«Har du penis?»

Jeg lova etter vinterens skoleturné at jeg skulle blogge om spørsmåla jeg fikk. Det begynner å bli noen måneder siden, men her kommer endelig første spørsmål, og kanskje det spørsmålet jeg fikk oftest: «Har du penis?»

En klitoris er omtrent det samme som en penis, men mesteparten av den befinner seg inni kroppen slik at bare tuppen stikker ut. Når en person med klitoris får testosteron, vokser klitoris. Så er spørsmålet hvor mange cm den må være før man kaller den en penis. Personlig synes jeg at min kvalifiserer. Dersom man trenger litt mer, for eksempel for å ha penetrerende sex, finnes det mange gode erstatninger (dildoer) som fungerer fint. En klitoris har ikke noe urinrør, så den kan ikke brukes til å tisse med uansett hvor stor den blir. Da må det operasjoner til.

Konklusjon: Ja, jeg har minst en penis.

(Dette svaret ble en del tørrere og mindre humoristisk enn det ble gitt til elevene, men poengene er de samme. Elevene ble også innprenta at dette spørsmålet er uhøflig i andre sammenhenger. Man har ikke noe med andre folks kjønnsorganer med mindre man ønsker å ha sex med dem. Jeg svarer fordi jeg mener det er viktig med opplysning og ærlige svar på ærlige spørsmål.)

Ubevegelige kjønnsorganer

Man skal ikke svare på intime spørsmål eller dele ting som svært få trenger å vite. Det er konvensjonen. Siden jeg er kroniske ukonvensjonell, kommer her en kraftig dose TMI om valg av kjønnsorganer. Ganske hypotetisk, ettersom jeg blei nekta å få bestemme over min egen kropp. Med forbehold om at det er lov å ombestemme seg.

Transfolk – selvlysende og usynlige

Transkvinner er generelt mer synlige, inntil det selvlysende. Og det er slett ikke alltid selvvalgt. Det har sine ulemper. Mange transfolk vil helst ikke være så synlige. Det gjør dem utsatt for latterliggjøring og i verste fall hatmotivert vold på åpen gate. Testosteron fører til større endringer i skjellett, stemme og hårvekst enn østrogen. Har man først gjennomgått en mannlig pubertet vil ikke østrogen reversere utviklingen. De fleste transkvinner ønsker å se og høres ut som en hvilken som helst kvinne.

Transmenn er derimot ganske usynlige. Det kan være befriende å slippe andres vurderende blikk. Før vi begynner på testosteron må vi gjerne kjempe for å bli sett som noe annet enn kvinner. Etter ei stund på testosteron er mange av oss fortsatt småvokste til menn å være, men med dyp stemme, skjeggvekst og høyere viker ser vi stort sett ut som andre menn. Bortsett fra nakne. Siden mange ikke har tenkt over at det finnes transmenn, kan det komme som en ekstra overraskelse på folk. Overraskelse og frykt for det ukjente kan føre til farlige situasjoner, noe vi heldigvis ser sjelden i Norge. Det er også vanskelig å argumentere for bedre rettigheter for mennesker som er «usynlige».

Et annet aspekt er at kirurgien for transkvinner er mer utviklet enn den er for transmenn. Det betyr at man kan lage en vagina kirurgisk og få et bra resultat, mens en gjennomsnittlig stor og velfungerende penis i dag ikke er mulig å konstruere kirurgisk.

Jeg tror ikke det er lettere å være det ene enn det andre, men at vi har ulike fordeler og ulemper.

Jeg har valgt full åpenhet og dermed synlighet. Delvis fordi jeg ikke kan annet. Jeg er et av disse fryktelige menneskene som liker oppmerksomhet og ikke klarer å holde kjeft 😉 Men også fordi jeg mener det er viktig at vi blir synlige, med all vår variasjon. Dessuten ser jeg på synlighet som en slags forsikring. Skulle jeg bli utsatt for noe, tror jeg at min synlighet vil øke sjansen for at noen vil gripe inn eller i alle fall for at utøverne stilles til ansvar.

Hvis det hadde vært synlige homofile transmenn i Norge da jeg vokste opp, ville det neppe tatt meg hele 28 år å finne ut at jeg var en sånn. Da ville jeg kanskje også fått hjelp og behandling på Rikshospitalet. Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, for det er lite jeg kan gjøre med det. Men jeg har et sterkt ønske om at ingen skal behøve å gå gjennom det samme som meg. Det tror jeg at jeg kan bidra til med å være åpen og gjennom skrivinga mi.

(Innlegget ble påbegynt som svar til ElineJ)

Madonna and me

Here I would insert the non-existing picture of me and the pop star.

