Øvelse: Ubehag

Jeg tror at god kunst er tett forbundet med ubehag. Som den beste krimmen jeg har lest på mange år; Gillian Flynns Åpne sår. Det er riktignok mulig å skrive om ubehagelige emner uten at det blir bra, men en liten øvelse (eller to) kan man jo gjøre:

  • Lag en hovedperson som skjuler noe for seg selv, noe hin ikke ønsker å vite noe om. Det kan være en ubehagelig hendelse eller et ubehagelig trekk ved en man er glad i. Skriv en samtale (trenger ikke bare å være dialog) der hovedpersonen tvinges til å oppdage dette ubehaget, men samtalen skal enten handle om en annen person eller et annet tema. Gjerne i en situasjon der hovedpersonen ikke kan si høyt hva hin tenker eller vise voldsomme følelser.
  • Skriv om en person som prøver å holde noe hemmelig for å skåne et barn. Historien skal drives framover av anstrengelsene personen gjør for å avspore barnet fra å få vite om dette fra andre og å skjule den ubehagelige sannheten.