Min klassereise – ovenfra og ned

Inspirert av Maddam vil jeg skrive litt om mitt perspektiv på sosiale klasser.

Oppvekst

Foreldrene mine gjorde klassereise den riktige veien; fra bønder og arbeidere til akademikere. Faren min er til og med prest og ble embedsmann (formelt sett utnevnt av kongen) da han begynte yrkeslivet. Det er ingen tvil om at jeg vokste opp i middelklassen. Jeg har to søstre, og begge har tatt lengre akademiske utdannelser. Den ene har en akademisk karriere, den andre i det private næringslivet.

Mine besteforeldre hadde ikke akademisk utdannelse og var ikke rike (men heller ikke fattige). Likevel leste de masse bøker, deltok i kulturlivet og var det jeg vil kalle opplyste mennesker (ja, jeg skjønner at det uttrykket avslører en viss overlegenhet). Nettopp denne kulturelle kapitalen tror jeg var nøkkelen til mine foreldres klassereise.

Mindreverdighetskompleks styrer kulturdebatt

«Kultureliten» er en myte som brukes for å hindre debatt. «Folk flest» er også en myte, og kanskje farligere, siden den holder folket nede. «Folk flest»-myten er populær fordi den oppvurderer smak, verdier og livsstil. Dennes mytens budskap er at det du gjør/mener/tenker er bra, fordi mange andre  gjør/mener/tenker det samme.

Jeg ble veldig tidlig immun mot dette budskapet. I drabantbyen der jeg tilbrakte de seks første skoleåra mine var familien min annerledes. Faren min var (og er) prest, og mens mine venners familier prioriterte å kjøpe ting, prioriterte foreldra mine opplevelser. Vi hadde ikke bedre råd enn de andre i området, kanskje dårligere, men den tydeligste forskjellen var prioriteringene.

Statistisk usynlig

Etter at jeg begynte å krysse av på at jeg er mann, slipper jeg heldigvis å føle at jeg lyver på akkurat det. Transfolk med andre kjønnsidentiteter enn mann eller kvinne har ikke den fordelen. Spørsmålet om kjønn er ofte ett av de første i en hver spørreundersøkelse, og ofte det som hindrer transfolk i å svare.

Det er et enormt gap mellom hvordan folk identifiserer seg selv og hvilken kategori man registreres i av offentlige instanser. Ta sysselsetting for eksempel: Valgalternativene inkluderer da gjerne både langtidssykemeldt, selvstendig næringsdrivende og arbeidsledig. Dersom statistikken skal være valid bør det være mulig å velge i alle fall to av alternativene. Skatteetaten anser meg først og fremst som næringsdrivende, mens NAV ser meg vekselsvis som langtidssykemeldt og arbeidsledig. Selv er jeg først og fremst forfatter med dårlige forutsetninger for å bli noe annet.

1. mai

Det er blitt første mai og jeg skulle for lengst vært i seng. I stedet vil jeg skrive mine tanker om arbeidernes dag. I morra skal jeg gå i tog under parolen «Kirka må si: JA til felles ekteskapslov». Den tilhører selvsagt Tromsø Kristelige Studentforbund, der jeg som kjent er leder.

Så, hvilket forhold har jeg til 1. mai?