Når homorettigheter blir storpolitikk

Av og til kan det være vanskelig å vite hvilken fot man skal stå på. Det hender nemlig at ens egen retorikk blir misbrukt. To eksempler: Iran og Israel.

Therans transseksuelle mænd

heter en artikkel i siste Le Monde Diplomatique. De som er kjent med publikasjonen vil vite at nivået generelt sett er høyt. Det var derfor med stor forventning jeg begynte å lese.

Det som møtte meg var dessverre noe helt annet enn det overskriften skulle tilsi. Med unntak av litt sammenblanding mellom transkjønna («transseksuelle») og transvestitter («drags») i innledninga, var det en innsiktsfull artikkel som ga svar på en del spørsmål om transkjønna kvinners situasjon i Iran. Det stod ikke ett ord om transkjønna menn.
Og artikkelen fikk meg til å lure på hvordan homofile transkjønna blir sett på i Iran. Vi finnes jo heller ikke, selv ikke her i vesten i særlig grad. Nylig hørte jeg at utredninga i Frankrike krever at man er heterofil og ikke har barn. Mange transkjønna får ingen hjelp og lever på gata.

Hadde det vært VG ville jeg nok bare sukka oppgitt, men av LMD forventer man som nevnt et høyt nivå. Derfor var skuffelsen desto større. Det er ikke uvanlig at media blander sammen transkjønna og transvestitter. Og trankjønna menn er usynlige, på godt og ondt. Det er jeg så inni hampen lei av! Hei! Vi fins vi også!