Fortsatt tvangskastrering etter valget?

LLH har gjort jobben med å innhente svar fra de politiske partiene om LHBT-politikk – oversikten finnes her. Derfra vil jeg sitere avsnittet om transpolitikk:

TRANS

Spørsmål: Er det riktig at transpersoner må sterilisere seg for å gjennomgå kjønnskorrigerende kirurgi?

Senterpartiet: 

Senterpartiet er kjent med at kvinner og menn med diagnosen F 64.0 transseksualisme tilbys kjønnskorrigerende kirurgi ved Oslo Universitetssykehus, og at kirurgi pr nå ikke tilbys andre pasientgrupper innen kjønnsidentitetsspekteret. Senterpartiet er videre kjent med at Harry Benjamin ressurssenter har vært i dialog med Bioteknologinemden angående mulighet for lagring av kjønnsceller for kjønnskorrigerende behandling iverksettes. Dette har fått støtte fra bioteknologinemden, og saken ligger nå til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet.

Sosialistisk venstreparti

Nei. SV er for et breiere spekter av behandling av transpersoner. Det må være mulig med større variasjon og vurdering fra flere fagmiljøer.

Venstre

Venstre vil tillate endring av juridisk kjønn uten krav om full behandling, og oppheve monopolet på vurdering av behandling av transpersoner.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet har i sitt program vedtatt at alle transpersoner og personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer skal få et likeverdig tilbud om behandling. Transpersoner bør få anledning til å endre sitt juridiske kjønn uten krav til sterilisering.

Høyre

Høyre er positive til å gjennomgå dagens politikk for bytte av juridisk kjønn for personer som ikke ønsker sterilisering.  Mangfold er bra, samfunnet må legge til rette for at alle mennesker får være seg selv, og leve i det kjønnsuttrykket som er naturlig for dem. Vi har foreslått økt støtte til Harry Benjamin Ressurssenter, og vil gjøre det enklere å få nytt personnummer etter en kjønnsbekreftende operasjon.

Fremskrittspartiet

Et viktig element i kjønnskorrigerende kirurgi vil innebære endring av kjønnsorgan, og i den prosessen vil det være naturlig at man fjerner så mye som mulig av det gamle. For pasienter som konverteres fra mann til kvinne er det derfor helt naturlig at bl.a. testikler fjernes for å sikre størst mulig grad av kjønnskorrigering.

Kristelig folkeparti

Vi mener tiden er moden for revurdere en absolutt regel på dette.

Miljøpartiet De grønne

Å sette som krav for å kunne leve som seg selv at man ikke skal kunne få egne barn er en umenneskelig praksis. De Grønne har programfestet en uavhengig klageinstans for transpersoner, slik at monopolet til Seksjon for transseksualisme ved Rikshospitalet stanses. Videre mener vi at transpersoner og andre kjønnsminoriteter selv skal ha mulighet til å bestemme sin egen juridiske kjønnsidentitet. Flere land har innført et «tredje kjønn» eller «annet». MDG har ikke tatt stilling til dette i arbeidsprogrammet spesielt, men kanskje er dette noe som må vurderes dersom identiteten til noen personer ikke samsvarer med noen av de eksisterende kategoriene?

Rødt

Nei. Rødt mener at man skal kunne gjennomgå kjønnskorrigerende kirurgi og at man skal kunne skifte kjønn på papiret uten å måtte gjennomgå sterilisering.

Med unntak av FrP som åpenbart ikke har skjønt en døyt (ikke at det overrasker meg) og Sp som bedriver aktiv ansvarsfraskrivelse, får alle partiene godkjent fra meg. Riktignok med et minus til Høyre som ser ut for å høre for mye på HBRS.  Jeg synes det er viktig å vurdere ikke bare uttalelser i partiprogram o.l., men også hvor stor tro du har på at de vil gjennomføre det de sier (troverdighet), før du bestemmer deg for hva du skal velge. Den sittende rød-grønne regjeringa har hatt 8år på å fikse dette, uten å gjøre en døyt, og scorer derfor veldig lavt på troverdighet. Selv holder jeg en knapp på Venstre.

