Skriveplan for sommeren

Da er jeg tilbake på et godt skrivespor igjen etter et par veldig hyggelige møter med redaktøren min, Mattis Øybø. Han fortjener en egen bloggpost, men det får bli en annen gang. Han har et skarpt blikk for hva som kan bli god litteratur, uansett sjanger. Samtidig klarer han å inspirere mnår det trengs.

Sommerens skriveplan ser slik ut:

Juni

  • Skrive dikt til neste års diktsamling
  • Se hva jeg får gjort med barneboka

Juli

  • Skrive krim
  • Se hva jeg må gjøre med ungdomsromanen

Forhåpentligvis dukker det ikke opp flere skriveprosjekter før tidligst i desember, så jeg får litt fred til å fullføre alt jeg har satt i gang.

Skrivefaser

Jeg kom over dette morsomme innlegget om skrivefaser og tenkte jeg skulle beskrive mine egne:

1. Kjepphøy. Jeg er verdens beste forfatter (i alle fall Norges beste transforfatter). Intervjuer, opplesninger og foredrag passer bra i denne fasen, siden jeg ikke er redd for noe. Det blir sjelden skrevet noe i denne modusen. Den kan være en tilstand som varer i måneder, gjerne etter gode anmeldelser. Den kan også opptre mer kortvarig (2-5 dager) etter en god skrivedag, og dermed sikre at det blir langt mellom sistnevnte.

2. Tenk om jeg har mista evnen til å skrive bra. Dette utgjør over 50% av tida jeg egentlig skal bruke til å skrive. Jeg er rett og slett altfor redd for hvor dårlig jeg kan komme til å skrive, til å få skrevet noe som helst.

3. Skrive til krampa tar meg. Det er i denne fasen det faktisk blir skrevet noe, som oftest bra. Men hvor bra det er bryr jeg meg ikke om. Derimot er jeg helt inne i skrivinga og enser ikke at klokka går, magen romler, sidene fylles og telefonen ringer. Hvis disse anfalla kom hver dag klokka ti på tolv og ga seg før leggetid skulle jeg vært jublende glad. Dessverre har de en tendens til å dukke opp en halvtime før et viktig møte, like før leggetid og andre umulige tidspunkter. Og slett ikke hver dag, takka være de andre fasene. Men i dag klaffa det.

4. Alt annet må gjøres før skriving. Det er først når jeg setter meg ned for å skrive at jeg kommer på at jeg må spise, betale regninger, gå på butikken, sette på vaskemaskinen (som bråker såpass at jeg ikke får arbeidsro de neste timene) og alt annet tull som man er forventa å gjøre innimellom. For ikke å snakke om at twitteroppdateringer må leses, facebook besøkes, mail besvares og andre moderne fristelser som må tilfredsstilles. Og sånn går nu dagan. I alle fall 40% av dem.

Dette er hovedfasene mine. Det er sjelden jeg leser gjennom noe jeg har skrevet og syns det er elendig. Sånn sett er jeg et unntak; de fleste forfattere er perfeksjonister som aldri syns det de skriver blir bra nok. Heldigvis har jeg en redaktør (Mattis Øybø) som forteller meg hva som er elendig (men på en hyggelig måte) før det kommer på trykk.

Ny diktsamling neste år? Og samlede erotiske verker

Jeg tror det er lov å håpe nå. Manuset har vært innom forlaget en gang og er nå sendt inn for andre gang. Ingen har lovd meg noe og jeg veit at det tar tid før den eventuelt blir klar for utgivelse. Men det er et manus og jeg har gjort det en gang før.

Kriminalromanen er lagt på hylla til jeg en vakker dag får arbeidsstipend. Barneboka lider samme skjebne, men må kanskje vente lenger.

Derimot lysner det for de erotiske novellene som ingen forlag vil ha. Jeg har bestemt meg for å utgi dem selv og leiter etter folk som vil lese korrektur. På et tidspunkt må jeg også finne en forsideillustrasjon og tittel som passer. Det sistnevnte bør jeg klare å fikse selv, men utstyrt med minimal visuelle evner trenger jeg hjelp til forsida. Så hvis du har visuelle evner og ser deg tjent med å jobbe for hederlig omtale, knapper, glansbilder og så mange eksemplarer av den ferdige boka du vil ha – ta kontakt!

Takk til Tiden og Mattis!

Det er endelig litt fred å få. Og det slår meg at Tiden forlag har gjort en veldig bra jobb med diktsamlinga mi, både reint redaksjonelt og ellers. Mattis Øybø har vært redaktøren min og har gjort en kjempejobb med motivasjon og konstruktiv tilbakemelding. Og det har vært veldig kjekt å jobbe med noen som har tro på det jeg skriver. Dessuten er han en hyggelig fyr.

De andre har også gjort en super jobb. Jeg er veldig glad for at de sa ja til å ha «Morning Glory» av Marit Victoria Wulff Andreassen på forsida. (Se hva jeg skrev for ca ett år sia.) Det gjør at boka stikker seg ut i mengden på en unik måte. Bare utrolig synd at det ikke kom med på kolofon-sida. Det var rett og slett en tabbe fra forlaget og noe jeg er rimelig sikker på at ikke vil skje flere ganger.

Jeg syns også at markedsføringa har vært bra. De har gjort en god jobb med å kontakte media og styre det hele litt. Sjøl om jeg har fått en del skryt for å være lett å intervjue, både i papirformat og på TV og radio, er jeg tross alt en nybegynner. Så det har vært godt å ha mer erfarne folk i ryggen. Takk til Ragna som stilte som «støttekontakt» på TV2!

Jeg gleder meg til å jobbe med dem igjen, sjøl om sjansen for at det jeg skriver neste gang ligger utenfor deres område. Det har føltes veldig trygt å være på et lite forlag med relativt få mennesker å forholde seg til, og alle er veldig greie.