Mandag 4. januar intervjues jeg direkte på RadiOrakel (fm.99.3) mellom klokka 17.00 og 18.00.
I den forbindelse fant jeg ut at det var på tide å skrive litt mer om meg selv på sida Om meg.
Mandag 4. januar intervjues jeg direkte på RadiOrakel (fm.99.3) mellom klokka 17.00 og 18.00.
I den forbindelse fant jeg ut at det var på tide å skrive litt mer om meg selv på sida Om meg.
Dagbladets Magasinet hadde nylig en sak om hvor forfattere skriver. Og sia de ikke intervjua meg i sakens anledning får jeg gjøre det selv:
Tarald Stein (30)
Aktuell: Diktsamlinga Framandkar.
Skriver: På kafe, for tida på café Flyt. Framandkar ble derimot til på kaféene Sånn og Circa.
Hva handler boka om?
Transseksualisme. Å ha en kropp som lyver om hvem man er.
Hvorfor skriver du på Flyt?
Kanal 24 hadde intervju med meg på Nyhetspuls17 den 7. april. Jeg ble ganske overraska over hvor mye jeg fikk prate om boka. Intervjuet ble gjort av Thomas Alsaker, som har vært så snill å sende det til meg, slik at jeg kan gjøre det tilgjengelig her.
Hør intervjuet på MySpace
Ukeavisa Dag og Tid har et to-siders intervju med meg i utgaven som kom fredag (11.04.08). Intervjuet ligger dessverre ikke på nett. Som nevnt fikk jeg heldigvis en del andre spørsmål enn av media ellers, noe jeg satte stor pris på. De har riktignok klart å få det til at jeg blei født i 1978, men det gjør meg ingenting.
Et lite utdrag fra begynnelsen av intervjuet:
Ved lunsjtider måndag er kafeen i Kunstnernes
hus fylt opp av dresskledde menn, men ved
eit bord nedst i salen sit ein mann for seg sjølv –
kortvaksen – utan skjeggvekst, men med litt
raudfarge i luggen. På bordet framfor seg har
han den vesle diktsamlinga. Røysta er verken
maskulin eller feminin, men ein stad midt imellom.
Han helsar hjarteleg, men det er vanskeleg å
plassera blandingsdialekten.
Jeg skal få lagt ut bildet etter hvert.
Nytt nummer av Cupido er på vei til en kiosk nær deg, hvis det ikke står i hyllene allerede. Under tittelen «Dikt fra en «fremmed»» intrvjues jeg over fire sider (to sider intervju, en side bilde og en side dikt), og overraskende mye om boka mi og skriving generelt. Jeg syns bladet fortjener honnør for det. Det er et grundig og skikkelig intervju, og mye bedre enn de som har stått på trykk i avisene. Så vidt jeg vet har de aldri tidligere intervjua en diktdebutant, kanskje ingen poeter overhodet.
I tillegg har jeg ei novelle på trykk i dette nummeret, «Mellom blokkene», en av de bedre og mest utfordrende jeg har skrevet. Regn med å bli opphissa, uansett preferanser.
Det finnes altså minst to gode grunner til å kjøpe dette nummeret av Cupido. I tillegg er det mye pent å se på og spennende lesestoff ellers også. Anbefales!
Det kan åpenbart gå bra selv om man ikke ber om sitatsjekk. Intervjuet med magasinet på nett var veldig hyggelig og har resultert i en grundig sak med video av meg som leser dikt. I tillegg har bloggen satt ny leser-rekord, med over 700 besøkende samme dag som saken ble publisert. Det syns jeg er litt gøy. For selv om jeg er relativt komfortabel med å bli intervjua er det alltid rart å lese hvordan andre framstiller meg. Jeg vil mye heller framstille meg selv i skrift, og det er nok en av grunnene til at jeg skriver.
Syns saken i avisa Nordlys ble veldig bra. Og denne gangen var jeg litt mer forberedt på forsida. Det eneste er at jeg ikke liker bildet de valgte til forsida, men det er nå så. Bildet inni var ok.
Her er saken på nett
Blei nettopp intervjua til spalta «Mine favoritter» i Dagbladet og framstod sikkert som en skikkelig klysete mannssjåvinist. Vel, vel. Noen må vel gjøre det også og forandring fryder. Jeg glemte selvsagt å spørre når det kommer på trykk, men det foresvever meg at den spalta hører til i Magasinet? Det er visst ikke så ofte jeg leser Dagbladet. Så hvis noen skulle få øye på spalta blir jeg glad hvis de gir meg beskjed, gjerne med en kommentar her.
Det aner meg at jeg har sagt at jeg aldri ville stille opp på noe direktesendt TV-program før kl. 12.00… I så fall blir jeg nå nødt til å ete i meg de orda. Og jeg har vel også uttalt meg mindre positivt om Se&Hør. Det ser ut til at jeg må ete i meg det også, selv om det ikke er helt sikkert ennå. Venner av meg har vært bekymra for at nevnte medium skulle klare å lage sosialpornografi av meg, men det tror jeg blir veldig vanskelig, i alle fall når jeg ikke vil og krever sitat-sjekk.
Så langt har bokutgivelsen fått meg til å svelge flere kameler enn det å bli forelder gjorde. Det illustrerer vel at bøker ligner barn. Man slipper dem ut i verden og har liten kontroll over hva som skjer med dem. Og alle forutinntatte holdninger om forfatterskap/foreldreskap må revurderes.
Det er verdt å merke seg at de fleste medier som har kontakta meg så langt ikke pleier å intervjue dikt-debutanter, knapt nok forfattere generelt. Jeg er klar over at jeg til en viss grad har lagt opp til det og godtar det. Og det er kult å være den første/årets eneste o.s.v. Jeg håper bare at dikta også vil bli lest som litteratur og at de tåler det. Foreløpig har ingen fått boka, så det er vel ikke så rart at henvendelsene så langt er veldig person-fokuserte.
I løpet av den siste tida har jeg blitt intervjua av to ulike magasiner. Ingen av dem er utprega litterære og i alle fall det ene har neppe hatt noe intervju med en dikt-debutant før, sannsynligvis ikke med noen poet i det hele tatt.
Selv om jeg setter stor pris på litteratur og litterære arrangementer o.s.v., er jeg svært glad for å nå ut over den lille delen av befolkninga som vanligvis leser dikt. At jeg bruker meg selv, mine erfaringer og prøver å formulere meg mindre teoretisk for å oppnå det, ser jeg som ganske selvsagt når målet er at dikta blir lest, boka kjøpt og holdninger endra.
Jeg håper blant anna at boka kan bidra til å øke forståelsen for mangfold på flere felt:
Hva slags publikasjoner som har intervjua meg skal forbli en hemmelighet noen dager til.