Et drap i 1577

I 1577 kom Aslak Olsen Sukka i skade for å ta livet av sønnen på nabogården, Sjur Saksbjørnsen Bakka. Det var i alle fall ikke noe overlagt mord. Aslak ble dømt til å betale 32 riksdaler i bot til den dreptes far, Saksbjørn Nilsen Bakka. I Sukka-ætta finnes  forliksbrevet gjengitt.

aslak_oleson_sukka_large

Saksbjørn Nilsen må virkelig ha tilgitt Aslak, for Saksbjørns oldebarn, Bjørn Ingvarsen Eikeland, gifter seg med Aslaks barnebarn, Marit Larsdatter Sukka.

De er mine 7xtippoldeforeldre. Dette tilhører for meg den aller fjerneste delen av slekta, de som bodde i Rogaland (jeg forsøker å sette dem på kartet), og det ligger så langt tilbake i tid at vi ikke vet noe mer om Sjur. Et sted har jeg funnet opplyst at han var 25 år da han ble drept, men jeg har ikke funnet ut hvor den opplysninga kom fra.

Vold

De aller fleste vil være enige i at vold er en uting. Dem som syns vold er en fin måte å løse problemer på eller uttrykke sine meninger er rett og slett ikke intelligente nok til å løse saken verbalt.

Jeg er tilbake fra ferie uten internett og møtes av rapporter om folk som har blitt banka opp fordi de er homofile. Det var ikke det jeg tenkte at min første blogg-post etter ferien skulle handle om. Jeg forstår meg ikke på sånt. Vil heller ikke forstå hva som får noen til å gå løs på feststemte, glade mennesker. Hvis noe kan kalles satanisme så må det være det; å dyrke det onde gjennom å ødelegge det gode.

Samtidig kan man anta at dette er mennesker som har sittet ved et frokostbord eller lunsjbord og kommentert at det jammen er godt at han Kvarme sier i fra. Klart de homofile må helbredes. Om så med tvang. Jeg skal ikke gå så langt som å gi Kvarme og hans kompiser skylden for volden (selv om jeg har litt lyst), men det er på tide å tenke over hva man sier og hvilke konsekvenser det kan få.

Av og til blir jeg også så sint at jeg har lyst til å slå. En kvinnemishandler jeg møtte var veldig opptatt av denne lysten til å slå, som sannsynligvis alle mennesker har. Og dessuten tanken om at man har rett til å slå bare noe oppleves ille nok. Men det han ikke forstod var at samfunnet beskytter sine medlemmer ved å forby vold. Vold er nedbrytende for samfunnet. De fleste av oss har heldigvis lært å ikke slå, selv om vi har lyst. Noen lærer kanskje aldri? Er det kanskje dem som ikke har livets rett? Av og til virker ideen om å opprette et reservat for alle voldelige og kriminelle  personer med fri tilgang på våpen som en god ide.