Years ago, before I started my transition, I wrote a blog post in Norwegian with this same title. I had just heard Madonna state that she was a gay man in a woman’s body. I had also heard Annie Lennox statement about being reincarnated in her next life with a penis.

Both these statements by well known musicians made an overwhelming impact on me. At the time I knew I was gay and that my body felt weired, but I had not yet taken any steps to transition. I felt very alone, very depressed. I thought I was the only one feeling this way about gender and sexuality. All the transmen I’d heard of was very masculine and straight.

Hvorfor har man pikk?

Jeg har prøvd å ikke bry meg om det Thore Langfelt sa i går; om transmenn som ikke ønsker å endre utseendet på kjønnsorganene. Kanskje er det litt dårlig gjort å skrive det her og ikke direkte til ham, men han er slett ikke den eneste som tror at uvilje mot slike operasjoner beror på manglende mannlighet.

De aller fleste transmenn ville juble og hoppe i taket dersom du tilbød dem en normal, fungerende penis uten stor helserisiko. En del av oss ville begynne å gråte av glede.

Det er nemlig ikke mulig pr. i dag. Kirurgien har to alternativer for sånne som meg:

1. En penis laga av hud fra et annet område av kroppen. Denne kan bli seende helt normal ut hvis man er heldig. Men den kan ikke brukes til noe. Man kan ikke tisse med den. Man kan få satt inn silikonstaver som gjør det mulig å bruke den til knulling, men dette anbefales bare for vaginal sex. En del stygge historier tilsier at den ikke tåler den ekstra friksjonen som oppstår ved analt samleie. Den vil dessuten ikke ha flere nerveceller enn det stedet man transplanterte huden fra. Og det er faktisk forskjell på følsomheten man har i f.eks. låret og den man ønsker å ha i en penis.
2. En penis laga av den eksisterende klitoris. Testosteron gjør at klitoris vokser. Man kan så kirurgisk løsne noen bånd (ligamenter) under overflata og dermed gjøre den lengre. Ettersom en hvilken som helst klitoris kan bli erigert, vil det også gjelde den forstørra utgaven. Dette resulterer i en penis på størrelse med det en nyfødt gutt har. Det er også mulig å forlenge urinrøret slik at man kan tisse med den. Ulempen er faren for komplikasjoner. Under operasjonen kan kirurgen komme til å kutte nerver som gjør at du uansett ikke får følelse i den. Det forlenga urinrøret har en tendens til å gro og åpne seg på uforutsigbare steder. Man kan ende opp med noe som ligner mer på en vannspreder enn et tisseredskap.

Er det virkelig så merkelig at en del ikke synes dette er godt nok? Hva skal man med en penis hvis man verken kan knulle eller tisse med den? Hva ville du valgt? Og synes du det er et rettferdig valg å gjøre? Kanskje ville du også velge å vente og se hva kirurgisk forskning kan tilby om 5-10 år? Eller resignere og prøve å leve med det du har?

Det er spørsmål jeg gjerne ville stilt Thore. Jeg kommer nok til å gjøre det en dag. I mellomtiden håper jeg mange cis-menn (ikke-trans-menn) svarer på spørsmålene, som for dem heldigvis er helt hypotetiske.

Og så må jeg også nevne en annen ting. Leger er generelt rare dyr. Fastlegen min spurte meg her en dag hvorfor jeg evt. ville ønske alternativ 2, ettersom mange av hans pasienter er cis-menn som synes de har for liten pikk og at det er problematisk for dem. Jeg svarte enkelt at ingen foreslår å kutte av dem det lille de har. Litt er betydelig bedre enn ingenting etter min mening.

Nå er jeg slett ikke sikker på om jeg tør å gjennomgå en operasjon som i verste fall kan gjøre underlivet ganske følelsesløst. Det er noe jeg fortsatt tenker på og overveier. Selvsagt skulle jeg gjerne hatt en penis (en som blir gjenkjent av andre som penis-lignende i det minste). Det hender stadig at jeg våkner og blir skuffa over at den penisen jeg hadde i drømme er borte. Men det måtte være for min egen del at jeg fikk en, ikke for at andre skulle tro jeg var såkalt normal, eller for at legene skulle kunne erklære meg som det jeg vet jeg er; en mann.

Hva er det viktigste for deg ved å ha pikk? Er det å vise den fram, bruke den til sex eller tisse med den?

