Overlevelse

Det skjer av og til at jeg møter eller blir kontakta av folk som akkurat har begynt utredning på GID-klinikken. Jeg sier at jeg håper det går bedre med dem enn med meg. Men jeg har ikke så mye håp igjen, hverken for meg eller dem. Jeg blir så bekymra for dem. For jeg klarer ikke å tro at de får det lettere enn meg, spesielt ikke dem som nærmer seg 30 år eller er eldre.

En dag møtte jeg en bekjent av meg. Hun fortalte at hun hadde hatt ei venninne som var født med guttekropp. «Hun klarte det ikke», sa hun.

Livet mitt er verdt 80 000

Jeg har undersøkt hva det koster å betale for den behandlinga jeg skulle fått på Rikshospitalet. 80 000. Bare det aller mest nødvendige. Sånn ca en årslønn for meg altså. Det er et så vannvittig beløp at jeg bare har lyst til å legge meg ned og aldri stå opp igjen. Hvor i all verden skal jeg få en sånn formue fra? Ingen banker vil gi meg et sånt lån. Og min evner som bankraner har jeg rett og slett ingen tro på.