Tvangsdialog – dialog som hersketeknikk

Hver gang ordet dialog nevnes får jeg pustevansker og kvalme. Jeg forbinder ordet med religiøse og intellektuelle overgrep. Min erfaring med dialog er altså ikke særlig positiv. Dialog foregår ofte slik:

Sett en gruppe som har makt sammen med en maktesløs gruppe. Gi dem kaffe og kaker og bli enige om at dette ikke er stedet for konfrontasjoner. Maktgruppen får ordet og ønsker (krever) respekt for at de tråkker på de maktesløse (det sies selvsagt ikke på den måten, men pakkes tilstrekkelig inn til at ingen reagerer). Den maktesløse gruppen minner seg selv om at dette ikke er stedet for konfrontasjoner, tygger kaker og holder kjeft. Kanskje mumler man litt til sidemannen som er like maktesløs. Det erklæres at dialogmøtet var en suksess som  må gjentas. Partene går hjem. De maktesløse føler seg enda mer maktesløse og har en nagende følelse av at de har sagt ja til å bli tråkka på. Maktgruppen føler seg svært tilfredse og edelmodige – de har gjort en god gjerning, gått i dialog med utskuddene. Dersom noen av de undertrykte ytrer seg kritisk blir man stemplet som vanskelig og konflikthissende (ja, den personen er ofte meg).

Mine erfaringer er henta både fra kristenliv (økumenikk) og politikk. Dialog ser ut til å fungere på samme destruktive måte uansett hvilken sammenheng det brukes. Det som ofte mangler er en maktanalyse. Du kan ikke sette de herskende i samme rom som de undertrykte og forvente ekte dialog uten konfrontasjon. (Ja, for dialog er egentlig noe fint noe. I alle fall i teorien.)

For å komplisere det hele ytterligere råder det sjelden enighet om hvem som har makten og hvem som ikke har den. En dialog burde kanskje begynne nettopp der. Det trengs ofte en analyse av maktforholdene, en analyse som begge parter skal bidra til og kunne kjenne seg delvis igjen i. Og så må vi nordmenn lære oss at av og til nytter det ikke å late som om alle er enige og glatte over konfliktene. Pek dem ut og analyser dem, og hvis mulig/ønskelig; legg dem til side  for kvelden.

Etter mine dårlige erfaringer holder jeg meg langt unna «dialog». Jeg er ikke interessert i å la meg tråkke på, å la all tvil komme de herskende til gode. Men jeg ser poenget med ekte dialog, der mennesker møtes på tross av fundamentale uenigheter og ser det av Gud i hverandre (eller hva man nå kaller det i sekulære kretser). Inntil videre er det altså dialog i gruppe noe andre må ta seg av.

Inspierert av Yousef Assidiqs innlegg på Religioner.no

Dead man

Det var ganske tilfeldig at jeg så denne filmen første gang. Jeg har veldig sansen for Johnny Depp, så da TV2 sendte den for mange år sia, bestemte jeg meg for å se den, sjøl om den blei beskrevet som en westernkomedie. Jeg innså ganske raskt at det var den mest geniale filmen jeg noen gang hadde sett, og fortsatt er det ingen som kan måle seg med den. Den har omtrent alt man kan ønske seg: Johnny Depp, litterære referanser, referanser til kristendom, action, veldig stemningsfull filming, bra musikk, Iggy Pop i en birolle som transvestitt, henvisninger til urfolksmystikk,  og ikke minst en glimrende skildring av å være utenfor. Den er ekte kunst! Hver gang jeg ser den (minst en gang i året) oppdager jeg noe nytt. Man kan altså si mye om filmen, men noen westernkomedie kan jeg ikke kalle den. Mer om filmen

Sitat fra filmen:

William Blake: What is your name?
Nobody: My name is Nobody.
William Blake: Excuse me?
Nobody: My name is Exaybachay. He Who Talks Loud, Saying Nothing.
William Blake: He who talks… I thought you said your name was Nobody.
Nobody: I preferred to be called Nobody.

God makes no mistakes – kind of a sermon

I usually avoid reading stuff that I know I’ll find repulsive, sick and frightening. I don’t think that’s unusual for any person. To make this post I felt forced to do some research.

I started out googleing the phrase «God makes no mistakes», because I’ve come across it several times in relation to transsexualism. I had the notion that it’s being used as an excuse for christians to judge transgender people.This is some of what I found: (WARNING: Do not click those links unless you are over the age of 18 and have access to valium or other sedatives)

http://www.christianitytoday.com/ct/2008/february/26.56.html
http://www.christianitytoday.com/ct/2008/february/25.54.html

“If you talk to your typical person across America, they would be appalled,” she said. “God made us male and female, and God makes no mistakes. To teach a child at an early age self-hatred, and that’s what this gender variance is, is very sad.” Andrea Lafferty, executive director of The Traditional Values CoalitionIn short, the argument is that transsexualism should not be cured, because it’s against God’s will. He supposedly created the body, but not the mind and soul. And these people don’t seem to care if the only other option is to kill oneself, although I thought that to be against God’s will as well?

Of course, there’s several problem with such an argument, the inhumanity already mentioned. Does God only create our bodies and not our minds and souls? Is He stuck in the middle ages or in the year his son was born on earth? Is He really evil?

