Ein byrjar å lure på om Mållaget har klart å få bokmålsfolket til å kjenne seg underlegne reint språkleg og litterært, utan å få dei til å verte nynorskbrukarar sjølve. Det ville vere utruleg trist. Eg føretrekkjer bokmål. Det stemmer best med min identitet og historie. I sum er eg ein samnorskmann med heller dårlege føresetnader (konservativt bokmål frå Bergen + konservativt nynorsk frå Jølster). Eg tykkjer bokmål har betre/fleire ord for nett det eg vil skildre og at det stemmer betre med kvardagen min.

På sett og vis er eg altså priviligert som kan skrive begge delar. Ikkje alle norske poetar utan forlagskontrakt kan omsetje dikta sine til nynorsk i løpet av ei veke. Eg må dessutan få takke Olaug Nilssen som las gjennom samlinga på under eit døgn og korrigerte ein del skrivefeil og inkonsistent språkbruk. Takk! Ein skal vel heller ikkje sjå bort frå at namnet hennar kan ha medverka til at eg fekk konsulentfråsegner (eg nemnde det i ei bisetning). Om eit kjend namn skulle vere orsaka, er det korkje betre eller verre enn om det var målforma.

Så alle uutgjevne poetar der ute: Skriv nynorsk og driv aktiv namedropping, så kjem de i alle fall litt lengre. Diverre.