«Skal du bli seksuell flyktning nå da?» spurte kompisen min da jeg fortalte at jeg flytter til Oslo i januar. Men, nei, det er ikke som homse jeg føler størst behov for å forlate Tromsø til fordel for hovedstaden.
Derimot er det som litteraturviter og forfatter behovet melder seg. Det finnes kanskje to jobber for sånne som meg her i Tromsø, utenfor Universitetet. De jobbene har jeg så langt ikke fått. I Oslo er det i alle fall flere jobber, men også flere om beinet. Såvidt jeg har skjønt dreier dessuten alt seg om å kjenne de riktige menneskene i Oslo, noe jeg tviler på om jeg gjør.
Likevel tror jeg altså at sjansen for å få en jobb jeg egner meg til er større i Oslo. Jeg tror jeg har riktig bakgrunn, de riktige egenskapene og dessuten har fått såpass oppmerksomhet at jeg ikke er helt ukjent for alle.
Jeg skulle ønske Tromsø kommune anså kulturpolitikk som annet enn et fint ord Les videre