Utfordring til Venstre

(Også lagt ut på Liberal.no)

Jeg regner med at dette spørsmålet blir gjenstand for en grundig debatt i Venstre, og at det ikke er gjort i en fei å komme fram til noen konklusjon. Noe av bakgrunnen for at jeg tok sjansen på å melde meg inn i Venstre, var mine erfaringer som transkjønna mann uten tilgang til behandling. Jeg har kjent konsekvensene av å sette et system foran enkeltmennesker på kroppen. Derfor har jeg veldig sans for slagordet “Folk først”.

Du tror kanskje at tvangssterilisering av minoriteter hører fortida til? Eller at abortkampen ga alle nordmenn rett til å bestemme over sin egen kropp? Les videre!

Mini-skriveverksted 18. juni, transfolk om sex 19.juni

I tillegg til PridePark på Rådhusplassen, inneholder Skeive Dager i Oslo i år også et PrideHouse. Det er Reaktorskolen i Dælengengata 26 som har åpna seg for oss. Blant arrangementene har jeg særlig ansvar for to:

Lørdag 18. juni blir det mini-skriveverksted kl. 17.00-18.30.
Alle skrivelystne kan delta. Verkstedet vil hovedsakelig inneholde korte oppgaver innen flere sjangre og målet er at deltakerne skal bli inspirert til å fortsette hjemme. Ingen påmelding. 20,-kr pr. deltaker. Ta med papir og blyant.

Søndag 19. juni kl. 18.00-19.30 har jeg og Cristina Barbo ansvar for en samtale om sex for transfolk og andre interesserte. Det vil handle om seksuell praksis, tenningsmønster, hormoneffekter, sikrere sex med mer.

Jeg håper at mange har mulighet og lyst til å delta på ett eller begge arrangementene. Sjekk også ut resten av programmet for Skeive Dager. Vi har klart å få til flere arrangementer med transtema i år enn tidligere.

Paraden går lørdag 25. juni, og også i år går vi under parolen «Kjønnsmangfold». Velkommen!

lhbT – gode intensjoner

I et halvt tiår har LLH offisielt inkludert transfolk. Inkluderingen har kommet ganske langt sentralt, men i undergrupper og fylkeslag har det gått heller treigt. Nå skal jeg ikke ta for meg de reaksjonære enkeltpersonene som er imot denne inkluderingen. Det skal handle om alle dem som så gjerne vil, men ikke får det helt til.

Følgende formulering er typisk for disse: «Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) opplever fortsatt diskriminering og negative holdninger på grunn av sin legning/seksuelle orientering.» Hva er galt med den?

Generelt i samfunnet er det ikke seksuell orientering som skaper problemer for transfolk. Faktisk vil jeg gå så langt som til å si at det heller ikke er tilfellet for mange lesber og homser. Derimot opplever vi fortsatt diskriminering og negative holdninger på grunn av våre kjønnsuttrykk. Homofobi dreier seg i stor grad om aversjon mot menn som uttrykker femininitet (for eksempel ved å kysse en mann) eller kvinner som uttrykker maskulinitet (selv om dette er litt mer akseptert). Transfobi dreier seg i stor grad om samme aversjon, men forsterket av folks frykt for det de ikke vet noe om og ikke forstår.

Jeg vil derfor foreslå at LLH og andre «homo»-organisasjoner som ønsker å inkludere transfolk erstatter «legning/seksuell orientering» med «kjønnsuttrykk».  Lesbiske, homofile, bifile og transfolk opplever fortsatt diskriminering og negative holdninger på grunn av sine kjønnsuttrykk (og evt. seksuelle legning).

Jeg har personlig bare opplevd diskriminering på grunn av min seksuelle orientering ett sted; Rikshospitalet. Det er så langt bare staten som har diskriminert meg på grunn av min kjønnsidentitet. Derimot har jeg møtt en del negative holdninger da jeg ble sett som en maskulin kvinne og nå som en feminin mann – altså på grunn av kjønnsuttrykk.

