Transgender Day of Remembrance i Bergen – rapport

På torsdag var det altså Transgender Day of Remembrance (TGDR). Jeg var invitert til å holde foredrag i regi av Uglez i Bergen.

Først kom det ei dame fra politiet som snakka om voldsstatistikk generelt og ikke hadde den ringeste transkompetanse. Det var tørt og frustrerende.

Så var det min tur. Etter den begynnelsen var det kanskje ikke så rart at mitt foredrag falt i smak. Det er nok ikke så mange som kan bruke orda «fitte» og «narrasjonsteori» i samme foredrag. Folk lo på de tiltenkte plassene og jeg fikk en del spørsmål etterpå. Jeg drister meg til å kalle det en suksess, selv om det ikke var så mange tilhørere. Arrangørene var i alle fall fornøyd med foredraget mitt.

Her følger en liten del av det jeg snakka om:

Les videre

Hatvold

hatvold

Jeg har aldri følt meg i risikosonen for vold av noe slag. Den gang jeg gikk rundt i skjørt og høye hæler var jeg aldri redd for å bli voldtatt. De fleste kvinner er på ett eller annet tidspunkt redd for det. Det finnes situasjoner der det er en reell frykt, kanskje til og med sunt å være redd. Redsel får kroppen til å være på vakt, skjerper sansene. Jeg vet ikke om jeg bare var naiv og dum eller om jeg alltid har hatt grunn til å føle meg trygg.

Ingenting i livet så langt har lært meg at jeg har grunn til å være redd for andre enn meg selv. Jeg har surfa gjennom livet uten å oppleve fysiske (inkl. seksuelle) overgrep. Jeg er priviligert.

Og så leser jeg at vold mot homser og lesber brer om seg. At det å gå hånd i hånd med en kjæreste kan virke provoserende. Folk blir spurt om de er homofile, for så å bli slått ned og mishandla. Jeg ikke bare leser om det – det hender venner og bekjente av meg forteller at de har opplevd det selv. Kan jeg fortsette å leve i min lille boble av trygghet når jeg får så tydelige bevis på at den er en illusjon? Les videre

17. mai IDAHO – Homofobi

I resten av verden er 17. mai International Day Against Homophobia. I Norge er det en festdag for unger, is, korpsmusikk og nasjonale klisjeer. Også kjent som nasjonaldagen. Jeg har meget ambivalente følelser for nasjonen og dens dag. At vi tilfeldigvis bor i et land med oljeforekomster langs kysten, i en verdensdel som systematisk har utnytta resten av verden og har en regjering som nekter å dele annet enn smuler av vår rikdom med resten av verden, er etter mitt syn ingenting å være stolt av. Den ene gangen jeg har holdt 17.mai-appell var det internasjonal solidaritet som var temaet. Les videre

Vold

De aller fleste vil være enige i at vold er en uting. Dem som syns vold er en fin måte å løse problemer på eller uttrykke sine meninger er rett og slett ikke intelligente nok til å løse saken verbalt.

Jeg er tilbake fra ferie uten internett og møtes av rapporter om folk som har blitt banka opp fordi de er homofile. Det var ikke det jeg tenkte at min første blogg-post etter ferien skulle handle om. Jeg forstår meg ikke på sånt. Vil heller ikke forstå hva som får noen til å gå løs på feststemte, glade mennesker. Hvis noe kan kalles satanisme så må det være det; å dyrke det onde gjennom å ødelegge det gode.

Samtidig kan man anta at dette er mennesker som har sittet ved et frokostbord eller lunsjbord og kommentert at det jammen er godt at han Kvarme sier i fra. Klart de homofile må helbredes. Om så med tvang. Jeg skal ikke gå så langt som å gi Kvarme og hans kompiser skylden for volden (selv om jeg har litt lyst), men det er på tide å tenke over hva man sier og hvilke konsekvenser det kan få.

Av og til blir jeg også så sint at jeg har lyst til å slå. En kvinnemishandler jeg møtte var veldig opptatt av denne lysten til å slå, som sannsynligvis alle mennesker har. Og dessuten tanken om at man har rett til å slå bare noe oppleves ille nok. Men det han ikke forstod var at samfunnet beskytter sine medlemmer ved å forby vold. Vold er nedbrytende for samfunnet. De fleste av oss har heldigvis lært å ikke slå, selv om vi har lyst. Noen lærer kanskje aldri? Er det kanskje dem som ikke har livets rett? Av og til virker ideen om å opprette et reservat for alle voldelige og kriminelle  personer med fri tilgang på våpen som en god ide.