Feilkjønning

Under poesislammen på Lillehammer skjedde det igjen. Jeg ble introdusert med pronomenet «hun». Og som vanlig spøkte jeg det bort og fikk etterpå unnskyldninger og ros for hvordan jeg takla det. Det skulle bare mangle; det er tross alt ikke første gang og dessuten noe av det jeg ligger våken og pønsker ut hvordan jeg skal takle. For man vil jo ikke oppfattes som hårsår og lettstøtt. Og for å presisere; «hun» og «hin» er begge feil pronomen. Mennesker med et mannlig kjønnsuttrykk og mannlig kjønnsidentitet omtaler man som «han».

Les videre

Litteraturfestivalen på Lillehammer

På tide med en liten rapport her. Jeg var der fra tirsdag til fredag, hovedsakelig på forfatterseminaret på Nansenskolen. Programmet var interessant, men det morsomste var å bli kjent med nye mennesker, og bedre kjent med dem jeg kjenner fra før. Jeg hadde mange spennende samtaler med vidt forskjellige folk og fikk mange rosende ord for dikta mine og mitt konsise innlegg under debatten om forfatterutdanningene (og den nye tatoveringa). Seminarprogrammet lærte meg mye om den kulturelle skolesekken som jeg håper å få bruk for seinere. Og så drakk jeg en del vin.

Det var en fin, men slitsom tur. Jeg er vant til å ha mye tid for meg selv og det ble det lite av. Derfor var det litt godt å dra hjem, selv om festivalen var langt fra slutt. Neste år skal jeg sikkert på debutant-seminaret. Gleder meg!