I parade for mangfoldet

I helga var jeg i Bergen og deltok blant anna i paraden under Homodagene. Lederen i LLH Bergen og Hordaland holdt ved avslutninga en liten tale. Han sa mye fint, og jeg har forstått at han gjør en god jobb som leder. Men han sa en ting jeg reagerte sterkt på: At vi gikk i paraden for å vise at vi er som alle andre.

I stedet for å styrte opp på scena, rive til meg mikrofonen og protestere, bestemte jeg meg for å blogge om det. Jeg gikk nemlig slett ikke i paraden for å vise at jeg er som alle andre. Ingen er som alle andre. Derimot gikk jeg i paraden for å bidra til å vise mangfoldet; at mennesker kommer i alle mulige sammensetninger og varianter.

Hva kan jeg gjøre for DEG, lærer?

Jeg pleier å si at i skolesammenheng er jeg en sånn «ta to betal for en»-pakke. Det betyr at jeg både kan snakke om LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), med utgangspunkt som homse og transperson, og om litteratur og skriving.

I disse dager skriver jeg søknad om å delta i den kulturelle skolesekken for første gang. Lenge trodde jeg at oppdrag i skoleverket var noe som kom dalende ned fra en høyere instans uten søknadsfrist, skjemaer og andre mindre hyggelige ting. Sånn er det selvsagt ikke. For skoleåret 2011/2012 skriver jeg en søknad og så får jeg utvide etter hvert som jeg får taket på det. Det skal likevel være mulig å hyre meg inn med midler som disponeres av hver enkelt skole (såvidt jeg har skjønt), så ta gjerne kontakt! En del av tilbudene er sannsynligvis mer aktuelle i arbeidet med lærernes og elevenes arbeidsmiljø, samfunnsfag m.m. enn som del av den kulturelle skolesekken (DKS).

Hva har jeg å tilby?

Transtoppen 2010

Gaysir lager hvert år en kåring av de 10 mest innflytelsesrike homsene og lesbene. Jeg mener det er på tide at transfolk får sin egen liste (siden de åpenbart ikke kommer inn på homse- eller lesbe-lista). Et alternativ er å slå sammen listene til LHBT-lister fordelt på samfunnsområde.

Vurderingene baserer seg på min egen subjektive oppfatning, mediasynlighet, påvirkningskraft og graden av kontroversielle synspunkter. (Det siste mener jeg at også Gaysir burde ta med i betraktningen.)

Skrivelivet – skryteliste

Det går framover. Jeg er godt i gang med min tredje diktsamling, jobber med å få oversatt Framandkar og Frikar, er invitert til flere litterære arrangementer i høst og blir representert i undervisningssammenheng.

• Tekster fra Frikar er valgt ut til årets «rein tekst»-antologi, som er en del av leselystaksjonen for videregående skole, arrangert av foreningen !les. Jeg er kjempestolt!
• Jeg er invitert til Ulvik poesifestival
• Tekster fra Frikar blir å finne på pensum for kurset i kjærlighetslitteratur ved Universitetet i Bergen. I den forbindelse kommer jeg dit for å snakke om tekstene og skrivinga mi.
• Sammen med Peterson Toscano jobber jeg med å oversette Framandkar og Frikar til engelsk.

Jeg er i tillegg medansvarlig for at Ellen Einan har blitt tildelt Havmannprisen for sin trettende diktsamling. Det var på tide, og jeg er stolt av å ha sittet i juryen for prisen.

Under Stockholm Pride skal jeg lese fra Frikar, i tillegg til å delta i en paneldebatt. Jeg skal holde foredrag og workshops under minst et par-tre seminarer og konferanser om LHBT, der jeg har ansvar for transbiten.

Man kan vel trygt konkludere med at mitt offentlige/profesjonelle liv går så det suser. Jeg er veldig takknemlig for alle som har hjulpet meg hit!

Skeiv bokbransje

Så kom meldinga om at bokklubben Kursiv legges ned. Det kom ikke som noen overraskelse. Jeg har fulgt bokklubben siden oppstarten og såvidt jeg har forstått har den aldri tjent mye penger. Mange vil si at det skyldes for liten skeiv befolkning, altså at etterspørselen ikke har vært stor nok. Jeg tror forklaringen er en ganske annen.

