Sprik for menn

Selv om det er flest kvinner som leser erotikk, tror jeg at det finnes menn som også gjør det, eller ville gjort det dersom ikke erotikken hadde så tydelig kvinnestempel. Og spesielt tror jeg mange menn vil ha glede av å lese Sprik. De fleste hovedpersonene er menn, gjerne ganske vanlige menn som jeg tror det er lett å kjenne seg igjen i.

Novellene har en god del humor og leker med forventninger til sjangeren, samtidig som runkabiliteten er høy. I de fleste tilfellene handler sexen om penetrering. Sprik passer kanskje best for homofile eller bifile menn, men jeg tror også at heterofile menn vil ha glede av i alle fall noen av novellene.

Boka lanseres i morra og jeg er veldig spent!

En erotisk forfatter blir til

Skoleåret 96/97 gikk jeg på folkehøyskole med forfatterlinje. Der hadde vi mange norske forfattere som gjestelærere. En av dem var Bente Pedersen, som snakka varmt om å tjene penger på skrivinga si ved å skrive for ukeblader. Jeg fant fort ut at jeg synes ukebladnoveller («husmorporno») er kjedelige, både å lese og skrive. Men jeg gjorde et ærlig forsøk på å skrive en erotisk novelle. Den inneholdt svært få (ingen?) ord for kjønnsorganer og hadde et påtrengende feministisk-moralistisk budskap. Det burde ikke kommet som noen overraskelse at ViMenn ikke ville ha den. Etter det ga jeg opp sjangeren.

Inntil jeg en gang tidlig på 2000-tallet var på årsmøte i Nordnorsk Forfatterlag og ba Morten Wintervold lese noen av dikta mine. Hans kommentar var «Hvorfor skriver du ikke porno?» Jeg funderte litt over det. Moralismen var et tilbakelagt stadium og jeg lot meg ikke lenger skremme av tabuord og kjønnsorganer. Tida var inne. Jeg gjorde grundig research blant norske pornografiske/erotiske blader på Narvesen. Cupido ble det selvsagte valget. De andre bladene betalte for dårlig og kvaliteten var for lav.

Terskelen for å få noveller på trykk i Cupido viste seg å være akkurat passe. To ganger oppnådde jeg plassering i konkurransen, noen noveller kom aldri på trykk fordi de var for dårlige, og mange ble solgt og publisert. Det var Cupidos redaktør (den gangen Terje Gammelsrud) som opprinnelig foreslo at novellene skulle bli bok og hjalp meg med å sette dem sammen, før det ble klart at Cupido likevel ikke kunne stå for utgivelsen.

De første novellene ble trykt med pseudonymet Paradox, men jeg gikk ganske raskt over til mitt eget navn, den gangen Katarina Stein. I den perioden brukte jeg novellene til å undersøke min egen identitet og seksualitet, og de ble en viktig del av den prosessen som førte til at jeg innså at jeg er mann. Litt paradoksalt er det at jeg i den perioden stilte opp i Dagbladets magasin som et eksempel på kvinner som skrev porno. Noe som resulterte i den eneste slibrige telefonen jeg noen gang har fått.

I 2006 skiftet jeg navn til Tarald, og novellene ble etter det publisert med dette navnet. De erotiske novellene har bidratt til litt ekstra inntekter, gitt meg selvinnsikt og gjort meg flinkere til å skrive prosa. Selv om de er brukslitteratur, er jeg like stolt av dem som av dikta mine.

Samlede erotiske verk – Sprik

I 2004, det andre året jeg sendte inn noveller til Cupidos novellkonkurranse, fikk jeg en telefon fra daværende redaktør Terje Gammelsrud: Om jeg kunne tenke meg å gi ut en erotisk novellesamling? Da hadde jeg til sammen skrevet ca 8 noveller. De kommende åra skreiv jeg flere noveller som kom på trykk i bladet og ei stund jobba jeg og Terje målretta mot en utgivelse.

Etter hvert ble det klart at Cupido ikke kunne stå for utgivelse, men tanken på å samle dem i bokform har ligget i bakhodet siden. For noen år siden sendte jeg novellene til flere etablerte forlag, men ingen ville utgi dem. Delvis skyldtes det spriket i språk og målgruppe, delvis det faktum at erotiske noveller ansees som mindre stuerene enn erotiske romaner.

