Oppreisning

I dag fikk jeg kjenne hva oppreisning er, i alle fall en forsmak. Det handler om å bli sett, ikke lenger oversett, feid under teppet. Det er en utrolig god følelse.

De som gjør urett vil ofte bruke mye energi på å benekte, bortforklare, bagatellisere det som har skjedd. Det kan være et like alvorlig overgrep som det som opprinnelig skjedde. Hvis det får pågå lenge nok, begynner den uretten har gått utover, å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning. Kanskje var det bare rett og rimelig? Kanskje fortjente jeg det? Kanskje er det meg det er noe galt med? Kanskje dette hører med? Kanskje jeg misforstod? Kanskje jeg husker feil? Kanskje, kanskje – kanskje lever jeg i en parallell virkelighet inni mitt eget hode, kanskje er jeg skikkelig alvorlig gal?

Noen av oss gjør alt vi kan for å forsvare oss mot sånne tanker. Vi skjønner at de kan komme til å ødelegge oss. Vi forsvarer oss med nebb og klør mot sånne antydninger fra andre, men hører dem oftest fra oss selv. Kanskje benekter vi at de finnes. Inntil den dagen noen sier at «ja, det ble gjort urett mot deg». Først da skjønner du at disse tankene har vært der, kanskje i mange år. Det er en skremmende og frigjørende innsikt.

Først etterpå kan du begynne å stable livet ditt på beina igjen. Du har håp om at du ikke er totalt ødelagt for evig og alltid, at  det som ble gjort galt kan gjøres rett.

Gratulerer med dagen!

Testosteronet har åpenbart ikke gjort meg mindre lettrørt. Til tross for at jeg ikke tror at jeg kommer til å gifte meg selv, får jeg tårer i øynene og kjenner at det kiler i magen.

FELLES EKTESKAPSLOV ER VEDTATT!

DET ER SLUTT PÅ STATLIG DISKRIMINERING AV LESBISKE, HOMOFILE OG BIFILE!

HURRA!

(Klarte ikke å finne ut hvordan jeg skulle få større skrift)

En gang for lenge siden foreslo jeg, for min daværende forlovede i mitt tilsynelatende hetero-forhold, å søke om å inngå partnerskap i stedet for ekteskap. Dette var lenge før jeg kom ut av dobbeltskapet som mann og homse. Jeg klandrer ham ikke for at han sa nei. Vi ble heldigvis ikke gift heller.

Jeg kommer sannsynligvis aldri til å ville gifte meg, men jeg vet om mange som gjerne vil og hittil ikke har fått lov. I august er det klart for det første ekteskapet i min vennekrets av ikke-heteroer: Gratulerer, Edgar og Anatoly! Gratulerer til Kari! Gratulerer til alle som har kjempet for at deres barn skal få ha to foreldre! Gratulerer til alle transseksuelle som fra nå av slipper å skilles ved tvang! Gratulerer til alle som har grått og kjempet for denne loven!

Det er en historisk dag!

Les om den nye loven: VG, Dagbladet, Blikk, Størst av alt er kjærligheten