I’ve never questioned God’s existance. I’ve been brought up in the Norwegian church with the notion that God loves everybody, that He is pure love and that He has not left us to our selves. And I’ve kept that conviction through some pretty dark years of my life. I did at some point question if He really is good. With all the people doing evil in His name, I have wondered if they might be right; maybe God really is evil. But they never managed to convince me.

I believe in a God who is pure love, a God who made the human race in His image to reflect His own magnitude and diversity, a God who knows so much more than we do – everything. We have no way of knowing for sure how He thinks.

To put oneself in a position to judge the moral and christianity of other humans and to think oneself able to lable other people’s faith as wrong, is to put oneself in the position of God. Jesus told us to recognize wrong teaching for it’s fruits. What would he make of the trace of suicides and grief that follow in the trace of so-called conservative christians?

God sent His son Jesus Christ to our earth to re-establish the broken link between us and God. The conservatives try to push people away from God because of who we are and who we love. For their own sake, I hope and pray that they have no idea of what they are doing and may be forgiven when they realize what they are doing.

I’ve listened to so many people struggeling with their faith in God after being told that God only loves the heterosexual or the single-sexed. They experience every day how «fellow christians» try to exclude them from the love of God and manage to take away their ability to experience christian fellowship. I can’t see how this could possibly be in line with the Bible or the word of Jesus.

And what about the Holy Spirit? I believe in it’s guidance in every person’s life. The Bible is after all written by men, who we can only hope were guided by the Holy Spirit. God has not abandoned His creation and continues to create through people guided by the Holy Spirit.

Conservative «christians» seem to put themselves in the position of God and to reduce God to make Him resemble themselves. They claim to believe in a God they cannot see, but reduces people to bodies and biology. In their trace grows only death and despair. To me, this comes very, very close to blasphemy.

Let’s go back to the phrase that God makes no mistakes. No, I don’t think He does. I’m certainly not a mistake. So my body and mind/soul got a little mixed up and does not fit our present notion of only two sexes/genders, and that these doesn’t change with time. I don’t blame God. If there’s one thing He could not be held responsible for, it’s how we arrange our societies. I also believe that I’m placed in this position because I have a mission: To spread the word of a loving, accepting God and to speak up for a powerless group so that His will can be done on earth as in heaven. I do not say that this goes for all transsexuals and trangendered out there. I do recognize that not everyone believe in God or that He has a plan for their lives. I also know that I have more resources than most in so many ways, and I believe they are given to me so that I can help others. And I will do my best, so help me God.

(Although I’ve used the pronomen «he» about God, I believe Him to be above the two-gender system of our world. As a female to male transsexual, I do prefer the male pronomen in an attempt to set up some positive models of masculinity.)

Skjærsilden

Jeg vet ikke om katolisismen har beholdt ideen om skjærsilden. I alle fall er det lenge siden ideen hadde noen særlig utbredelse i Norge. I den tradisjonelle, religiøse forståelsen altså.

Skjærsilden er ideen om at man ikke kommer direkte fra jorda til himmel eller helvetet, men at det finnes et mellomstadium hvor man utsettes for prøver og pinsler i en ventetid som virker uendelig. I dag har legevitenskapen på mange områder overtatt denne funksjonen. I stedet for å utsette prøvelsene til man er død, har de bestemt seg for bringe skjærsilden inn i det ene livet de kan bevise at eksisterer.

Så det er kanskje ikke så rart at man må gå rundt minimum et år som et åpenbart misfoster, mens det man vil er å får være seg selv. Det finnes nemlig noe som kalles Real Life Test (eller R.L. Experience). Man skal i et år bevise for legene at man mener alvorlig at man vil være seg selv. I desperasjon er man selvsagt beredt til å gjøre alt som kreves, uansett hvor ydmykende eller utmattende det er. Alternativet er uansett verre; å leve som kvinne. (Ja, jeg vet at det finnes mennesker som trives med det, som aldri tenker over det. Jeg er imidlertid satt ut av stand til å forstå det.)

Mens man med ganske vilkårlige mellomrom blir tilkalt for å svare på spørmål om alt fra sitt sexliv til karrieremuligheter, skal man altså samtidig bekjenne for verden hvilket misfoster man er. Omverdenen tvinges til å se et intetkjønn, et patetisk vesen som går rundt i forgjeves håp om å bli ansett som mann til tross for pupper og kvinnestemme (for å nevne de mest åpenbare).

Disse legene forteller gjerne at de er der for å hjelpe deg. Skjærsilden var da også konstruert for å hjelpe folk til å bevise at de hørte til i himmelen og ikke i helvetet. Dessuten er det visstnok et visst dannelsesperspektiv i det; RLT skal hindre at folk tar smertefulle operasjoner og pådrar seg en penislignende tingest bare for morroskyld. Og sånt går selvsagt ikke an. Derfor må man bevise at man er et såkalt stabilt menneske som utstår den nest værste torturen man kan tenke seg i desperasjon etter å få en diagnose, et hormon, operasjoner. (Den verste torturen ville selvsagt være å fortsette i en kvinnekropp.)

Det var dagens preken.