Ebøkenes inntog så jeg som en mulighet til å redusere produksjonskostnadene ved selvpublisering, i tillegg til at det skamfulle ved å lese runke-litteratur kunne reduseres. Hittil har moms-bestemmelsene hindra meg. Som forfatter er jeg ellers unntatt moms, og jeg skjønner ærlig talt ikke bæret av reglene. Men nå hopper jeg i det uansett. Jeg regner ikke med å bli rik, men håper på litt småpenger innimellom.

Dette har jeg gjort så langt:

• lagt tekstene inn i InDesign, laga innholdsfortegnelse
• skaffa ISBN-nummer, og dermed fått meg forlagsnummer
• begynt jakten på forsidefoto. Har funnet en kandidat og er i forhandlinger med fotografen.
• forsikra meg om at både digitalbok.no og ebok.no tillater erotiske noveller

Må gjøres:

• en grundig siste korrektur
• formatering til epub (fort gjort i InDesign)
• sette lanseringsdato (i løpet av våren)
• lage en markedsføringsplan
• markedsføre
• laste opp ferdig fil til nettstedene
• laste opp plikteksemplar til Nasjonalbiblioteket

Sosialisme

De siste åra har jeg slutta å kalle meg sosialist. Jeg er en sosialist som har mista trua på Folket (de stemmer jo FrP) og sloss for å ikke bli fascist. Sannsynligvis kommer jeg til å stemme Venstre ved valget. Jeg liker Venstre, men skulle virkelig ønske at de ville slutte å samarbeide med reaksjonære parti som KrF.

Men sosialisten i meg er ikke helt død. Jeg mener fortsatt at staten bør ta ansvar for innbyggernes basisbehov: mat, rein luft, reint vann, tak over hodet og en viss sikkerhet og stabilitet. Den norske staten forsøker per i dag å hindre forurensning, kontrollerer vann- og matsikkerhet, og har påtatt seg ansvar for sikkerhet og stabilitet.

Om å skrive porno

Jeg tror ikke på skillet mellom porno og erotikk. Derimot mener jeg at det er stor forskjell på god og dårlig porno. I dag fikk jeg spørsmål på Facebook om erotiske noveller. Her følger svaret mitt, i omarbeida form.

Hva vi forteller barn om sex

Ok. Jeg må seriøst slutte å se på Special Victim’s Unit. Jeg blir så frustrert, irritert og forbanna.

Denne gangen handla det om en gutt som voldtok barn fordi han hadde sett det på TV og internett. En typisk episode, med andre ord. Det fremstilles som om all seksualopplysning er feil, og i stedet for å gi barn redskaper til å fungere i verden, ønsker man å isolere dem fra verden. Tradisjonell amerikansk mangel på nyanser.

Jeg ville blitt særdeles bekymra over alle som liker å se på amerikansk mainstream-porno. Noe sykere må man  til Japan for å finne. Sex framstilles som totalt gledesløst og skamfullt. Forvridde religiøse forestillinger om synd og helvete florerer. Man kan bli fanatiker av mindre. Spesielt bekymra ville jeg blitt hvis et barn så på sånt.

Jeg vil fortelle en liten historie som jeg mener sier en god del om hva sunn seksualopplysning går ut på, i dette eksemplet overfor barn i barnehagealder.

Litterær utfordring

Jeg har blitt utfordra av Sigrun:

Man gør følgende:

1. Rækker ud efter den nærmeste bog
2. Slår op på side 123
3. Finder den femte sætning på siden
4. Lægger denne og de følgende to sætninger ud på webloggen (sammen med instruktionerne)
5. Kommenterer citatet
6. Sender legen videre til fem andre personer og krediterer den som sendte legen til en.

Ettersom jeg har fått samme utfordring før, tar jeg meg nå friheten til å plukke ei skjønnlitterær bok denne gangen fra den stadig voksende uleste bunken ved sofaen; The Back Passage av James Lear.

Forfatterstudiet igjen

Jeg kom inn på Forfatterstudiets kurs for viderekomne! Og jeg har takka ja til plassen. Riktignok er jeg kommet i tvil om det er dikt jeg vil skrive det kommende året. Den siste uka har jeg skrevet både porno og krim, men ingen av delene vil nok vekke særlig jubel på faget dersom jeg lanserer det som hovedprosjekt.

Det var i alle fall dikt jeg sendte inn, så den første samlinga blir å handle om det for min del. Den er i august. Jeg ser fram til å få tilbakemelding på tekstene og bli kjent med nye folk. Det skal bli spennende!