Luna av Julia Anne Peters

Nydelig bok! Det er lenge siden jeg har lest en roman med så vakkert språk. Den er så morsom at jeg måtte le høyt, så spennende at jeg leste den ut på noen timer; leste mens jeg ventet på bussen og hele veien hjem. Og innimellom ganske trist.
Den handler om Luna som er født med guttekropp og går siste året på high school når hun begynner prosessen, men mest handler den om søsteren og hvordan hun takler det. Jeg er ganske ambivalent på en måte, fordi jeg ikke kunne identifisere meg med Luna og heller ikke med søsteren. Samtidig var det en del veldig gjenkjennbart i begynnelsen.
Boka fikk meg til å innse at noen må skrive om det å være FTM og jeg tror kanskje at det må bli meg. Hvis jeg klarer å skrive en roman. Det får i såfall bli neste prosjekt, etter diktsamlingen jeg holder på med.
Når det gjelder Luna må det nevnes at den har et veldig svakt punkt, spesielt kapittel 24. Der går det for fort og virker ikke helt troverdig. Det er synd når resten er så bra som det er.
Dette er egentlig en ungdomsroman og den fikk meg til å tenke på den ungdomsromanen (uten om Elin Brodins bøker) som gjorde sterkest inntrykk på meg da jeg var yngre; Svart cayal av Per Knutsen, om en homofil gutt. Tror jeg må lese den på nytt.