Oppgave: Forlatte hus

Jeg elsker forlatte hus. Få ting setter i gang fantasien på samme måte. I dag kom jeg over denne lista over 30 forlatte steder i verden, med nydelige bilder:

Plukk ett av bildene og skriv historien om hvorfor stedet ble forlatt. Se gjerne bort fra det lille som finnes av informasjon om hva bildet forestiller og hvor det er tatt.

Etterpå kan du google stedet og kanskje finne ut hva som virkelig hendte.

Øvelse: Fortid – nåtid

Denne oppgaven blei laga til en som skriver i fortid og kvir seg for å bruke presens (nåtid):

Ta et avsnitt (eller en side) av teksten. Skriv den om til presens. La den hvile en time eller to. Les gjennom den. Hva forandret seg?
Om du absolutt vil ha den i fortid; skriv tilbake til fortid uten å se på den opprinnelige teksten.
Sammenlign de to fortids-tekstene. Hva er forskjellig?

I mange tilfeller blir forskjellene tydlige og stemninga i teksten ganske annerledes. Selv er jeg veldig glad i å skrive i presens og synes handlinga kommer nærmere på den måten. Ofte er det lettere å formulere seg kort og konsist i presens, og denne øvelsen kan derfor være fin hvis man trenger å korte ned teksten.

Øvelse: Ubehag

Jeg tror at god kunst er tett forbundet med ubehag. Som den beste krimmen jeg har lest på mange år; Gillian Flynns Åpne sår. Det er riktignok mulig å skrive om ubehagelige emner uten at det blir bra, men en liten øvelse (eller to) kan man jo gjøre:

  • Lag en hovedperson som skjuler noe for seg selv, noe hin ikke ønsker å vite noe om. Det kan være en ubehagelig hendelse eller et ubehagelig trekk ved en man er glad i. Skriv en samtale (trenger ikke bare å være dialog) der hovedpersonen tvinges til å oppdage dette ubehaget, men samtalen skal enten handle om en annen person eller et annet tema. Gjerne i en situasjon der hovedpersonen ikke kan si høyt hva hin tenker eller vise voldsomme følelser.
  • Skriv om en person som prøver å holde noe hemmelig for å skåne et barn. Historien skal drives framover av anstrengelsene personen gjør for å avspore barnet fra å få vite om dette fra andre og å skjule den ubehagelige sannheten.

Øvelse: Det som ikke kan sies

Dette er oppgaver jeg har laga til meg selv. Jeg har vanskelig for å forholde meg til mennesker som ikke snakker rett ut i det virkelige livet. Når jeg lager litterære karakterer har de en tendens til å snakke rett fra levra alle sammen. Sånt blir det lite spenning av – og spenning er (ofte) det som driver en fortelling. Dessuten blir alle karakterene litt for like. Derfor er oppgavene som følger (og kanskje flere enn meg kan ha nytte av dem):

  1. Skriv en kort novelle der hovedpersonen har noe å skjule. Denne hemmeligheten driver likevel historien og motiverer hovedpersonens valg. Legg inn antydninger som gir leseren en mulighet til å gjette hva det dreier seg om, men avslør det ikke (før evt. på slutten). Skaff en testleser og undersøk om det fungerte.
  2. Skriv en dialog der to personer omtaler en hendelse som ingen av dem vil sette ord på.
  3. Skriv en dialog der to personer omtaler noe de ikke vil sette ord på, men det viser seg at de ikke snakker om samme hendelse.

Man trenger ikke å gjøre alle øvelsene, og hvis man gjør alle kan man selvsagt selv velge rekkefølge.