Selges/byttes: Livmor og eggstokker

Fungerende livmor og tilhørende eggstokker, 30 år, selges grunnet ubehagelige bivirkninger (østrogenproduksjon, månedlige blødninger og graviditet) og manglende nytteverdi. Bare brukt en gang. Anbefales av 1 stk. 4-åring. Leveres komplett med 3 år gammel hormonspiral som utelukker to av tre bivirkninger. Alt skal vekk! Et røverkjøp!

Byttes gjerne i fungerende penis i omtrentlig gjennomsnittsstørrelse med tilhørende testosteron- og sædproduserende testikler.

Bill.mrk. Utålmodig FTM

Reasons I once had not to transition (warning: sexist etc.)

1. A woman is a woman is a woman. The notion that your sex is your destiny. Biology is everything.

2. All women want to be men. Feminism is just a way to cover this up. Those who transition is just weak. All female femininity is just an act. We all have penis-envy.

Of course, this was true for me, but not everyone else – far from it.

3. A femalebodied person who wants to be a man and have issues with her body is just a victim of the patriarchy and the beauty industry. Feminism will teach her how to achieve inner peace.

4. Transsexual men are all heterosexual (as in attracted to women). That means I’m not transsexual. They are also very macho and into cars and beer. I’m an intellectual with a taste for white wine and books.

5. Transsexuals don’t have kids. Transmen would never be penetrated by another man, and certainly not in their vagina. I’ve no problems with that, and got a child that way. So I couldn’t possibly be trans.

6. Transsexuals verify gender roles and sterotypes. Of course, that was not my cup of tea.

7. A gay transman would be of no interest sexually to other gay men because he lacks a penis.

Happily this is not the case. Especially bi-sexual men seem to be more open and able to percieve you as you do youself. And even some gay men won’tbe discouraged by your lack of penis, or later; the size of the one you have.

8. The first words of a transsexual boy is «I’m a boy, not a girl. And I don’t like to wear dresses».

That last one still bothers me a bit, mostly because it seems to bother my therapists…

The rest of the reasons turned out to be misperceptions and bullshit. I really want to be out in every setting possible to prevent anyone from believing those half-truths, like I did for many years. I was misinformed, also by other transpeople, and it caused me a great deal of pain. It takes some effort not to be bitter about this. I really try.

I’ve discovered that the only thing of importance is that I percieve myself as a man and wants to be one. Transmen come in a great variety.

Jeg vil ha et våpen

En dag satt jeg og beklaga meg til ei venninne over at det skal ta ett år å finne ut om jeg er gal eller ikke, for å få behandling. Det er tross alt ikke et våpen jeg vil ha, men min egen kropp. Tenk om sesjonen for de som skal i militæret måtte vare et helt år? Det var da hun sa «tja, det er vel et slags våpen du vil ha». Og så snakka vi ikke mer om det.

Men det opprører meg når jeg tenker på det. Først blir jeg sint på alle de menns vegne som ikke ser tisseluren sin som et våpen, men som blir klandra for all verdens overgrep på grunn av sin tilhørighet til et kjønn, på grunn av en bagatellmessig kroppslig utvekst. Og så blir jeg sint og lei meg på vegne av dem som tvinges til å oppfatte den som et våpen. Det er så utrolig urettferdig!

Jeg tror de fleste menn tenker på den som en dings de tisser med og har sex med, en kilde til lettelse og nytelse. Det er bare et fåtall menn som tenker på den som et våpen, en kilde til ødeleggelse og smerte. Det tror jeg er noe som må læres, og vår kultur, med sine kjønnsroller, er et velegna læringsmiljø. Det gjør meg så utrolig forbanna og såra, fra begge sider av kjønnsskillet.

Det er jo i bunn og grunn på samme måten med hendene. De færreste tenker på dem som våpen, selv om man kan slå ihjel et menneske med bare nevene. Hendene er kroppsdeler vi trenger i det daglige liv; til å spise, vise nærhet, tørke oss bak, ja det meste. Ville man si til en person som mangla hender, og som savna dem, at det var våpen hin ønska seg? Tror ikke det nei.

I vår kultur signaliserer mannlighet aggresjon; seksuell aggresjon. Og det vakreste på mannskroppen blir et våpen. Jeg kan ikke forstå det. For meg er det heldigvis en fremmed tanke. Likevel vet jeg at jeg blir sett som mann når jeg går bak ei dame om kvelden og hun går fortere og kikker seg over skuldra. Den ubehagelige følelsen jeg får da, tror jeg at jeg deler med de aller fleste menn.

Jeg vil bare rope så alle kan høre det og forstå det: EN PENIS ER IKKE ET VÅPEN!
Og så leser jeg min lidelsesfelle Trollhares, alias Immanuel, blogg og blir igjen veldig stille. For hva kan man si?