Strikkende menn

Nå har jeg surfa innom mange strikkesider på jakt etter inspirasjon og tips. Ofte føler jeg meg fanga i en pastellfarga heteronormativ verden med innslag av duse jordfarger… Det trengs virkelig en kjønnsrevolusjon i strikkeverden – maken til kjønnskonservativ suppe har jeg ikke vært borti siden sist jeg var i en lekebutikk. Alle oppskrifter til klær for menn innledes med sånt som «dette burde du strikke til din utkårede». Og alle spørsmålene om hva som passer for små jenter eller gutter… Man kan få strikkefobi og kjønnsdysfori av mindre. Så jeg dro på leting etter underverdenen av mannlige strikkere. Og siden jeg ikke fant noe på norsk, vil jeg her dele noen av linkene jeg fant:

Men who knit – forum

Men’s knitting: is it the new yoga? – The Telegraph

Bros and Rows: The real history of men who knit – Huffington Post

The Panopticon – morsom og befriende lite heteronormativ blogg

Queer Joe’s knitting blog

Asplund knits – svensk-engelsk blog

Det ser ut til at mange mannlige strikkere får mye oppmerksomhet. Faktisk kan det minne litt om mannlige sykepleiere og menn med barnevogn – menn får masse ros for noe omtrent annenhver kvinne gjør som en selvfølge. Nok en urettferdig konsekvens av kjønnstodelinga, patriarkatet og heteronormativiteten. Men det er positivt at folk gjør opprør mot kjønnsgrensene. Det er bare slik vi kan få slutt på nevnte uhyrligheter.

Kjønnsrettferdighet nå! I anledning kvinnedagen

Jeg skrev tidligere en kort tekst på oppfordring fra Norges Kristelige Studentforbund om begrepet kjønnsrettferdighet. Men 200-300 ord var ikke nok, og i morgen feirer den internasjonale kvinnedagen 100 år.

«Kvinnedagen handler ikke om kvinner«, skriver Immanuel så glimrende på sin blogg. De fleste vil stusse over den overskriften, men går man til kjernen av dagens intensjon, ser man at det er helt riktig. Kvinnedagen er til for å kjempe mot kjønnsurettferdighet. Den ble etablert på et tidspunkt da man i vesten var overbevist om at det bare fantes to kjønn; menn og kvinner.

Om kvinnedagens historie

Kvinneidentitet med revolusjonært potensiale

Immanuel skriver om at det er morsdag i Sverige i dag og filosoferer over tendensen til å skylde alt på mor når barnet ikke lykkes i å følge normen på alle vis. Han konkluderer slik:

Det är nästan så jag vill vara kvinna i ren protest, men jag antar att jag får nöja mig med att infiltrera patriarkatet för att störta det inifrån.

Det var jo en av mine siste rettferdiggjøringer overfor meg selv for ikke å erklære meg som trans: At det er mer kjønnsrevolusjonært potensiale i kvinneidentitet. Jeg så at jeg overhodet ikke oppfylte forventningene til å være kvinne og anså det som et feministisk statement å undertrykke meg selv for å kunne fortsette med det. Som mann sliter jeg med at jeg i mange sammenhenger er skremmende gjennomsnittlig.

Jeg forsøkte virkelig å være kvinne i ren protest, men det fungerte ikke. Så spørs det om en marginal posisjon som trans vil ha tilsvarende endringspotensiale overfor menn flest. Jeg tviler, men lover å gjøre mitt ytterste.