Backlash!

I sommer skrev jeg om Regjeringens handlingsplan for LHBT. Den var et stort skritt fremover, ettersom T-en ble inkludert. Nå har LFTS klart å få spsifisert unntak for transseksuelle fra rettighetene i planen, uten at dette har fått noen oppmerksomhet overhode. Regjeringen har altså fratatt en gruppe mennesker rettigheter etter påtrykk fra en organisasjon som påstår seg å representere samme gruppe. Det absurde i situasjonen burde vise at det er på høy tid at LFTS får konkurranse og at vi andre får muligheten til å bli hørt i slike sammenhenger.

Glem aldri!

Jeg tror alle transmenn (og sikkert de fleste transkvinner) har opplevd det, i kortere eller lengre perioder, tidlig eller relativt seint i livet: Å få spørsmålet «er du mann eller dame?«. I alle fall hvis man omgås barn. I dag jobba jeg på en skole og fikk spørsmålet et utall ganger. Det er forsåvidt ikke noe nytt. Unger har spurt meg om det samme like lenge som jeg har forsøkt å få mitt ytre til å stemme med det indre, altså i to og et halvt år. Men fortsatt er jeg strålende fornøyd så lenge jeg ikke sees som kvinne. Hele tida har jeg forsøkt å akseptere det stadiet jeg befinner meg på; et sted mellom kvinne og mann. Jeg er overbevist om at det er det sunneste, så lenge man har målet i sikte. Det er mann jeg er og vil være. Samtidig prøver jeg å akseptere at det ikke syns utenpå. Ikke ennå.

Paraden – Skeive Dager i Oslo 2008

Det var første gang jeg gikk i en norsk parade. I fjor gikk jeg som kjent i paraden under Stockholm Pride og storkoste meg. Det var betydelig større! I år blir det nok enda mer spektakulært og jeg gleder meg vilt!

I dag gikk jeg sammen med Caro blant blitzerne. Jeg vurderte å gå med Oslo Kristelige Studentforbund, men kjente ingen av dem, så jeg gikk heller med Caro. Jeg har alltid hatt en avstandsforelskelse i Blitz og alt det står for. Elin Brodins bøker var en sterk påvirkningsfaktor. Nå har jeg opparbeida meg en kritisk distanse til ungdommens uforbeholdne heltedyrking, men det var det mest fristende alternativet.

Det var helt klart noe som mangla i årets parade:

• Skeive forfattere burde ha markert seg. Jeg er sikker på at det var flere enn meg der.
• GID-klinikkens søppel – Norges framtid (eller noe sånt)
• Transseksuelle uten homofobi/Transseksuelle er ikke alltid hetero/LFTS’ queer-fraksjon

Handlingsplan fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)

Sammen med syv andre departementer har Barne- og likestillingsdepartementet utarbeidet en egen handlingsplan for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Et overordnet mål med handlingsplanen er å etablere nulltoleranse for alle former for diskriminering av LHBT-personer. Planen omfatter over 60 tiltak.
Dette er den første handlingsplanen noen gang på dette grunnlaget. Dette er også første gang det er utarbeidet egne tiltak mot diskriminering av bifile og transpersoner. (BLD)

Barne- og likestillingsdepartementet la torsdag fram en handlingsplan for LHBT – Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner. At T-en er med er bortimot et under og et klart tegn på at vi står overfor en positiv utvikling. Transpersoner vil i norsk sammenheng si alle kjønnsoverskridere med unntak av dem som får behandling på GID-klinikken (takket være LFTS som ikke vil ha noe med seksualitet å gjøre…).

Blikk

NRK

Les handlingsplanen her.

Gratulerer med dagen!

Testosteronet har åpenbart ikke gjort meg mindre lettrørt. Til tross for at jeg ikke tror at jeg kommer til å gifte meg selv, får jeg tårer i øynene og kjenner at det kiler i magen.

FELLES EKTESKAPSLOV ER VEDTATT!

DET ER SLUTT PÅ STATLIG DISKRIMINERING AV LESBISKE, HOMOFILE OG BIFILE!

HURRA!

