Hva kan jeg gjøre for DEG, lege?

Mange leger føler at de kommer til kort overfor sine transpasienter. Noe av dette skyldes svakheter ved systemet, for eksempel Rikshospitalets avdeling for transseksualisme, og er vanskelig for den enkelte å gjøre noe med. Det meste annet kan jeg hjelpe dere med.

Jeg tror leger generelt har få fordommer og vil det beste for pasientene sine. Leger har ofte (hvis de ikke er helt ferske) sett massevis av forskjellige kropper som fungerer mer eller mindre slik kropper skal.

Likevel opplever en del transpersoner å ikke bli tatt på alvor av legen sin, at legen mangler kunnskap eller at legen uttrykker seg på en uheldig måte. Og så er det sånn at transpersoner også er forskjellige. Ikke alle er like åpne og direkte som meg.

Transseksualisme eller andre former for kjønnsubehag er ikke egentlig mentale lidelser (siden det er det kroppslige kjønnet som oppleves å være feil). Opplevelsen av at innpakninga ikke stemmer overens med innholdet fører imidlertid ofte til psykiske problemer. Dette kan ha innvirkning på hvordan du som lege møter pasienten og i hvilken grad pasienten kan gjøre jobben din lett eller vanskelig.

17. mai IDAHO – Homofobi

I resten av verden er 17. mai International Day Against Homophobia. I Norge er det en festdag for unger, is, korpsmusikk og nasjonale klisjeer. Også kjent som nasjonaldagen. Jeg har meget ambivalente følelser for nasjonen og dens dag. At vi tilfeldigvis bor i et land med oljeforekomster langs kysten, i en verdensdel som systematisk har utnytta resten av verden og har en regjering som nekter å dele annet enn smuler av vår rikdom med resten av verden, er etter mitt syn ingenting å være stolt av. Den ene gangen jeg har holdt 17.mai-appell var det internasjonal solidaritet som var temaet.

Dokumentar om Samantha/Charles Kane

Jeg har nettopp sett dokumentaren om mannen som blei dame og nå blir mann igjen. Han angrer altså operasjonen og hele sulamitten og har saksøkt psykiateren han gikk til. Jeg må innrømme at jeg sitter med blanda følelser. Det er sånn som han som gjør det så vanskelig for oss andre å få riktig behandling. Det er sånne historier som gjør at man risikerer å ikke bli tatt på alvor. Så jeg kjenner at jeg blir ganske sint.

Samtidig forstår jeg veldig godt følelsen av å ville være mann, selv om jeg ser meg selv som mer moden enn ham.

I tillegg syns jeg synd på ham. Han har åpenbart problemer, også utover det som har med kjønn å gjøre. Det er for å unngå slikt at systemet er så tungrodd som det er, så man tenker at noe må ha gått galt i prosessen som gjorde ham til kvinne. Hvis systemet og reglene fastsatt av WPATH ikke klarer å fange opp sånne forvirra individer som mr. Kane; hvorfor fastholde disse reglene som gjør det så komplisert for oss som har funnet ut hvem vi er og vil være? Hver gang man irriterer seg over at alt går så seint blir man møtt med argumentet om at det er bra at det gjøres ordentlig for å sikre seg mot at det gjøres feil. Jeg bruker også det argumentet, selv om jeg har veldig blanda følelser for det.