Kameler på mediasirkus

Det aner meg at jeg har sagt at jeg aldri ville stille opp på noe direktesendt TV-program før kl. 12.00… I så fall blir jeg nå nødt til å ete i meg de orda. Og jeg har vel også uttalt meg mindre positivt om Se&Hør. Det ser ut til at jeg må ete i meg det også, selv om det ikke er helt sikkert ennå. Venner av meg har vært bekymra for at nevnte medium skulle klare å lage sosialpornografi av meg, men det tror jeg blir veldig vanskelig, i alle fall når jeg ikke vil og krever sitat-sjekk.

Så langt har bokutgivelsen fått meg til å svelge flere kameler enn det å bli forelder gjorde. Det illustrerer vel at bøker ligner barn. Man slipper dem ut i verden og har liten kontroll over hva som skjer med dem. Og alle forutinntatte holdninger om forfatterskap/foreldreskap må revurderes.

Det er verdt å merke seg at de fleste medier som har kontakta meg så langt ikke pleier å intervjue dikt-debutanter, knapt nok forfattere generelt. Jeg er klar over at jeg til en viss grad har lagt opp til det og godtar det. Og det er kult å være den første/årets eneste o.s.v. Jeg håper bare at dikta også vil bli lest som litteratur og at de tåler det. Foreløpig har ingen fått boka, så det er vel ikke så rart at henvendelsene så langt er veldig person-fokuserte.

Forsidestoff

Ja, i går var jeg i avisa Tromsø, i dag i VG. Jeg må bare konkludere med at det skjer åpenbart veldig lite her i byen nå jeg havner på forsida av lokalavisa. Og det å ramse opp gamle navn; hva i all verden skal det være godt for? Jeg syns det er på linje med å trekke fram hvor gammelordføreren var da han slutta med bleier, men journalistene syns visst det er viktig informasjon…
For ikke å snakke om dårlig språkføring, trykkleifer og annen feilinformasjon. Littegrann frustrert nå. Samtidig er det jo hyggelig når folk sier at jeg er tøff og har sett meg i avisa Og så ble det bra bilder. Kanskje er det noen som blir litt opplyst eller kjenner seg litt igjen som leser det, og da har det jo vært verdt det.