Innlegg tagget ‘kjønnsbekreftende operasjon’

Det har altså gått et tiår siden jeg kvitta meg med puppene. Jeg har aldri angra, selv om dette er den mest drastiske delen av min kjønnsbekreftelse. Det løste ikke alle problemer, livskvaliteten skjøt ikke i været, men det hjalp på veldig mye. Nå føler jeg i alle fall at dette er min kropp.

Jeg betalte for underet selv. Der forsvant arven fra min (konservative) farmor, mens mine søstre brukte den som egenkapital for boligkjøp. Puppefjerninga (mastektomi) burde vært dekka av staten, men siden jeg fikk avslag på Riksen, måtte jeg ordne det hos en privat kirurg. Det var (og er vel fortsatt?) ei juridisk gråsone, siden Riksen har behandlingsmonopol. Derfor opplyser jeg ikke om kirurgens navn eller institusjon.

Jeg ble veldig fornøyd. Arrene er ikke særlig diskrete, fordi det var mye å fjerne. Du kommer neppe til å se min overkropp i en bildekavalkade av de beste resultatene. Til mitt bruk fungerer det fint. Jeg har ingen modellambisjoner, men synes det er fint å kunne ta av seg T-skjorta i sola uten å skape oppstandelse. Det er også befriende å ikke måtte gå med en såkalt binder som presser puppene flate. Det ble veldig varmt og ubehagelig i lengden.

Jeg hadde ikke spesielt sterk dysfori knyttet til puppene. De var bare i veien for å bli sett som den mannen jeg er, og de hadde oppfylt sin rolle som mat for en baby. Jeg så ingen grunn til å beholde dem, rett og slett.

Operasjonen var uproblematisk og jeg hadde ikke en gang smerter etterpå (det har de fleste). Jeg mista følelsen i store deler av brystkassa etterpå, men det var ikke noe stort tap for meg. Etter 10 år er mesteparten av følelsen tilbake. Fortsatt kan man se skyggen av hvor puppene hang når jeg har fått farge av sola. Det er litt sjenerende, ser ganske latterlig ut, men kunne sikkert vært fiksa med mer systematisk soling.

Jeg opplevde det som en befrielse å bli kvitt dem, og er glad for å kunne feire 10 puppefrie år!

I mars lanseres min andre diktsamling, Frikar. Jeg gleder meg vilt! Det sies at den andre boka er vanskelig å skrive, og mange har bare ei bok i seg. Frikar beviser at jeg er forfatter på ordentlig. Så snart jeg innså at jeg ikke trengte å komme med noe revolusjonerende nytt, var den heller ikke så vanskelig å skrive. Jeg fortsatte på mange måter der jeg slapp i Framandkar. Det blir spennende å se hvordan den blir mottatt!

Jeg så aldri for meg at bok nummer to også skulle være en diktsamling, selv om jeg for lengst har innsett at jeg først og fremst er poet; det er poesi jeg har størst talent for og det jeg liker best. Lenge har jeg planlagt og skrevet på både krim, erotiske noveller og barnebøker. Siden jeg nå har fått meg en privat konsulent og medforfatter på kriminalromanen, ser jeg lyst på framtida for alle disse prosjektene. Likevel tør jeg ikke love at ikke tredje bok også blir en diktsamling.

(mer…)