Kulturpolitikk

Kulturpolitikken er en av hovedgrunnene til at jeg ikke stemmer lengre til venstre enn Venstre. NBU – Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere har lagt ut en oversikt over de ulike partienes kulturpolitikk. Lista ser ut til å være alfabetisk, noe som fører til at Venstre havner nederst.

Her siterer jeg et utdrag av det som er de viktigste punktene for meg:

• gi kunstnere og kulturarbeidere tilfredsstillende økonomiske vilkår og sosiale rettigheter.

• sikre langsiktige stipendordninger for kunstnere. (Altså stikk motsatt av hva sittende regjering har gjort! T.S. )

• sørge for et bredere tilbud av statlige stipendordninger for kunstnere i startfasen, der kunstneren har mulighet til å søke støtte uavhengig av medlemskap og tilknytning til foreninger, forlag og lignende.

• fjerne forbudet i åndsverksloven mot å omgå kopisperrer (DRM) på opp-havsrettsbeskyttet materiale som eies av en forbruker.

• innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader.

• endre reglene for forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende ved å åpne for etterskuddsvis innbetaling.

Selv om det finnes mye bra på SVs og APs program, har de nå etter min mening brukt 8 år på å ikke gjøre noe med disse tingene, ikke gjøre nok eller faktisk gjøre ting verre. Derfor har jeg mindre problemer med å stemme borgerlig enn noen gang før. Samtidig kan Venstre bli en garantist for at FrP ikke få rasert kulturlivet slik de ønsker.

Og så fryder jeg meg over å få lov til å stemme NEI til OL.

En litterær flyktning

«Skal du bli seksuell flyktning nå da?» spurte kompisen min da jeg fortalte at jeg flytter til Oslo i januar. Men, nei, det er ikke som homse jeg føler størst behov for å forlate Tromsø til fordel for hovedstaden.

Derimot er det som litteraturviter og forfatter behovet melder seg. Det finnes kanskje to jobber for sånne som meg her i Tromsø, utenfor Universitetet. De jobbene har jeg så langt ikke fått. I Oslo er det i alle fall flere jobber, men også flere om beinet. Såvidt jeg har skjønt dreier dessuten alt seg om å kjenne de riktige menneskene i Oslo, noe jeg tviler på om jeg gjør.

Likevel tror jeg altså at sjansen for å få en jobb jeg egner meg til er større i Oslo. Jeg tror jeg har riktig bakgrunn, de riktige egenskapene og dessuten har fått såpass oppmerksomhet at jeg ikke er helt ukjent for alle.

Jeg skulle ønske Tromsø kommune anså kulturpolitikk som annet enn et fint ord

Har du sett Framandkar?

Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg å oppfordre leserne (d.v.s. deg ja) til å si i fra om du har sett boka mi i en bokhandel eller to, og gjerne med beskrivelse av hvor lenge du leita før du evt. fant den. Diktsamlinger pleier jo å stues bort i en krok der de står og samler støv til neste Mammut-salg, hvis de tas inn i det hele tatt. Men etter oppmerksomheten den har fått er jeg spent på virkninga.

Jeg blir derfor veldig glad for kommentarer på denne posten.