En erotisk forfatter blir til

lanseringSkoleåret 96/97 gikk jeg på folkehøyskole med forfatterlinje. Der hadde vi mange norske forfattere som gjestelærere. En av dem var Bente Pedersen, som snakka varmt om å tjene penger på skrivinga si ved å skrive for ukeblader. Jeg fant fort ut at jeg synes ukebladnoveller («husmorporno») er kjedelige, både å lese og skrive. Men jeg gjorde et ærlig forsøk på å skrive en erotisk novelle. Den inneholdt svært få (ingen?) ord for kjønnsorganer og hadde et påtrengende feministisk-moralistisk budskap. Det burde ikke kommet som noen overraskelse at ViMenn ikke ville ha den. Etter det ga jeg opp sjangeren.

Inntil jeg en gang tidlig på 2000-tallet var på årsmøte i Nordnorsk Forfatterlag og ba Morten Wintervold lese noen av dikta mine. Hans kommentar var «Hvorfor skriver du ikke porno?» Jeg funderte litt over det. Moralismen var et tilbakelagt stadium og jeg lot meg ikke lenger skremme av tabuord og kjønnsorganer. Tida var inne. Jeg gjorde grundig research blant norske pornografiske/erotiske blader på Narvesen. Cupido ble det selvsagte valget. De andre bladene betalte for dårlig og kvaliteten var for lav.

Terskelen for å få noveller på trykk i Cupido viste seg å være akkurat passe. To ganger oppnådde jeg plassering i konkurransen, noen noveller kom aldri på trykk fordi de var for dårlige, og mange ble solgt og publisert. Det var Cupidos redaktør (den gangen Terje Gammelsrud) som opprinnelig foreslo at novellene skulle bli bok og hjalp meg med å sette dem sammen, før det ble klart at Cupido likevel ikke kunne stå for utgivelsen.

De første novellene ble trykt med pseudonymet Paradox, men jeg gikk ganske raskt over til mitt eget navn, den gangen Katarina Stein. I den perioden brukte jeg novellene til å undersøke min egen identitet og seksualitet, og de ble en viktig del av den prosessen som førte til at jeg innså at jeg er mann. Litt paradoksalt er det at jeg i den perioden stilte opp i Dagbladets magasin som et eksempel på kvinner som skrev porno. Noe som resulterte i den eneste slibrige telefonen jeg noen gang har fått.

I 2006 skiftet jeg navn til Tarald, og novellene ble etter det publisert med dette navnet. De erotiske novellene har bidratt til litt ekstra inntekter, gitt meg selvinnsikt og gjort meg flinkere til å skrive prosa. Selv om de er brukslitteratur, er jeg like stolt av dem som av dikta mine.

Mainatt

Lyset er ei langsom elv
som pløyer Storgata og feier oss i hus
Nå fylles gatene av glupske fugler
skinnende, forgylt av sola
De hakker løs med kvasse nebb
på det som mørket ikke lenger verner om
alt ødelagt og skjørt
alt skadelig og mørkt
Langs gatene går dunkle skikkelser forbi
de bleike, svartkledde og rå
mens skarpe stråler gjennomborer dem
og farger alle ting oransje

Denne teksten skrev jeg mens jeg bodde i Tromsø og skildrer følelsen av å gå hjem fra byen i sol om natta. I 2003 stod den på trykk på plakater under de Nord-Norske festspilla i Harstad, et prosjekt i regi av Nordnorsk Forfatterlag.

Les videre

Nordnorsk Forfatterlag forvitrer

Nordnorsk Forfatterlag, som jeg har vært medlem av siden 2001, har delt ut fire stipender på 10.000kr. Stipendmottakerne har en gjennomsnittsalder på 58 år. Den yngste er 49 år gammel og har ikke debutert som forfatter.

Jeg anser dette som en oppfordring til yngre forfattere i Nord-Norge om å flytte sørover. Her har man ingenting å hente.

Årsmøte i Nordnorsk Forfatterlag

Det var altså forrige helg. Fredagen var det middag og opplesning på Barometeret. På kort varsel steppa jeg inn som konferansier. Det gikk faktisk ganske så bra. Jeg var ganske nervøs, siden mange der ikke hadde sett meg siden årsmøtet i fjor, som var aller siste gang jeg gikk i skjørt. Men det gikk veldig bra og jeg fikk masse positive tilbakemeldinger.

Lørdagen var det uformell fest med obligatorisk allsang av «Kor e hammaren, Edvard» og gitarspilling. Morsomt med så ulike folk samla. Selvsagt ble det en del diskusjoner om kulturpolitikk. Jeg hadde det som plommen i egget. Jeg fikk også høre at det merkes at jeg er mer sosial og åpen – mer meg selv rett og slett. Godt at andre også legger merke til det.