(Klarte ikke å finne ut hvordan jeg skulle få større skrift)

En gang for lenge siden foreslo jeg, for min daværende forlovede i mitt tilsynelatende hetero-forhold, å søke om å inngå partnerskap i stedet for ekteskap. Dette var lenge før jeg kom ut av dobbeltskapet som mann og homse. Jeg klandrer ham ikke for at han sa nei. Vi ble heldigvis ikke gift heller.

Jeg kommer sannsynligvis aldri til å ville gifte meg, men jeg vet om mange som gjerne vil og hittil ikke har fått lov. I august er det klart for det første ekteskapet i min vennekrets av ikke-heteroer: Gratulerer, Edgar og Anatoly! Gratulerer til Kari! Gratulerer til alle som har kjempet for at deres barn skal få ha to foreldre! Gratulerer til alle transseksuelle som fra nå av slipper å skilles ved tvang! Gratulerer til alle som har grått og kjempet for denne loven!

Det er en historisk dag!

Les om den nye loven: VG, Dagbladet, Blikk, Størst av alt er kjærligheten

En konstant dissosiasjon

Jag vet inte hur det är att vara du. Jag vet inte hur det är att vara som du. Hur det är att känna sig hemma i sin kropp. Att inte vara på ständig flykt undan allt som påminner om någon slags fysisk verklighet. Jag vet inte hur det är att se sig själv i spegeln och veta spontant att det är jag. Jag vet inte hur det känns att inte leva i en ständig dissociation.

Immanuel

Kjønnsnøytral ekteskapslov

Helt forferdelig, ikke sant? Bare se her:

Stolthet og fordom

En del heterofile har åpenbart store problemer med å forstå minoritetsgruppers stolthet. Jeg skal derfor påta meg å forklare fenomenet litt:

Jeg er er stolt homofil og transmann. Det er ikke en stolthet som den jeg føler for ting jeg har oppnådd, som diktsamlinga mi f.eks. Derimot er det en stolthet over å ha overlevd så langt, til tross for at enkelte vil mene at mennesker som meg ikke har livets rett. Min tilværelse som transhomse er resultat av mange dyrekjøpte erfaringer. I tillegg er det en stolthet over å tilhøre to grupper av mennesker som har erfaringer jeg mener tilfører samfunnet noe viktig, bl.a. mangfold og av og til et spennende perspektiv på kjønn. Sist men ikke minst er det stolthet over en historie av kamp for våre rettigheter, en stolthet over de som kjempa og tapte og til slutt vant slik at jeg kan ha et enklere liv enn det de fikk. Sånn sett kan det nok best sammenlignes med nasjonal stolthet, noe jeg ikke har så veldig mye av selv, men som jeg altså kan forstå ved å sammenligne det med min stolthet over å være en transkjønna homse.

Jeg vet ikke om denne forklaringa hjelper mot fordommene, men det er i alle fall alltid nyttig å formulere sånne ting for seg selv. Det dreier seg altså ikke om stolthet over å prestere homofili, så vanskelig er det tross alt ikke, selv for oss som er noe mangelfullt utstyrt nedentil. Heller ikke stolthet over å prestere en identitet. Hvordan gjør man det liksom? Derimot handler det om å ha klart seg mot alle odds, som gruppe og som enkeltmennesker, og de særtrekka det medfører.

Dårlig selvbilde – en HIV-risiko

Fredrik har skrevet et innlegg om FTMs og HIV som jeg støtter fullt ut. Jeg tror at dårlige operasjonsresultater resulterer i et, for mange, ekstremt behov for bekreftelse og liten respekt for egen kropp, og at dette kan føre til at man utsetter seg for risiko.

Jeg har tenkt i de samme banene når det gjelder yngre homser. Mange har et stort behov for bekreftelse og dårlig selvtillit. Det slår meg som en direkte farlig kombinasjon.

Men i trans-sammenheng har jeg tenkt at det er MTFs i sex-industrien som har størst risiko. Det har de kanskje også, men i Norge er de ikke så mange, verken prosent- eller tallmessig, som i USA, hvor forskningen utføres. Fredrik peker på operasjonsresultat som en mulig grunn for MTF til å ta bedre vare på kroppen sin. Og som sagt tror jeg han har rett.

