Helter dør

Det finnes noen transmenn som rager høyere enn andre. De er fyrtårn som leder oss andre utenom skjær og sandbanker. Hvem de er kommer sikkert litt an på perspektivet. I dag oppdaga jeg at en av disse døde i mai, uten at jeg fikk det med meg.

Matt Kailey (1955-2014) var en av de første homofile transmennene jeg hørte om. Jeg tror det var ganske tilfeldig at jeg bestilte Just Add Hormones fra Amazon en gang tidlig i prosessen. Den vakte gjenkjennelse, latter og ettertanke, kvaliteter jeg syntes at de fleste lignende bøker manglet.

Han ble som en ukjent storebror på den andre siden av havet. Seinere har jeg fulgt bloggen hans, Tranifesto, som fortsatt ligger der med et vell av nyttig informasjon, gode råd og kloke kommentarer. Han var et av de få menneskene jeg virkelig har sett opp til, fordi han var så klok. I ham så jeg hvordan jeg kunne bli om noen år.

Han var en av dem jeg egentlig hadde håpa å møte ansikt til ansikt. Så langt kom vi ikke. Jeg rakk det ikke før han trakk sitt siste sukk i mai, og det skulle gå et halvt år før jeg oppdaga at han var borte. Plutselig innså jeg at jeg hadde savna postene hans og sjekka facebook. Fred over minnet.

Jeg tror det var via Matt at jeg fikk høre om Lou Sullivan. Det går i alle fall ei linje mellom dem. Matt tok opp stafettpinnen der Sullivan slapp.

Som en fotnote vil jeg også nevne mitt poetiske forbilde, Øystein Ziener, også en av mine døde helter.

Måtte de få hvile i fred!

How do you know if transitioning is right?

One person I feel a deep connection with, athough I have never met him, is Matt Kailey. His book Just add hormones made a huge impact and I am forever thankful. I missed gay transmale idols and humour, and he filled that gap. On Mondays he posts answers to questions from his readers. There is always a lot of food for thought there, and I really recommend reading his blog. The quotes here are from his post Ask Matt Monday: Is This Enough Reason to Want to Transition?

I subscribe to the philosophy that transition is a necessity, and that if you need to transition, you will, and that if it is right for you, you will know.

I tried for years to define male and female, gender and sex, thinking that I needed to know what these were before I could do anything about how I felt. No one has ever been able to define these concepts in simple ways without excluding several groups of people or their experiences. And neither could I. This made me more and more depressed. When I finally decided to follow my gut feeling instead of my head, I felt extremely relieved. Les videre

Bokanbefalinger

Nå er jeg nylig ferdig med Just add hormones av Matt Kailey  – an insider’s guide to the transsexual experience. Veldig bra bok om det å være FTM! Den anbefales, men ikke for sarte sjeler, siden den er meget åpenhjertig. Svakheten er at den bærer preg av en amerikansk kontekst. Styrken er at den ikke er så heteronormativ som andre bøker om transmenn.
Nå er jeg i gang med Åpen om det forbudte av Arne Heli. Bra den også og omtrent den første biografien/selvbiografien jeg har lest. For det er det det er.
For ei stund sida leste jeg Lystens død av Nils Johan Ringdal. Også den kan anbefales.
I Undoing Gender av Judith Butler har hun et kapittel som heter «Undiagnosing gender» som jeg også vil anbefale. Ikke spesielt vanskelig å forstå og veldig konstruktiv klargjøring av debatten om hvordan vi selv også anser det å være transkjønna som enten en sykdom eller en tilstand, og fordeler og ulemper ved begge syn. Dette baseres hovedsakelig på forholdene i USA, men kan stort sett overføres til norske forhold.
Tidligere har jeg vel anbefalt Kjønn i bevegelse av Benestad og Almås, men vil trekke den fram igjen.