Innlegg tagget ‘Per Knutsen’

Dagbladet er i gang med kåring av tidenes beste norske ungdomsroman. Jeg har langt fra lest alle de lister opp, men det fikk meg til å tenke på alle de gode ungdomsbøkene jeg leste da jeg var i målgruppa. Så jeg bestemte meg for å sette opp min egen liste. Disse bøkene er kanskje ikke tidenes beste, men de som gjorde sterkest inntrykk på meg den gang, og de sier ganske mye om hvem jeg var og er. Jeg har ikke begrensa meg til norske bøker, bare bøker utgitt på norsk mens jeg var ungdom.

Elin Brodin: Kjære Timo

Per Knutsen: Svart cayal

Ulf Stark: Jeg tar sjansen

Unni Nielsen: Toccata og fuge i d-moll

Gunnel Beckman: Adgang til festen

Mens jeg gikk på ungdomsskolen og vgs leste jeg enormt mye, sannsynligvis det meste av ungdomsbøker som var utgitt på det tidspunktet. Likevel er det bare disse fem jeg ikke klarer å glemme. De angir også grunntonen for den ungdomsromanen jeg holder på å skrive.

Tidligere har jeg skrevet en post om det å skulle skrive for ungdom. Se også Tarald studerer ungdommen, der to av bøkene på lista mi er omtalt.

Om ungdomsbøker med kjønnsoverskridelser eller transfolk anbefaler jeg Kjønnsidentiteter på tvers hos Norsk barnebokinstitutt. Dessuten har Skeiv Ungdom ei litteraturliste (foreløpig ganske kort, trenger innspill).

Like før jeg fylte tolv flytta vi fra Bergen og ut på landet. Fra da og til jeg flytta hjemmefra som 18-åring brukte jeg veldig mye tid på å lese. Resten av tida brukte jeg på det umulige prosjektet «hvordan passe bedre inn». Håret ble lenger, brilleinnfatninga lilla og smilene færre i albumen. Den mørke middelalder er vel en passende beskrivelse.

Midt i dette er det et par ting som stikker seg ut som ganske pussige. Til en bursdag ønska jeg meg fiskestang. Mulig det er normalt på bygdeungdoms ønskelister, men alle som har lest eller hørt om Freud kan vel komme på andre forklaringer… Til en annen bursdag ønska jeg meg sag. Sløyd var et av yndlingsfaga mine, men jeg var for utålmodig til å innordne meg lærerens tese om nøyaktighet. I sjette klasse hadde jeg sløyd som valgfag. Et anna år var det elektronikk. Begge steder var jeg eneste jenta.

Blant bøkene jeg leste var Jeg tar sjansen, om ei jente som het Simone, skrevet av Ulf Stark. Hun begynte på ny skole og ble tatt for å være gutt og hete Simon. Den gjorde sterkt inntrykk. Den slutter med at hun avslører seg som jente, med vilje. Slutten var derfor ganske dårlig, hevda jeg.

Ei anna bok jeg leste med blanda følelser var Svart cayal av Per Knutsen. Den handler om en gutt som er forelska i bestekompisen sin. Jeg følte intens gjenkjennelse, men kunne ikke skjønne hvorfor. Jeg var voldsomt misunnelig på hovedpersonen, men unngikk å stille meg selv vanskelige spørsmål om hvorfor.

Det var også i denne perioden jeg begynte å lese Elin Brodins bøker. Der fant jeg mye gjenkjennelig tematikk, men ingen løsning. I stedet fungerte de som en oppmuntring til å forsøke å finne en kvinnelighet som passa meg. Den jakten pågikk omtrent i ti år uten suksess.

(bøker med kjønnstematikk)