Et annet aspekt er at homofile transmenn blir forsøkt tiet ihjel, i alle fall her i Norge, hvor jeg har fått beskjed om å holde kjeft fordi mine erfaringer ikke er representative for alle transkjønna. I et slikt klima blir det selvsagt vanskelig å drive HIV-forebyggende arbeid blant trans-homser, siden vi ikke burde finnes. Og i Norge, enn så lenge, er HIV fortsatt overrepresentert blant homser.

Kveker-samling i Tromsø!

I kveld er det duka for et spennende møte med Kvekerne (Vennenes Samfunn) i regi av Tromsø Kristelige Studentforbund, der jeg er leder. Kvekerne skal først fortelle en del om deres tradisjoner og samfunn, før det blir rom for en tradisjonell kvekerandakt, også kalt stille andakt. Til slutt blir det kveldsmat på sedvanlig forbundsvis.

Kvekerne har ingen menighet eller faste møter i Tromsø, men dette blir det kanskje en forandring på etter helga. Jeg har tatt initiativ til å arrangere ei retreat-helg i kveker-regi for oss som er mer enn gjennomsnittlig nysgjerrige. Her vil det bli mer fordypning i kvekernes livssyn og tradisjoner. Jeg ser fram til å få et mer positivt syn på ordet tradisjon etter denne helga og håper mange vil møte opp!

Alle arrangementene vil foregå i Kirkens Bymisjons lokaler i Tromsø.

Det er flere ting som gjør at jeg vurderer å kalle meg kveker og kanskje melde formell overgang fra statskirka. Dette er de viktigste:

• «Kvekere har aldri vært villige til å gjøre Bibelen til målestokk for rett atferd og læresetninger. Guds åpenbaring hører ikke bare fortiden til. Den samme Ånd som inspirerte skriftene i tidligere tider, kan inspirere de troende gjennom alle århundrer. Egentlig er det slik at om vi skal forstå det som ble skrevet i fortiden, må vi som lever i nåtiden lese det i lys av den samme hellige Ånds virke. Kvekere tror at gjennom det indre lys har Gud gitt alle mulighet til å erfare åndelig sannhet også i dag.» fra kvekernes hjemmeside
• Kvekerne er det eneste kirkesamfunnet som anerkjenner lesbiske og homofile som fullverdige mennesker og har uttalt seg positivt om den nye ekteskapsloven.
• Kvekerne har flat struktur og tror ikke at noen (f.eks. prest) kan ha et tettere forhold til Gud enn andre mennesker.

I tillegg har Kvekerne en lang tradisjon for å kjempe for svake grupper,  anti-militarisme og drive fredsarbeid. Jeg kan egentlig ikke skjønne at de ikke er flere enn 150 personer i Norge, men de er nok ikke så veldig aktive misjonærer.

Jeg gleder meg til ei spennende helg!

Kall en spade for en spade!

Etter å ha søkt på siden transsexuality.org uten å finne henvisning til FTM, er begeret fullt. Hvis det du snakker om er MTF (altså mann til kvinne) transseksuelle – så si det!

Jeg var skeptisk, og med rette viser det seg, da LLH vedtok å inkludere T for trans i LHBT (Lesbisk, homofil, bifil, trans) fordi jeg frykta at det bare ville bli et fint ord på papiret. Og slik er det i stor grad blitt. LLH fortsetter som før, men med en ekstra bokstav i vokabularet. Det går jo an å håpe at de tilpassser seg etter sine egne styringsdokumenter etter hvert.

Snakker du om lesbiske og homofile er det bare teit å snakke om LHBT. Det vitner om lavt refleksjonsnivå å si alle mennesker når man mener alle menn. Det er misvisende og fører til usynliggjøring. Dette gjelder også innen minoriteter. Hvorfor si alle transkjønna, når det du egentlig mener er alle heterofile transkjønna?

For å sitere meg selv: If it walks lika a duck, talks like a duck, fucks like a duck – then it probably is a duck.
Kan alle være så snille å kalle en spade for en spade?