Anmeldelser så langt – en oppsummering

Da Framandkar kom ut, skrev jeg omtaler av hver enkelt anmeldelse. Det hadde jeg planer om nå også, men det har ikke blitt gjort. Derfor lager jeg en oppsummering.

Under en måned etter utgivelse har boka blitt anmeldt i Bergens Tidende, Klassekampen, Adresseavisen og Nordlys. Ingen av anmeldelsene ligger på nett. Her følger utdrag:

Hadle Oftedal Andersen skriver om Frikar i Klassekampen 10.04.2010:
Tarald Stein opnar dører, men er først og fremst eit stort poetisk talent
Nokre er så heldige at det ikkje kjem ei einaste formulering ut av dei som ikkje er boren oppe av ein tydeleg, og samstundes naturleg diksjon. Tarald Stein er ein slik forfattar. Alle dikta sit, rett og slett. Kvart einaste eitt av dei 61 korte dikta i «Frikar» er som eit lite smykke av presist handverk og kontrollert utbygging av det poetiske resonnementet.
Jeg rødmer og bukker.
Sindre Ekrheim skriver om Frikar i Bergens Tidende 29.03.2010:
Kjønnsskifte som språkleg og poetisk ressurs
I «Framandkar» (2008) tematiserte Tarald Stein det transseksuelle tilveret. Hans andre diktbok, «Frikar», er eit framhald av den kjønnsvekslande skrifta. Dette er ein type kroppsmodernisme som fokuserer på kroppserfaringa og erkjenninga, men først av alt problematiserer dikta kjønnskroppen. (…) Det krysseksuelle feltet synest å levere eit rikt stoff. Det er krevjande å meddele fordi språkstrukturane våre, grammatikken, er låst i kjønna kategoriar. Dikta eig tydeleg kvaliteten til ei poetisk undersøking, her er ei varsam språkleg forming.
Interessant å se at boka kan leses på flere måter, og gi stort utbytte uansett.

Linda Kaspersen skriver om Frikar i Nordlys 13.04.2010:

Med Framandkar og Frikar har Stein lagt anslaget til det som har potensial til å bli et spennende forfatterskap, både lyrisk og litteraturhistorisk.
Stein gir stemme og rydder rom for erfaringer som faller utenfor den binære mann/kvinne-tekningen. Kombinasjonen av Steins erfaringer, hins evne til å identifisere ørsmå bevegelser både i og utenfor seg selv, og hins poetiske erfaringshorisont, gjør Stein til en forfatter som er med på å utvide og vri vår måte å tenke kjønn og identitet på – både i og utenfor litteraturen.

Nå foretrekker jeg å omtales med pronomenet «han», men ofrer det gjerne for god omtale av boka og større utbredelse av pronomenet «hin».

Fartein Horgar skriver om Frikar i Adressaevisen 12.04.2010:

Kjærlighetsdiktet som følger er også et av de vakreste erotiske diktene skrevet etter 1970 her til lands, uansett seksuell orientering: «Dette er det vakraste: / Vi opphevar kvarandre / Dei ukjønna kroppane våre / inni kvarandre sine kjønn // Vi flyt saman / kvinnemann / mannekvinne / fyller ut kvarandre / sine holer / tettar sprekkane / med kyss.

Da kan jeg leve med at resten av anmeldelsen er rimelig negativ. Det er jo foreløpig den eneste som ikke lovpriser boka.

Høstens første

Det var på tide at jeg blei aktiv bokanmelder igjen. Jeg har vært medlem av Norsk Kritikerlag i flere år, de fleste av dem uten å anmelde ei eneste bok. Denne høsten anmelder jeg en bunke bøker for Nordlys.

Den første er en anmeldelse av Børge Skråmestøs Tårer i Champagnen, som jeg skulle ønske var bedre. Boka altså.

Mine gamle anmeldelser finnes her.

Omtale i Adresseavisen 02.06.08

Fartein Horgar har omtalt Framandkar for Adresseavisen med overskrifta «I fremmed kropp». Det er en meget kort og meget rosende omtale. Jeg rødma da jeg leste den, og det er ikke bare fordi den roser boka opp i skyene, men fordi den dessverre også er ganske dårlig skrevet. Sånt gir en liten bismak i det søte. Kritikere tjener altfor dårlig og har dårlige arbeidsforhold.

Men nå skal jeg ikke være altfor surmaga. Det er tross alt en positiv omtale. Her kommer en liten smakebit:

Tarald Stein har gått til oppgaven med denne boken med et intenst alvor og en innsikt som er resultatet av et dypt savn, og av en eksistensiell frustrasjon som er vanskelig å forestille seg. Denne boken er faktisk en svært god portal inn til forståelse av denne marginale seksuelle nisjen, for Stein skriver svært godt, språket er på en gang enkelt og dyptloddende, uten ornamentikk og annen litterær pynt.

Når han dessuten kaller tekstene mine «overbevisende debutdikt» har jeg ingenting å klage over. Det kan dessuten virke som om han også synes formuleringene mine er veldig gode og treffende, siden han bruker en stor del av anmeldelsen på sitater fra boka, i herlig vill forvirring.

(Enten takler jeg ros svært dårlig eller så er jeg i ferd med å bli bortskjemt. Jeg frykter at det er en kombinasjon. Dette er ingen oppfordring til å slakte hjertebarnet mitt i mediespaltene, bare så det er presisert. Jeg er veldig glad for all positiv omtale!)

Framandkar anmeldt i Utropia

Siri Gaski har vært så snill å legge sin anmeldelse av Framandkar ut på nett. Den står på trykk i denne ukas Utropia, studentavisa ved Universitetet i Tromsø.

Under overskrifta «Solid samling» leverer Gaski en grundig anmeldelse, noe helt annet enn den som stod i Universitas. Jeg tillater meg å sitere fra Gaskis tekst:

Det som kunne endt opp som halvflaue plattheter er heller blitt en god samling dikt. Ikke bare er de gode, de er bunnsolide, med et poetisk innhold som gjør at jeg aller helst vil lese dem i selskap med andre, slik at jeg kan peke ut ekstra fine fraser og fantastiske fornyelser av klisjeer (samt et og annet tiltalende tilfelle av allitterasjon).

Det er en anmeldelse jeg fryder meg over å lese, ikke bare fordi den er overveiende positiv, men fordi den samtidig slakter den sensasjonalistiske måten å lese diktsamlinga på.